Sandalsand >>
Radio i Norge er 100 år! Utforsk utviklingen fra 1925 til i dag – fra FM og NRK til lokalradio, DAB+ og moderne podkaster.
I 2025 er det nøyaktig hundre år siden de første faste radiosendingene gikk på lufta i Norge. Radioen har gjennom et århundre vært en sentral formidler av nyheter, kultur, musikk og samfunnsdebatt, og har utviklet seg fra et eksklusivt teknologisk eksperiment til et mangfoldig og digitalt medietilbud. Her følger historien om radioens reise i Norge – fra pionertiden på 1920-tallet til dagens digitale radiolandskap.
Pionerårene: Prøvesendinger og Kringkastingsselskapet
De første norske radiosendingene fant sted allerede i 1923, da Telegrafstyret startet prøvesendinger fra Oslo. Interessen for det nye mediet var stor, og allerede tidlig på 1920-tallet hadde rundt 20 000 radioamatører bestilt deler for å bygge egne mottakere. 12. februar 1920 ble radio demonstrert offentlig for første gang i Norge, med de berømte ordene «Hallo hallo!» sendt fra Akershus festning.
Det var imidlertid først 29. april 1925 at faste, daglige radiosendinger startet, da det private Kringkastingsselskapet A/S fikk konsesjon for Østlandet. Selskapet holdt til i Oslo sentrum og tilbød et program bestående av musikk, opplesninger, dramatiseringer, nyheter og værmeldinger. Radiosendingene fikk raskt stor betydning, både som underholdning og som informasjonskanal, selv om det i starten var få som hadde tilgang til radioapparater.
LES MER: De virkelige pionerer
To 14 år gamle gutter i Drammen, Birger Holth og Gunnar Bergstrand, bygde tidlig på 1920-tallet egne radioapparater og sendere. De begynte med krystallmottakere og gikk senere over til å bygge avanserte lampemottakere og sendere. I juletider 1922 startet de kringkasting fra sin egen sender – Drammens Radio – og sendte programmer med musikk, reportasjer og tidssignaler, ofte med skolekamerater som medvirkende. Prosjektet fikk lokal oppmerksomhet og ble annonsert i Drammens Tidende. Imidlertid grep Telegrafstyret inn i 1924 og konfiskerte senderen, da staten hadde enerett på radiosendinger. Hendelsen ble omtalt med både alvor og humor i pressen, som pekte på kontrasten mellom de driftige skoleguttene i Drammen og de trege, offisielle planene for rikskringkasting i Kristiania. (Kilde: Kringkastingens tekniske historie, 1999)
Fra private initiativ til statlig monopol
På midten av 1920-tallet ble det etablert flere private kringkastingsselskaper i norske byer som Bergen (1925), Ålesund (1926) og Tromsø (1927). Disse drev ofte med begrensede økonomiske midler og fokuserte på lokal underholdning. Det vokste frem en debatt om radioens rolle og samfunnsansvar. Mange mente at kringkastingen burde være en offentlig tjeneste, ikke minst for å sikre et bredt tilbud også utenfor de store byene. Kunstnerorganisasjoner, skoleverket og målbevegelsen kritiserte de private aktørene for å satse for ensidig på underholdning.
Stortingsvedtaket i januar 1933 om opprettelsen av Norsk rikskringkasting (NRK) var et direkte svar på denne debatten. Kirke- og undervisningsminister Knut Liestøl konstruerte navnet, inspirert av BBCs modell for «public service». Statens kjøp av alle private kringkastingsselskaper sikret et nasjonalt nettverk med sendinger fra kl. 10.00 til 22.45, inkludert pedagogiske programmer som Skolekringkastingen. Dette markerte starten på et statlig kringkastingsmonopol, med mål om å drive allmennkringkasting og «public service» for hele befolkningen. NRK utvidet raskt dekningen og programtilbudet, og radioen ble et samlende nasjonalt medium.
Radio under krigen: Motstand og propaganda
Under andre verdenskrig ble radioen et viktig redskap både for okkupasjonsmakten og for motstandsbevegelsen. Vidkun Quislings forsøksvise statskupp over radio om morgenen 9. april 1940 er godt kjent. Tyskerne tok rask kontroll over NRK og brukte kanalen til propaganda, samtidig som de beslagla nesten en halv million radioapparater for å hindre folk i å lytte til sendinger fra utlandet.
Likevel klarte mange å skjule radioer eller bygge nye skjulte krystallmottakere, og lytte til de populære «Dette er London»-sendingene fra BBC, hvor nordmenn i eksil, som Toralv Øksnevad, holdt folket oppdatert om krigens gang.
NRKs sendinger fra London og Boston ble koordinert av eksilnordmenn som Gunnar Nygård («stemmen fra Boston») og Arnold Ræstad. Disse inkluderte kodede meldinger til motstandsbevegelsen, slik som frasen «Det er nå tid for å tenne julelys» som signaliserte alliert invasjonsberedskap. Tyskerne brukte NRKs Oslo-studio til å sende antisemittisk propaganda, blant annet gjennom programmet Jødeproblemet og løsningen.
Etterkrigstiden: Fra monopol til mangfold
NRKs monopol varte i flere tiår, men fra 1970-tallet begynte endringene. Stortinget åpnet for begrensede konsesjoner til studentradioer og andre små aktører fra 1971, slik som Bergens Studentradio og Radio Nova i Oslo. På 1980-tallet startet de første lokalradioene sine sendinger. Den store kringkastingsreformen kom i 1981, da Willoch-regjeringen innførte et system med prøvekonsesjoner for lokalradio, og NRK mistet sitt monopol.
På 1990-tallet kom de første riksdekkende kommersielle kanalene, med P4 i 1993 og Kanal 24 (senere Radio Norge) i 2004. Samtidig vokste nisjestasjoner som Radio Rox (rock) og Radio Latin-Amerika frem som svar på et mangfoldig lytterpublikum. I dag finnes det rundt 130 lokalradiostasjoner i Norge, i tillegg til de nasjonale aktørene NRK, P4 og Bauer Media.
Digitalisering og nye lyttevaner
Norge har vært i front når det gjelder å ta i bruk ny radioteknologi. Allerede i 1995 startet NRK verdens første heldigitale DAB-kanal, NRK Klassisk. Innføringen av digital radio har åpnet for et langt større kanaltilbud og bedre lydkvalitet, og i 2017 ble FM-nettet for riksdekkende radio stengt til fordel for DAB+.
Samtidig har podkaster og strømming blitt en viktig del av radiomediet, og norske radiokanaler har vært raske til å ta i bruk nye plattformer og måleteknologier. Radioen har dermed beholdt sin relevans, selv i en tid preget av mediemangfold og digitalisering.
Podkaster som Heia fotball! og Abels tårn revolusjonerte lyttevaner, med nedlastingsmuligheter og tematiske dybdediskusjoner.
Ifølge SSBs Norsk mediebarometer for 2024 lyttet 43 prosent av befolkningen til radio i løpet av en dag, mens tallet for podkast er 18 prosent. I 1991 var tallet for daglige radiolyttere 71 prosent.
100 år med radio: Fra «Hallo hallo!» til podkast
I dag, hundre år etter de første faste radiosendingene, er radio fortsatt en viktig del av nordmenns hverdag. Radioen har vært med på å forme det norske samfunnet, både som informasjonskilde, kulturbærer og debattarena. Fra de første prøvende ordene i 1925 til dagens digitale radiotilbud og podkaster, har radioen vist en unik evne til å forandre seg i takt med tiden – og til å samle folk, uansett hvor i landet de bor.
Radioens historie i Norge er en fortelling om teknologisk nysgjerrighet, samfunnsengasjement og evnen til å tilpasse seg nye tider. Når vi markerer 100-årsjubileet, feirer vi ikke bare et medium, men også en viktig del av vår felles kulturarv.
Radioens evne til å tilpasse seg har sikret dens relevans. Under pandemien i 2020 økte lyttertallene med 15 %, da folk søkte nyheter og fellesskap. Samtidig har kommersielle aktører som Bauer Media (eier av P6–P9) utfordret NRKs dominans med målgruppespesifikke kanaler.
Kulturministeren uttalte i 2024 at radioen fortsatt er «en livsnerve i norsk mediehverdag», ikke minst fordi den når utenom sosiale algoritmer. Med ny teknologi som kunstig intelligens for lydredigering og personaliserte strømmetjenester, står radioen overfor sitt neste hundreår som en hybrid av tradisjon og innovasjon.
Sluttord
Sandalsand har levd noen år, og vokste opp med Barnetimen for de minste, Nitimen, og Radioteateret. Selv i dag lytter jeg til direktesendt radio hver morgen. Jeg abonnerer på og lytter til podkaster som enten har vært formidlet over radio tidligere, eller som sendes utelukkende som podkast.
Bildet innledningsvis i denne artikkelen om radio i Norge viser et radioapparat på et kjøkkenbord. Det er fra arbeiderboligen som inngår i Hermetikkmuseet/Iddis i Stavanger. Innredningen er fra den gang folket samlet seg om radioen. Det besynderlige er at radiosendinger fremdeles består, om enn radioapparatet i seg selv har gått gjennom en enorm forvandling.
Akkurat dette apparatet er en Kurér Transi fra Radionette. Den ble levert i flere farger, ikke bare rød. Modellen ble produsert i perioden 1958-1962 og prisen var kr 458.
Illustrasjonene antyder at vi har hatt en omfattende produksjon av radioapparater i Norge, fra små og store produsenter. En ting er Radionette med de Kurér– og Menuett-modellene som er avbildet ovenfor. En annen kjent produsent og modell er Tandberg med Sølvsuper. Det får være en annen historie.
Les mer
Her er noen nettsider å lete i for mer stoff om radio i Norge: NDLA, Kampanje, DigitaltMuseum, Norsk Radiohistorisk Forening, NRKs historiegruppe på Facebook, SSB, SNL og Wikipedia. Les om produksjon av apparater hos Vitensenteret i Trondheim (pdf).
Sandalsand har flere artikler knyttet til Kultur i Norge. Se blant annet et oppslag fra Omvisning hos NRK på Marienlyst. Les også artikkelserien på fire som tar for seg utviklingen innen telefoni, televisjon, aviser og post.