Atnbrufossen vannbruksmuseum

Publisert 22.12.2021Innlandet, Museer |

Anslått lesetid:

Atnbrufossen vannbruksmuseum og Fossehuset beretter historien om 300 år med aktivitet ved fossen. Engasjerte lokale har restaurert og vedlikeholder det flotte anlegget. Vi kommer tett på og skjønner veldig fort at her har fossekraften vært viktig å utnytte.

Noen inntrykk

Ved foten av Rondane, på østsiden av fjellmassivet, renner elva Atna. Mot sør utvider elveløpet seg og danner den langstrakte Atnasjøen. Der sjøen slutter finner vi en foss, Atnfossen.

Atnfossen. Den har vært et sentrum for aktivitet gjennom århundrer. Et vadested, et brusted og et fløteranlegg, et sagbruk, en vaskeplass og en fiskeplass, et sted for kvern og badstu. Fossen har vært bygdas hjerte. (Fra boka Fosseliv av Bjørn Brænd)

Fra fossen renner elva Atna videre i østlig retning før den langt om lenge kommer fram til Østerdalen og tømmer seg i Glomma. Dit skal ikke vi, derimot skal vi nærmere på hvorfor man som veifarende på fylkesvei 27 skal gjøre et stopp her.

Årsaken ligger i de stikkord som framgår av sitatet over. Her finner vi nemlig Atnbrufossen vannbruksmuseum med turbinhus, saghus, badstue, tørkehus, tømmerfløtingsanlegg, smie og et lite kraftverk. Anleggets 300-årige historikk gjør dette til et viktig kulturhistorisk område.

I tillegg finner vi et nyere bygg, også det i tre, men moderne i sin utførelse og med store vindusflater mot fossen. Dette kalles ganske enkelt Fossehuset og brukes til utstillinger og minikonserter. Det er stor sjanse for at man kommer forbi når det er stengt. Derimot er toalettet til fri benyttelse. Arkitekt for Fossehuset var Lars Berge.

Det er en forening som har restaurert og driver museets anlegg, og de er rimelig aktive av seg. Det må nemlig være krevende å ivareta det store anlegget. Ganske sikkert kan de nyte en god badstue etter endt dugnadsøkt.

Her er noen bilder fra stedet. Det lille kraftverket og en smie står på andre siden av elva. For å komme dit må man krysse over broen.

Litt historikk

På et lite oppslag kan vi lese at Atnbrua har vært brusted siden 1690, den gang knyttet til transport til og fra bergverket på Røros. Den gang ga det impuls til nyrydding av gårdsbruk i nærheten. Tidlig på 1700-tallet tok de også til å fløte tømmer på elva, og rundt slutten av det århundret gjorde de forsøk på regulere vannføringen for å lette fløtingen. En fløtingsdam kom på plass i 1866.

Allerede hundre år før det, i 1760, hadde lokale krefter satt opp et sagbruk i fossen. Den har en fallhøyde på 11,5 meter og ga kraft nok til både sagbruk og kvern for gårdene omkring. Under krigen bygget de et lite lysverk for å gi strøm til de nærmeste gårdene.

I tidligere tider var fossen vaskeplass for turistgarden Nordre Brænd, fra 1920 med egen bryggepanne. Den gamle badstua fra slutten av 1700-tallet har fungert som både varmestue, badstue, og materialtørke. Her tørket de knott og brukte det til brensel under krigen.

Atnavassdraget er varig vernet mot kraftutbygging. Den historiske aktiviteten ved Atnbrua var et argumentene som ble brukt i den sammenheng.

Finn fram

Atnbrufossen vannbruksmuseum ligger kloss i veikanten på fylkesvei 27. Det er anlagt en grei liten parkeringsplass for Fossehuset. Like oppe i lia ligger et lokalt krigshistorisk museum.

Les mer

Livet ved fossen kan du lese inngående om i boka Fosseliv av Bjørn Brænd. Se også NVE sin omtale av Atnbrufossdammen. Er du heldig, kommer du forbi på Fossedagene. Det er første helgen i september hvert år.

Les de korte omtalene av museet på Nasjonale turistveger og NAF. Se også Sandalsands artikkel fra Nasjonal turistveg Rondane. Fakta i teksten over er også fra et informasjonsoppslag på stedet.

Sandalsand har flere artikler fra:

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This