6. februar er samenes nasjonaldag

Sist endret 05.02.2022 | Publisert 06.02.2021Kultur |

Anslått lesetid:

Lihkku beivviin – Gratulerer med dagen! Det er samenes nasjonaldag eller samefolkets dag som den også kalles. Dagen markeres i både Norge, Sverige, Finland og Russland.

Bakgrunnen for samenes nasjonaldag

Den første feiringen fant sted i 1993. Datoen markeres fordi det første samiske landsmøtet ble innledet i Metodistkirken i Trondheim 6. februar i 1917. Det var første gangen samene var samlet for å arbeide for felles samiske saker over nasjonalstatsgrensene. En av initiativtakerne formulerte seg slik:

Når vi står alene kan vi lite eller ingenting utrette. Felles har vi imidlertidig en interesse, og må forenes og bli en makt. (Elsa Laula Renberg)

I 1992 vedtok representantene på en stor samekonferanse i Helsinki å få til en internasjonal markering av samefolkene og deres felles historie. I vedtaket på samisk het det «sámi álbmotbeaivi» som på norsk kan oversettes både med samenes nasjonaldag og samefolkets dag.

Etter en del kontroverser omkring bruken av nasjonaldagsbegrepet, kan det synes som om begrepene benyttes i like stor grad. Google gir omtrent samme antallet treff. I 2021 valgte regjeringen på sine sider å overbringe sine gratulasjoner på samefolkets dag. Stortingets hilsen var på samenes nasjonaldag.

Sameflagget

Det samiske flagget, brukt som illustrasjon for denne artikkelen, er felles for samer i alle land. I Norge er 6. februar en offentlig flaggdag, og som ved alle andre flaggdager skal det norske flagget heises. Det er valgfritt også å heise det samiske. Dagen er ikke en fridag, slik som for eksempel 17. mai. Merk at der er mange flere offisielle samiske flaggdager.

Inspirasjonen til kunstneren bak flagget, Astrid Båhl fra Skibotn i Troms, var et dikt av sørsamen Anders Fjellner. I diktet er samene solas sønner. Sirkelen i flagget symboliserer sola og månen. Bakgrunnsfargene rød, blå, grønn og gul er farger som ofte brukes i de samiske folkedraktene.

Samefolkets sang

Samefolkets sang, eller nasjonalsangen om man vil, er et dikt av Isak Saba fra 1917. Her er teksten i norsk språkdrakt:

Langt mot nord under Karlsvognen
sakte stiger Samelandet:
Vidde seg bak vidde strekker,
sjø ved sjø hvor øyet rekker.
Lier, åser, snaue rabber
hever seg mot himmelbrynet.
Elver bruser, skoger suser,
stålgrå, steile fjell-nes skyter
mot det ville hav seg ut.

Vintertid med storm og kulde,
snefokk uten mål og måte.
Sameslekten dog av hjertet
henger med sitt hjem og yrke.
For en vandrer månen skinner,
nordlys flimrer, stjerner tindrer.
Reingrynt høres mellom krattet,
sus og brus fra sjø og slette,
pulkestøy langs vintervei.

Og når sommersolen gyller
fjell og skoger, hav og strender,
fiskere i gullglans gynger,
gynger stilt på hav og innsjø.
Gyllent glinser svømmefugler
og som sølv de store elver.
Staker glimter, årer glitrer,
Folket under sang det farer
gjennom stiller, stryk og foss.

Samelandets ætt og stamme
utholdt har og tålt så mange
herjingstokter, bannskaps-handler,
frekke falske skattefuter.
Hill deg, seige samestamme!
Hill deg, fredens rot og flamme!
Aldri er der kamper kjempet,
aldri broder-blod har runnet
i den stille sameslekt.

Våre fedre før har seiret
over dem som urett øvet.
La oss også motstå, brødre,
dem som vil oss underkue!
Solens sønners seige avkom!
Aldri skal du overvinnes
om ditt gyldne språk du vokter,
husker dine fedres tale:
Sameland for samene!

Diktet er tonesatt av Arne Sørli og kan lyttes til på YouTube. Som her:

Samefolkets sang

Markering av samenes nasjonaldag

Ellers markeres dagen litt likt og ulikt. I den nordligste delen av Norge kan skoler og barnehager ha forberedt tema rundt den samiske kulturarven. Selve dagen kan bli markert gjennom ulike offentlige og private tilstelninger, og samene selv ikler seg sin kofte. Hva man spiser på denne dagen? Reinsdyr selvsagt.

Gratulerer med dagen

Så igjen: Gratulerer med dagen! Eller om vi skal si det på de forskjellige samiske dialekter:

  • «Lihkku sámi álbmotbeivviin» på nordsamisk
  • «Læhkoe saemiej åålmegebiejjine» på sørsamisk.
  • «Vuorbbe sáme álmmukbiejvijn» på lulesamisk.
  • «Vuärrbe sáme älbmukbejvijn» på pitesamisk
  • «Šiõǥǥ saa’mi meersažpeei´v» på skoltesamisk.
  • «Lihkuos sämij ålmagenbiejvieb» på umesamisk

Les mer

Sandalsand har flere artikler relatert til samisk kulturhistorie og steder å oppsøke. Finn dem alle i følgende samleartikkel.

LES MER: Sápmi – artikler om samisk kultur

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This