Arkeologisk museum i Stavanger

Sist endret 07.11.2021 | Publisert 22.03.2016Museer, Rogaland |

Anslått lesetid:

I Stavanger har man et arkeologisk museum som er vel verdt et besøk. Samlingene er omfattende, men kunne godt ha vært utstilt for publikum i langt sterkere grad enn hittil.

 

Om museet

Arkeologisk museum i Stavanger er en universitetsavdeling med mange gjøremål. De driver turistmagneten Jernaldergården på Ullandhaug i Stavanger, og har sine fagfolk, administrasjon og utstillingslokaler i byens sentrum. Denne artikkelen omfatter sistnevnte.

Her i sentrum finner vi et tiltalende museum, alt fra inngangspartiet og inn gjennom museumsbutikken, auditoriet til høyre, og kafeen innenfor. I etasjen over finner vi lokalene til fagfolkene, men rett bak kafeen åpenbarer utstillingsarealet seg. 

 

Hva vi finner inne

Arkeologisk museum har en flott museumsbutikk med hva man kan forvente og ønske av spennende innhold. Museet har et auditorium som fylles med tilhørere på jevnlige foredrag om temaer av interesse for noen. Hagen utenfor kafeen er interessant, der den viser både gamle røtter og mer aktiviserende greier.

Jeg kommer innom museet med ujevne mellomrom, og skriver om denne artikkelen etter hva som melder seg av impulser under besøkene. Mitt siste besøk, og bildene på siden var høsten 2021. Det er gjort vesentlige endringer siden sist, til det bedre. Utstillingene har store gode digitale skjermer, blant annet en med trykkskjerm som også projiseres på veggen. På den kan man lete seg geografisk fram til et stort antall arkeologiske funn på et Rogalandskart. 

Ellers projiseres det figurer og bevegelser på veggene, lyssettingen er spennende og fargerik, gjenstandene i montrene er godt opplyst. Det er ikke alle skiltene som viser hva de inneholder. Den tatoverte, bevegende bronsealderkvinnen er strålende umuseal. Dessuten kan vi nå også lytte til hvordan de to bronsealderlurene lyder. En mengde smykker, sverd, kjørler, runesteiner vises fram, og jammen har ikke isbjørnen fra Finnøy fått en mye bedre ramme rundt seg. Endelig. 

Museet skal ha ros for kreative og informative informasjonsplakater og sitater. 

 

Hvorfor så stor kafé?

Museet har dessuten det som må være byens største kaféareal. Det er fysisk sett stort, men virker større fordi det er så tomt. Man kan lure på hva som ligger til grunn for dette valget, eller hva museet har gjort for å fylle arealet med gjester. 

Vi merker oss at museet ser fram til utvidelse av sitt areal, men det må være lov å håpe at de skjøtter sitt areal bedre. Arkeologisk museum i Stavanger må da ha enorme magasiner å hente gjenstander fra, hva med å gjøre det? Det er ikke minst et stort, nesten ledig areal innenfor butikken og ved sidene av kafeen. Og hva med å sette utstillingsmontre inn i kafeen for å dele den litt opp?

Museet har en digitalseksjon hvor ulikt innhold kan hentes fram og beskues på store skjermer. Det er bra, og viser at museet følger med i tiden. Internettsiden er også god, men kanskje kunne de digitale samlingene vært enda bedre presentert? Det ligger et rom for forbedring her, et rom som må utforskes sammen med de andre universitetsmuseene.

Det følgende sitatet har museet selv i sin velkommen-video. Du finner den på nett

 

Det er ikke monumentene som lærer oss historie. Det er ruinene! (Carl Göran Teodor Hammarén)

 

Finn fram

Her på kartet finner du hvor museet er lokalisert. Det er en fortreffelig beliggenhet, rett bak monumentalbyggene i Stavanger.

 

 

Les mer

Finn åpningstider, nyheter og informasjon om utstillingene på nettsiden til Arkeologisk museum. På Facebook viser de fram stor aktivitet og kreativitet, og på Instagram har de en rekke flotte bilder av gjenstandene.

Dette er selvsagt ikke eneste museum i Stavanger, og Stavanger Museum ligger like nedenfor Arkeologisk. Du vil finne en rekke artikler fra byen her på Sandalsand.

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This