Sandalsand Global >>
Vi skal nå oppsøke 22. juli-senteret. Det er et læringssenter som skal formidle minner og kunnskap om terrorangrepene i Regjeringskvartalet i Oslo og på AUFs sommerleir på Utøya 22. juli 2011. Senteret er ikke bare viktig og nødvendig, det er også veldig godt.
Denne artikkelen ble skrevet etter et besøk i 2019. Den gang lå museet i Akersgata. I ettertid er museet flyttet til Teatergata 10. Artikkelen er ikke oppdatert til å reflektere flyttingen.
Bakgrunnen
Klokka 1525 på ettermiddagen den 22. juli 2011 eksploderte en bombe i en hvit varebil tett inn til Regjeringsbygningen. Åtte personer døde og ni ble alvorlig skadet som følge av eksplosjonen. Det oppstod umiddelbart store skader på de nærliggende bygningene i Grubbegatas trange gaterom.
Knappe to timer senere startet en regulær massakre på Utøya i Tyrifjorden, på AUFs sommerleir. 564 personer, hovedsakelig ungdommer, befant seg på øya. 69 ble skutt og drept, eller døde av følgeskader. 33 ble fysisk skadet og mange hundre, for ikke å si tusener, ble påført psykiske lidelser.
En enslig mann, Anders Behring Breivik, stod bak begge ugjerningene. Med utgangspunkt i en ekstrem høyreideologi ønsket han å slå til mot både statsmakt og den framvoksende politikergenerasjon i Arbeiderbevegelsen. Selv sitter han nå bak lås og slå etter å ha mottatt lovens strengeste straff, varebilen er utbrent og står på utstilling, og AUFs årlige sommerleirer på Utøya er gjenopptatt. Udåden kan framstå som et heller mislykket forsøk på å skade nasjonen.
Likevel resulterte terrorhandlingene i en nasjonalt traume som fremdeles henger over oss. Dessuten vil lidelsene og angsten hos de som ble direkte og indirekte utsatt for massemorderens handlinger, forfølge dem i mange år enda.
Derfor er det på sin plass å ha et nasjonalt senter. Det skal minne oss om hva som skjedde, og hvorfor. Det skal gi oss grunnlag for en debatt om hvilket samfunn vi vil ha, og hvordan det skal utvikles videre. Dessuten skal det også minne oss om at ingen ekstremist skal få komme mellom oss og hensynet til en fredelig utvikling av vårt land. Et land preget av åpenhet, toleranse og fri meningsutveksling.
Inntrykkene utenfor senteret
Senteret ligger for tiden i Regjeringsbygningen. Den beste siden å komme inn til senteret på, er fra Akersgata. Enn så lenge kommer man inn også fra Grubbegata på andre siden av høyblokken, men senteret vil uansett flytte på seg når hele kvartalet skal fornyes.
Ved Akersgata, nær Finansdepartementets kraftfulle bygning og over veien fra Schibstedkvartalet, står det en monter med dagens avis. VG sin utgave fra 22. juli henger fremdeles bak glassveggen. Glasset er delvis splintret, og framtrer nå som et kunstnerisk minnesmerke i seg selv.
Vi fortsetter over Johan Nygaardsvolds plass og bort til alleen, den som fører inn til Regjeringsbygningen i Akersgata 42. Her finner vi oppsatt en stor glasstavle. Den ble avduket 22. juli 2018 og har inngravert navnene til alle de 77 som mistet livet under terrorhandlingene denne dagen. I flere felt i bakken finner vi nedfelt en mengde glassbiter. De skal minne oss om alt det knuste glasset som preget regjeringskvartalet etter at bilbomben gikk av.
Resepsjonsområdet
Resepsjonsområdet i høyblokken er nå helt åpent og fungerer som en tørrskodd passasje mellom gateløpene på begge sider. Dører, vindusrester og interiør er fjernet helt. Det virker eiendommelig at her var det en gang hundrevis av ansatte som hver dag kom og gikk på jobb, eller som skulle på møter i etasjene over. 20 år før udåden var jeg en av dem som hadde sin arbeidsplass nettopp her i høyblokken.
Senteret
Senteret har sin inngang ved siden av. Entreen er gratis. Selve utstillingen ligger inne i det som var kantinen. I dag framstår den som et råbygg, presist tilpasset det budskap senteret ønsker å fremme. Den nakne sannhet. Der er ikke mange gjenstander, for utstillingen legger stor vekt på å presentere tidslinjen denne dagen, i tekst og bilder. Midt på gulvet står imidlertid det utbrente og ødelagte chassiset til varebilen som ble sprengt like utenfor kantinebygningen.
Jeg anbefaler alle å se videoen fra de minuttene der varebilen kjører inn og parkerer, gjerningsmannen stiger ut og går hastig bort, og til eksplosjonen skjer. Kikk så ut av vinduet mot det stedet bilen ble parkert. Det er ikke mer enn tre-fire meter unna. Det meste av sprengkraften ble kanalisert nedover.
På veggen henger et bilde fra den gang det var kantinedrift her. Jeg kjenner meg igjen, selv om bildet var tatt noen år før jeg selv inntok mine lunsjer her.
I et lite tilstøtende rom står noen enkle trebenker. På veggen vises videoer med intervjuer av vitner fra regjeringskvartalet og av ungdom som var på Utøya. Det er gripende beretninger vi får høre.
Siste del av utstillingen består i bøker og publikasjoner, samt bevismateriale fra rettssaken. Et svært fotografi viser rosehavet foran domkirken.
En annen del av senteret, der hvor det en gang var store møterom, fungerer for tiden som utstillingslokale for planer for det nye Regjeringskvartalet, og dessuten som et rom hvor barn kan tegne og lese om alt det de har fått med seg gjennom vandringen i 22. juli-senteret.
Her er bilder fra mitt besøk i februar 2019:
Praktisk informasjon
Senteret hadde siden åpningen i 2015 tilhold i Akersgata 42, i den tilstøtende bygningen til høyblokken som kalles Regjeringsbygningen. På grunn av rehabiliteringen av Regjeringskvartalet ble senteret i desember 2019 stengt med tanke på flytting til midlertidige lokaler i Teatergata 10. Det er der du må gå nå, og det er ikke langt unna.
Les mer på senterets nettside. Den er utmerket.
Finn andre artikler fra Oslo her på Sandalsand.
