Biltur fra Sortland til Finnsnes

Sist endret 01.10.2022 | Publisert 19.09.2022Bilturer, Nordland, Troms og Finnmark | , , , , , , , , ,

Anslått lesetid:

En biltur fra Sortland til Finnsnes gir oss en rekke opplevelsesmuligheter, i flere kommuner. Vi skal finne ut hvor vi bør stoppe.

Orientering og kart

Sortland ligger i Vesterålen i Nordland fylke, mens Finnsnes ligger i den sørlige delen av Troms og Finnmark. Den bilveien vi skal følge, går i starten inn og ut av de to fylkene. Først i en østlig retning (Rv85 og E10) og deretter nordover inne i landet (E6). Riktignok finnes det alternative ruter, men vi skal i hovedsak følge riksveier og europaveier så langt de går.

Den røde linjen i kartet viser detaljene i vår biltur fra Sortland til Finnsnes. Utenfor området finner vi symboler som viser både Nasjonale turistveger i omgivelsene (i Senja, Andøya og Lofoten) og andre bilturer i området.

Samme kart benyttes også i andre artikler fra Sør-Troms. Den grønne streken svinger seg mellom kystkommunene i midten (Sørreisa, Dyrøy, Salangen, Lavangen og Ibestad). Den oransje streken går nord fra Finnsnes til Tromsø gjennom Målselv og Balsfjord. I tillegg er avmerket en svart strek som går fra Tromsø by til Sommarøy. Samlet representerer strekene deler av en bilferie sommeren 2022 i denne delen av landet.

I kartet kan du klikke på linjer og markører. Særlig sistnevnte gir verdifull informasjon. Litt skjult i kartets innholdsfortegnelse kan du også hente fram et kartlag som viser kommunegrensene og kort informasjon om hver kommune vi besøker.

Sortland til Lødingen

Sortland kommune er den midterste og mest folkerike av de fem kommunene i Vesterålen, nordvest i Nordland fylke. I tillegg har den størst utstrekning. Kommunen har en flik av Langøya, landets tredje største øy og en anselig bit også av Hinnøya, landets største. Midt mellom de to store øyene ligger kommunesenteret Sortland. Folketallet er på nesten 10500 sortlendinger.

Dersom vi starter i bysenteret, for Sortland har bystatus, så kjører vi over den lange Sortlandsbrua og over på Hinnøya. Her kan vi svinge vestover i retning Andøya.

LES MER: Nasjonal turistveg Andøya

Vi følger imidlertid Rv85 i motsatt retning – først mot sør og så østover inn gjennom den ganske billedskjønne Sørkleivdalen. Den ender opp i en tunnel før vi kommer fram mot Gullesfjorden og veikrysset i Langvassbukta. Vi er i Kvæfjord kommune i Troms og Finnmark fylke, den vestligste kommunen i fylket.

Her i Langvassbukta kan vi velge å kjøre nordover og krysse fjorden med ferjesambandet Flesnes-Refsnes og videre til Harstad. Da kommer vi til administrasjonssenteret i Kvæfjord, Borkenes. Det er også på den siden av fjorden at flesteparten av de 2800 kvæfjerdingene bor. Den ruten har en god del spennende stedsopplevelser og anbefales som en alternativ rute.

LES MER:

Vi skal imidlertid følge samme riksvei (85) sørover til enden av Gullesfjord og litt til. Da kommer vi til veikrysset med Lofotveien og E10. Her foreligger det omfattende planer om å forbedre veiforbindelsene med bruk av blant annet tunneler. Vi kommer snart inn i Lødingen kommune og er da også tilbake i Nordland fylke.

Lødingen til Tjeldsundbrua

Administrasjonssenteret i Lødingen kommune heter også Lødingen. Av lødingsværinger finnes det nesten 2000 bosatt innen kommunens grenser. Kommunen er mest kjent for sitt nå nedlagte kystfort, og dessverre har det ikke lykkes Sandalsand å finne bemerkelsesverdige steder å stoppe opp. Derfor valgte vi bare å kjøre på i det som fortoner seg som en transportetappe. Av den grunn kan det være like så greit at man bruker noen milliarder på forkorte reisetiden med nevnte Hålogalandveg-prosjekt.

Veifarende vet, eller bør vite, at Lødingen har ferjeforbindelse over Vestfjorden til Bognes i Hamarøy kommune. Dette er en snarvei mellom Lofoten og Ofoten. Vi er imidlertid på biltur fra Sortland til Finnsnes og skal andre veien.

Slik det er nå svinger E10 nordover inn i Tjeldsundet. Tjeldsund kommune har en liten snei også på denne siden av sundet, selv om det meste av kommunen ligger på andre siden, fastlandssiden. Det innebærer at et lite sted vi passerer, Kongsvika, tilhører Tjeldsund kommune.

Som så ofte ellers i det moderne kommune-Norge, så henger dette sammen med at tidligere tiders prestegjeld fulgte sjøveien heller enn nåtidens bilveier. Kommuneinndelingen klarer ikke å holde tritt med samfunnsutviklingen ellers. Tjeldsund er for øvrig en kommune sør i Troms og Finnmark fylke med Evenskjer som administrasjonssted. Antallet innbyggere er 4200.

Vi kommer om ikke lenge inn i Harstad kommune. Med sine 24800 harstadværinger er dette den nest mest folkerike kommunen i Troms og Finnmark fylke. De aller fleste bor i kommunesenteret, byen Harstad, nordøst på Hinnøya. Dit skal ikke vi, men vi må gjøre et stopp ved Sandtorgholmen.

Første stopp – Sandtorgholmen

Opp gjennom århundrene har det vært en storstilt jekte- og pomorhandel på Sandtorgholmen. Her var dampskipsekspedisjon fra 1838, krambuhandel, telegrafstasjon, bakeri, samt jordbruk. Brygga inneholder både restaurant og overnattingsrom, og her er også fasiliteter for kurs og møter. Dette er et sted som er innehaver av den eksklusive Olavsrosa. Det er et sjarmerende sted å gå bort til, kanskje kikke inn og i alle tilfeller beundre. Beliggenheten er den beste, og bevaringen av de gamle bygningene syntes å være i de beste hender. Her skulle vi gjerne tilbrakt lengre tid, gjerne med en overnatting.

LES MER:

Allerede herfra ser vi fram mot Tjeldsundbrua, den som knytter Hinnøya sammen med fastlandet på andre siden. Rett nordover kan vi kjøre opp til Harstad by, og derfra kan vi ta ferje over til Ibestad kommune og en snarvei til vårt mål for dagen, Finnsnes. Vi skal ta omveien.

Det betyr at vi på andre siden av brua kommer inn i Tjeldsund kommune igjen. Der kan vi velge også velge en alternativ rute nord og gjennom Gratangen, men vi velger å holde oss på E10 på vår biltur fra Sortland til Finnsnes.

LES MER:

Tjeldsundbrua til Bjerkvik

Like øst for Tjeldsundbrua kan vi oppleve et av Nord-Norges siste klyngetun. Steinsland klyngetun er i dag et museum, men vi kan lese at langs kysten av Norge var dette tidligere en vanlig tunform. I praksis var flere gårdsbruk bygget sammen som ett. Sandalsand var forventningsfull til også dette mulige stoppestedet, men i trafikkmønsteret like etter brokryssingen forsvant avkjøringen og dermed var vi brått forbi uten angremulighet. Synd.

Det varer ikke lenge før vi igjen krysser fylkesgrensen og er tilbake i Nordland. Her heter kommunen Evenes. Kommunesenteret heter Bogen og befolkningen på ca. 1300 kaller seg evenesværinger. Evenes er nok mest kjent for sin flyplass, eller Harstad/Narvik lufthavn som den heter. Den ligger da også mellom disse to byene og er på langbanenettet i Norge. Det gjør at den har flyforbindelser blant annet til Gardermoen. Den muligheten hadde Sandalsand benyttet seg av tidligere, med bruk av leiebil derfra og en henrivende bilferie.

LES MER: Biltur i Ofoten, Lofoten og Vesterålen

Det er klart at flyplassen er et knutepunkt, og det ser man på alle de næringsbygg som er ført opp like ved. Det er imidlertid ikke så veldig mange grunner til å stoppe opp i Evenes, heller ikke denne gangen. Vi kjørte gjennom det anonyme kommunesenteret i Bogen og vi kjørte nordover inn i et hytteområde og tydeligvis et utfartsområde mer generelt.

Ganske snart kommer vi inn i Narvik kommune.

Det er den tredje mest folkerike by og kommune i Nordland fylke. Vi skulle ikke sør til byen Narvik, men noterer oss at E10 fortsetter inn i Sverige. Til Narvik kommer også de kjente malmtogene fra gruvene ved Kiruna i Sverige. Det som kanskje er mindre kjent er at til Narvik med den samme Ofotbanen går 90 % av all dagligvareforsyning til Nord-Norge.

Bjerkvik

For denne bilturens del er det den nordlige delen av Narvik som teller. Det betyr tettstedet Bjerkvik. Her kan vi stoppe opp, handle og kikke ut over fjorden. Da skal vi minnes 13. mai 1940 da britiske krigsskip bombet 140 bygninger sønder og sammen, og drept 18 innbyggere. Deretter gjennomførte franske soldater en landgangsoperasjon som knapt ble gjentatt før D-dagen i 1944.

Som om ikke det var nok menneskelig tragedie, så vil mange minnes Vassdalen-ulykken i 1986. Under en NATO-øvelse ble soldater sendt inn i skredfarlig terreng i et forrykende uvær, og 16 omkom. Vassdalen (ca. 7 km) er skiltet fra Bjerkvik.

Vi shoppet lunsjmat og la i vei nordover. Bjerkvik fortoner seg å være et kommunikasjons- og handlesentrum, men uten opplevelser ellers for oss veifarende. Herfra fortsetter E10 øst mot Sverige, men her i Bjerkvik er det E6 vi møter og skal følge.

LES MER: Alle artikler fra Narvik.

Veien fører oss oppover og inn i et fjellområde med hytter. Under krigsdagene i 1940 gikk det hardt for seg her inne. Når vi kommer fram til Øse, et sted med flere små vann og hytter i omgivelsene, finner vi et krigsminnesmerke. Store tavler forteller historien, også om de franske fremmedlegionærene som kjempet på vår side. Her finner vi rastebord, men i motsetning til forrige gang vi stoppet her, regnet det denne dagen. Så da ble det lunsj i bilen, og ikke den helt store opplevelsen.

Nordover gjennom Gratangen

Øse ligger i Gratangen kommune, og da er vi også kommet til Troms og Finnmark fylke igjen. Det fylket skal vi være i fram til endepunktet for denne bilturen. Gratangen er et litt underlig sted, uten noen bemerkelsesverdige steder og i hvert fall ikke noe tettsted å skryte av. Det er kanskje ikke rart når det bor knappe 1000 innbyggere i kommunen.

Kommuneadministrasjonen ligger på Årstein litt ute i fjorden. Et annet sted heter Gratangsbotn og ligger innerst i fjorden. Her finner vi et båtmuseum som både er interessant og ikke minst av nasjonal betydning. Klikk lenken under og få opp mer info om museet og annet fra Gratangen.

LES MER: Alle artikler fra Gratangen.

Gratangen, Lavangen og nasjonale krigsminner

Båtmuseet i Gratangsbotn forutsetter en avkjørsel, for E6 går høyt oppe i lia på en svært god vei. Det er ikke lenge før vi krysser nok en kommunegrense, Lavangen.

LES MER: Biltur i Sør-Troms blant kystkommunene.

Lavangen bryr vi oss lite med denne dagen. Det måtte da være å gjøre et stopp ved Lapphaugen. Her er det enda et minnesmerke om «aprildagene» i 1940, ledsaget av to kanoner. Og da må vi ta en pit-stopp. Jeg nevnte Bjerkvik og handlingene der i april 1940, vi stoppet på Øse og kjørte nå forbi Lapphaugen. Her trengs det litt bakgrunnsinformasjon, og kan da konsultere Wikipedia.

Der kan vi lese om «Krigshistorisk landskap – Felttoget Narvik 1940». Seks minnesmerker med informasjonstavler er satt opp på eller ved steder der det foregikk viktige krigshandlinger våren 1940. I tillegg til minnesmerkene er strekningen mellom Narvik og Bardufoss på E6 gitt navnet General Fleischers vei.

De seks minnesmerkene står på Skjomnes, Bjørnfjell og Herjangen i Narvik kommune, Øse i Gratangen, Lapphaugen i Lavangen og Bardufoss i Målselv. Informasjonstavlene er utformet av kunstneren Alvin Jensvold.

Som rimelig kan være er det slik, at jo mer man fordyper seg i et lokalsamfunn eller i historien, jo mer lærer man. I dette tilfellet burde vi stoppet på Herjangen vest for Bjerkvik. Vi burde ha stoppet på Lapphaugen, og vi burde også ha stoppet ved monumentet på Bardufoss. Men det gjorde vi ikke. Disse tre stedene er imidlertid sammen med Øse lagt inn i kartet i ettertid.

Bardu kommune

En kort introduksjon

Vi skal på vår biltur fra Sortland til Finnsnes videre til neste kommune, og det er Bardu.

Bardu kommune har sitt administrasjonssentrum på Setermoen. Kommunen har grense mot Sverige, men i Norge er nabokommunene Sørreisa, Målselv, Salangen, Lavangen og Narvik. Antallet bardudøler er nesten 4000. E6 og befolkningen holder seg mot vest, mens innlandet består av store fjell- og heiområder. Forsvaret setter sitt preg på kommunen og har gjort det i hele etterkrigstiden.

Attraksjoner i Bardu

Det er ikke lange veien før vi skal til kommunens store severdighet, og som Sandalsand vil våge påstanden om: Den største severdigheten i Sør-Troms. Vi skal til Polar Park. Dette er verdens nordligste dyrepark. Den er et av tre besøkssenter rovdyr i Norge, autorisert av Miljødirektoratet. Vi bare måtte tilbringe god tid på dette stedet, og skal berette om det i en egen artikkel.

LES MER: Polar Park – en villdyrehage i nord (KOMMER)

I delvis motsetning til de andre kommunene på vår biltur fra Sortland til Finnsnes, har Bardu kommune mer å by på. Vi passerer snart Bardu bygdetun, og må bare svinge av. Tunet består av gamle bygninger, de fleste fra 1860-årene, samt en stor gjenstandssamling. Det siste får vi ikke innblikk i uten videre. Et bygdetun kan man nemlig vandre rundt i, men ikke alltid være heldig å komme til når bygningene står med åpne dører. De var stengt da vi kom forbi.

LES MER: Bardu bygdetun (KOMMER)

Det varer heller ikke lenge før vi kommer til Setermoen, kjent for sin militærleir, men også som sentrum i Bardu kommune. De er veldig opptatt av jerven, villdyret som går igjen i kommunevåpenet og framstilles på nær sagt enhver lyktestolpe gjennom sentrum.

På Setermoen finner vi Troms forsvarsmuseum. Det holder åpent midt på dagen på torsdager. Her finner vi utstillinger med personlig utstyr som ble brukt under tjeneste i Brigaden i Nord-Norge i tidsrommet 1953 til 1996 og under internasjonale operasjoner fra Krigen og opp til vår tid. Av andre utstillinger kan nevnes samlingen av militære kjøretøy. Noen av dem står utstilt ute. Vi oppsøkte ikke dette museet på vår biltur fra Sortland til Finnsnes.

LES MER: Alle artikler fra Bardu

Målselv kommune, en miniby og en rask sorti

Vår ferd fortsetter nordover på E6 på vår biltur fra Sortland til Finnsnes. Vi merker at vi er i en del av landet der Forsvarets aktiviteter kommer tett på. Med gjerder og skilt helt inntil E6 advares vi om skytefelt, og da holder vi oss på veien. Vi kommer nå til Målselv kommune.

Målselv kommune finner vi i Troms og Finnmark fylke. Den grenser i nord mot Lenvik, Balsfjord og Storfjord, i sør mot Bardu, og i vest mot Sørreisa. Inn i store fjell- og heiområder i øst har Målselv også grense mot Sverige. Målselva og Målselvdalen har gitt navn til kommunen, en kommune hvor innbyggerne vekselvis kalles målselvdøler eller målselvinger. Kommunens administrasjonssentrum er Moen. Antallet innbyggere er ca. 6600. Ellers ligger Bardufoss flyplass helt sør på grensen til Bardu kommune, og E6 er en viktig veiforbindelse. 

Vi ankom Bardufoss vel vitende om turbulensen de siste årene omkring Forsvarets mer eller mindre nedbygging av sin tilstedeværelse. Uansett virket Bardufoss som et underlig lite kompakt sentrum, og før vi visste ordet av det var vi kjørt gjennom. Det påkaller selvsagt litt nysgjerrighet i etterkant. Det viser seg at Bardufoss i 2021 var blitt utnevnt som landets nyeste by. Det er fint det, men by er det ikke. Derimot består bebyggelsen av noen løst sammenhengene boligområder, og en flyplass på langbanenettet midt i.

Av severdigheter er allerede nevnt minnesmerket om april-mai 1940, men ellers er det tynt.

LES MER: Alle artikler fra Målselv

Inn for landing: Sørreisa og Finnsnes

Det betyr at vi svinger av fra E6 øst for flyplassen og inn på Fv86. Når vi etter få minutter kommer opp mot Andsvatnet, ruller vi inn i Sørreisa kommune.

Det er en kommune Troms og Finnmark fylke. Kommunens administrasjonssenter heter også Sørreisa, befolkningen på 3400 kalles sørreisværinger og navnet kommer av elva Reisa. Forstavelsen sør- er lagt til for å skille kommunen fra Nordreisa kommune helt nord i Troms. Det er ikke noe bemerkelsesverdig ved kommunen eller bilturen gjennom den, og det gjør at vi kjører inn mot sentrum og fortsetter nord og inn i den siste kommunen på denne turen uten stopp.

Størsteparten av Senja kommune utgjøres av øya Senja, mens kommunesenteret Finnsnes i hovedsak har sin bebyggelse på fastlandssiden. Antallet senjaværinger er ca 14800 hvorav 4700 bor i kommunesenteret. På yttersiden av Senja går det en nasjonal turistveg gjennom et fantastisk fjellandskap med høye topper. Kommunen har grense på land mot Sørreisa og Målselv.

LES MER: Nasjonal turistveg Senja

LES MER: Alle artikler fra Sørreisa og Senja

Kommunesenteret Finnsnes

Finnsnes er kommunesenteret som sprer seg på begge sider av brua over Gisundet, altså mellom Senja-øya og fastlandet. Finnsnes fikk bystatus i 2000, etter et vedtak i kommunestyret. Tre opplevelser er verdt å trekke fram.

Opplevelser i Finnsnes

Den ene er en spasertur i parken, med en liten dam, et lekeareal for ungene, og et artig fuglehus ute i dammen. En by som vokser må selvsagt ha sin park, så det er jo å håpe at Finnsnes evner å videreutvikle sin urbane kvaliteter.

Den andre er Barnemuseet, et ualminnelig spennende og vellaget museum, full av saker og ting å ta på, se på, leke med og lære av. Det skal du få lese om i en egen artikkel.

LES MER: Barnemuseet på Finnsnes (KOMMER)

Ottar fra Hålogaland var en norsk sjøfarer og handelsmann fra Hålogaland, det gamle navnet på området nord for Trøndelag. Han kom til kongen av England på slutten av 800-tallet og berettet at han var den som bodde lengst mot nord på nordvegen. Man ser for seg at han kunne hatt storgården sin her omkring, og kaller ham derfor for Ottar fra Lenvik. Selvsagt måtte Ottar komme på sokkel, i granitt, og det gjorde han nede ved hurtigbåtkaien i 2006. Skulpturen er tegnet av Kjell Nergård og hugget av Jian Xikun.

Finnsnes som sted

For øvrig er Finnsnes det man kan kalle et funksjonelt sentrum for byens innbyggere og et stort omland. Det betyr at her finner vi et bredt utvalg av privat og offentlig tjenesteyting, og ganske gode offentlige kommunikasjoner på land og til sjøs. Det går hurtigbåter til Harstad og Tromsø, og Hurtigruten anløper både Finnsnes og Sortland. Byen har gått gjennom flere tiår med god vekst, så kanskje kommer vi dit en gang at man ikke lengre snakker om Finnsnes, men i Finnsnes.

Vi overnattet et par netter på tilårskomne Finnsnes hotell og hadde det greit nok. Overnattingstilbudet i byen er ikke all verden. Foruten hurtigmat på bensinstasjoner finnes det et par steder å sette seg ned og spise, heldigvis i gåavstand, for så kompakt er faktisk Finnsnes. Vi hadde en slags italiensk mat på Milano og kreativ asiatisk på Wongs. Sistnevnte var klart best.

Les mer

Dette betyr at vi er i mål med vår biltur fra Sortland til Finnsnes. I kilometer hadde vi tilbakelagt omtrent 290 kilometer. Google anslår reisen til å ta 4-5 timer, mens vi brukte seks timer. Neste dag tok vi for oss kystkommunene sør for Finnsnes, nemlig Sørreisa, Salangen, Lavangen, Dyrøy og Ibestad. Det er en annen artikkel. Deretter dro vi inn til Tromsø via Målselv og Balsfjord. Det er enda en artikkel.

LES MER:

Noen steder fra beretningen om vår biltur fra Sortland til Finnsnes har fått lenker til spesialartikler å lese seg opp på. Her skal du få noen til.

Her på Sandalsand kan du her og nå slå opp på alle artikler fra de omtalte kommunene; Sortland, Kvæfjord, Lødingen, Evenes, Tjeldsund, Harstad, Narvik, Gratangen, Lavangen, Bardu, Målselv, Sørreisa, og Senja. Disse kommunene ligger i fylkene Nordland og Troms og Finnmark.

Finn mange flere bilturer fra hele Norge på hovedoppslaget.

VisitNorway har generell turistinformasjon om landsdelen.

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Pin It on Pinterest

Share This