Biltur i Hamarøy og Narvik

Vi skal på biltur i Hamarøy og Narvik, to kommuner med fjorder og fjell, og ikke minst spennende natur- og kulturopplevelser i sin midte.

Rammen om besøket

Sandalsand var på bilferie i Nordland, nærmere bestemt mellom Bodø og Narvik. Bilferien over fire dager innbød til flere avstikkere fra hovedveien E6, og du skal i denne artikkelen få bli med på noen av dem. Selve bilturene er omtalt i tre artikler. I tillegg kommer enkelte spesialartikler om severdigheter underveis. De tre artiklene er:

LES MER:

• Biltur fra Bodø til Innhavet (les denne for mer bakgrunnsinformasjon om ferien)
• Opplevelser i Steigen
• Biltur i Hamarøy og Narvik (DENNE)

Kart

Kartet viser kommunesentre og severdigheter av ulike slag på hele bilferien fra Bodø til Narvik. Mange av dem ble oppsøkt, andre ikke. Atter andre har omtale i de andre artiklene som det er lenket til ovenfor. Klikk på markørene for en kort introduksjon. De fleste forklares også i teksten under. Sandalsands reiserute denne dagen fulgte den grønne streken. Du må zoome en del inn for å finne fram til den.

I kartet kan du også få fram kommunegrensene. Åpne innholdsfortegnelsen ved å klikke på ikonet til venstre for kartets tittel. Kryss deretter av for «kommunegrenser».

Opplevelser i Hamarøy

Litt om Hamarøy

Hamarøy er en kommune i den nordligste delen av Saltenregionen i Nordland. Kommunen strekker seg fra Vestfjorden til grensen mot Sverige inne på fjellet. Store deler av innlandet er ubebodd og veiløst. Om vi ser på Norge sør for Kirkenes, er det her vi finner at kongeriket er på sitt smaleste. I fra Hellmobotn er det bare 6 km inn til grensen med Sverige. Ellers grenser Hamarøy til Narvik i nord, og Steigen og Sørfold i sør. Antallet hamarøyværinger er på knappe 2 700. De er få og bor spredt langs kysten, blant annet i kommunesenteret Oppeid. E6 skjærer nord-sør gjennom kommunen, og vi finner dessuten to ferjeforbindelser til Lofoten.

Innhavet, Drag og Árran

Sandalsand kom sørfra og hadde overnattet på Hamarøy hotell på stedet som heter Innhavet. Det er omtalt i den første artikkelen, men kortversjonen er at Innhavet ligger fint til i fjæresteinene og hotellet er helt greit.

På vei nordover kan man gjøre en liten avstikker fra E6 og kjøre ned til Drag. Det er et lite sted ved Tysfjorden, på Rv827 og med ferjeforbindelse over fjorden til Kjøpsvik i Narvik kommune. Reisebeskrivelsen for den dagen du nå leser, ender faktisk der. Jeg returnerte neste dag sørover til Bodø ved hjelp av dette ferjesambandet.

Ellers er Drag ikke et sted man merker seg som spesielt. Reisende med litt god tid og interesse for det, bør imidlertid svinge innom Árran Lulesamiske senter. Árran har et nasjonalt norsk ansvar for å ivareta lulesamisk språk og kultur. Det inneholder lulesamisk barnehage, museum, språksenter og forskningsavdeling, og åpnet i 1995. Senteret var dessverre stengt da Sandalsand svingte innom på ettermiddagen. Det har også en museumsutstilling å tilby tilreisende, en utstilling som ifølge nettsiden synes å være svært interessant. Ellers er bygningens arkitektur nesten verdt et besøk i sin egen rett.

Senteret er med på det nasjonale Bååstede-prosjektet som har som formål å tilbakeføre samiske gjenstander fra andre museer i Norge (og utlandet) til samiske områder. Vi har møtt på dette prosjektet i Karasjok tidligere.

LES MER: De samiske samlinger i Karasjok

Lulesamer

Da kan det kanskje være på sin plass å si noen ord om lulesamisk og lulesamer. Wikipedia skriver at lulesamer er en gruppe blant samene i Norge og Sverige, som først og fremst identifiseres med det lulesamiske språket. Deres tradisjonelle bo- og reindriftsområder er Lule lappmark, som ligger i deler av Jokkmokk og Gällivare kommuner i Sverige. De kom til Norge på 1700-tallet fra Sverige ut fra hva vi i dag kaller økonomisk migrasjon. Her ved kysten la de seg til et sjøsamisk levevis. Det betyr i praksis den samme kombinasjonen av småskala jordbruk og fiske vi finner ellers på norskekysten.

Språket er en dialekt innenfor det vestsamiske og tales av rundt 650 mennesker i de to landene. Store norske leksikon skriver at lulesamisk er definert i sameloven som ett av tre offisielle samiske språk i Norge. De fleste som snakker lulesamisk og identifiserer seg som lulesamer, bor i Sverige. Senteret på Drag ligger midt i det historiske lulesamiske bosettingsområdet i Norge, og kommunen har som eneste kommune lulesamisk som forvaltningsspråk, i tillegg til norsk.

Knut Hamsuns barndomshjem

Vi er altså på biltur i Hamarøy og Narvik, og er i førstnevnte kommune. Her handler det i stor grad om forfatteren Knut Hamsun. Han vokste opp på gården Hamsund fra han var tre år til han ble konfirmert. Da var han voksen og dro ut i verden. Hamsun er en av landets fremste romanforfattere og fikk Nobelprisen i litteratur i 1920. Som følge av sine sympatier med okkupasjonsmakten og dens ideologi under andre verdenskrig, mistet han mye av sitt renommé.

Det kan synes å ha tatt seg opp igjen de siste tiårene, og Hamarøy kommune legger ikke skjul på sin stolthet over å ha fostret en så kjent person. Kommunens videregående skole bærer nå hans navn.

I Hamarøy er der to steder som må nevnes. Det ene er gården han vokste opp på, Hamsund. Hamsuns barndomshjem er i dag gjort om til museum og holder åpent i sommerferien. Det var stengt under mitt besøk. Det var like fullt spennende å kjøre bortom og beskue den lille gården under de høye tindene.

Hamsunsenteret i Hamarøy

Fem kilometer før vi kommer så langt ligger imidlertid det svært så spennende Hamsunsenteret. Da har vi først kjørt tilbake fra Drag til E6 og ved Ulvsvåg tatt av på Fv81. Når vi kommer til det smått idylliske Presteid, ser vi Hamsunsenteret rage som et lite tårn på andre siden. Det åpnet i 2010. Her ligger det også en campingplass, bygdas kirke og en stor parkeringsplass. Men det er senteret tilreisende bare må oppsøke.

Utenom noen tilstøtende bygninger for administrasjonen, består senteret av en seks etasjers høy svart, kubisk bygning. Utsikten på toppen er henrivende. Det var praktisk å ta heisen opp og starte der, for deretter er det bare å vandre nedover trappene til neste etasje, etasje for etasje. Nederst ligger billettskranke og kafé Sult som definitivt er verdt å sitte ned i.

Det kan virke som at senteret er så aktivt at det introduserer stadig nye både faste og temporære utstillinger. Slik som like før mitt besøk i mai 2024. Hamsunsenteret tar tyren ved hornene og utfordrer både Hamsun, hans ettermæle i etterkrigstiden og de røde linjene i hans forfatterskap gjennom svært mange tiår. Utstillingene er svært godt laget, utfordrer flere sanser, gir rom for refleksjon og læring, og behandler ikke minst en stor forfatter med den respekt han fortjener.

Handelsgården Breidablikk / Hamarøy bygdetun

Om så Hamsunsenteret er et moderne arkitektonisk og prisbelønnet senter, så er neste stopp noe ganske annet. Handelsgården Breidablikk er Hamarøys bygdetun og ligger i kommunesenteret Oppeid, bare en kort kjøretur fra Hamsunsenteret.

På Handelsgården Breidablikk fra midten av 1800-tallet finner vi et våningshus tilhørende handelsmannen på stedet. Han startet med utsalg i stabburet og utviklet gården til en større affære med årene. Stedet var bebodd av handelsfamilien i over hundre år, fortsatte som utleiested enda noen år, og har fungert som bygdetun siden 1980. Her finner vi våningshuset som er et ombygd Nordlandshus fra 1860. På eiendommen ligger også Kapellangården, den gamle kramboden, et fjøs med tilbygd låve, bårstue, tørkehus, sengkleloft og et stabbur.

Som alltid på slike bygdetun, er det fritt fram å vandre inn og mellom bygningene. Ofte, også i dette tilfellet, er det bare ved spesielle anledninger at det er mulig å komme inn i bygningene. Selvsagt var de stengt under mitt besøk utenom sesong, men Hamsunsenteret som driver stedet, oppgir heller ingen åpningstider. Like fullt, det er vel verdt et stopp.

Tranøy og fyret

Vi er altså på biltur i Hamarøy og Narvik, og vi skal videre. Det er ikke en hvilken som helst omvei vi skal til heller, for stedet Tranøy og ikke minst Tranøy fyr er spektakulære besøksmål. Fyret ligger knappe 15 km fra Oppeid. Vi finner det på en holme forbundet med fastlandet og parkeringsplassen med en 250 meter lang bro for tobeinte.

Det var i 1864 man satte opp et fyrtårn her ved innseilingen til Vestfjorden, det første tårnet på sørsiden av fjorden. Det ble noen første år med prøving og feiling, for været kunne fare hardt med bebyggelsen. I 1936 flyttet man det 20 meter høye jernfyret fra Moholmen ved Kabelvåg hit, i 1959 kom der elektrisitet, og i 1969 kom endelig broforbindelsen. Før det måtte fyrfamilien ro til lands. Senere fulgt automatisering og avvikling av bemanningen, som så mange andre av landets kystfyr.

Fyret ble fredet i 1997, og ble gradvis gjort om til besøksfyr med overnattingsmuligheter. Det er det muligheter for også i dag, samt servering. Sandalsand kom hit utenom sesongen og fikk derfor ikke anledning til å komme innenfor dørene eller opp i tårnet. Det kan du gjøre. Ellers er beliggenheten helt fantastisk, og utsikten mot Lofoten knappe 14 km over fjorden, er enestående.

Den som først har tatt turen ut hit, bør også svinge rattet inn mot stedet Tranøy. Her finner vi skulpturell utsmykning, galleri og et ganske så trivelig maritimt miljø.

Korsnes med museum

Fra Tranøy returnerer vi til Oppeid, og videre til Ulvsvåg der vi svinger inn på E6. Vi skal på nok en omvei på vår biltur i Hamarøy og Narvik, og vi er fremdeles i Hamarøy. Vi kjører i retning ferjekaien på Bognes, men like før vi kommer ned til det, svinger vi av og ut mot Korsnes.

Her var det til ut på 1900-tallet et handelssted med telegrafstasjon, postkontor og faste anløp av dampskip. En periode jobbet Knut Hamsun som handelsbetjent her. Når vi kjører til veis ende, kommer vi til Korsnes museum. Det er en del av Museum Nord.

Det var her handelsstedet lå. I dag er der en idyllisk strand, og et lite bygningsmiljø som vitnesbyrd om en forgangen tid. Bygningsmiljøet stammer fra 1700-1900-tallet. På nabogården Leiknes kan man finne bergkunst fra eldre steinalder. Museet er åpent i helgedagene om sommeren.

Bognes, en viktig ferjekai

På en biltur i Hamarøy og Narvik kommer man knapt unna ferjekaien på Bognes. Her er det livlig aktivitet, og der er mange ferjeavganger i døgnet. Bognes har et ferjesamband over Vestfjorden med Lødingen. For de som skal til Lofoten, Vesterålen, eller Sør-Troms, kutter denne strekningen reisetiden med 2-3 timer. Alternativet er å kjøre rundt, om Narvik.

Videre finner vi her den eneste ferjeoverfarten på E6 i det hele tatt. Fra Bognes går nemlig sambandet over til Skarberget i Narvik kommune, og det er dit vi skal. For Sandalsand var det å stille seg i kø på den romslige ferjekaien. Der er hyppige avganger til Skarberget.

Opplevelser i Narvik

Litt om Narvik

Narvik er tredje mest folkerike by og kommune i Nordland fylke. Kommunen ligger i Ofoten, og grenser i sørvest til Hamarøy og i nordvest til Evenes. I nord grenser Narvik til Troms fylke, med kommunene Tjeldsund, Gratangen, Lavangen og Bardu. I sørøst grenser kommunen til de to svenske kommunene Kiruna og Gällivare. Narvik ligger på hovedveien mellom nord og sør i Norge (E6), og har europavei (E10) og togforbindelse til Sverige. Antallet narvikinger er ca. 21 500.

Ferje over Tysfjorden fra Bognes til Skarberget

Tysfjorden er en bred arm av Vestfjorden som strekker seg med lange tentakler sør- og østover, nesten helt inn mot svenskegrensen. Den lar seg ikke kjøre rundt, men man kan krysse fjorden med bilferje på to steder. Det ene sambandet går fra Bognes i Hamarøy til Skarberget i Narvik kommune. Det andre sambandet går mellom Drag og Kjøpsvik i de samme to kommuner. Min biltur i Hamarøy og Narvik tok meg til begge, men først ut var ferden på 25 minutter fra Bognes.

Omvei i Ballangen

Fra Skarberget tar det ca. en time å kjøre inn til Narvik sentrum. Men hvorfor gjøre det enkelt når man kan ta en omvei? E6 nordover er grei å kjøre, men det lar seg gjøre å ta av på Kvitforsveien (Fv7562) utover i Ballangen. Da kommer man på en nokså smal bygdevei forbi gårdsbruk og annet fram til et sted som heter Kjeldebotn. Her finner man kirke, skole og en Jokerbutikk. Hurtigbåtkai er der også. Det gjør at man kommer til Evenes flyplass på kort tid, og med en slik langbaneflyplass i sin nærhet, ligger jo verden for ens føtter. Om man vil.

Sandalsand var imidlertid på biltur i Hamarøy og Narvik, og kjørte videre på Fv819 inn mot det tidligere kommunesenteret Ballangen. Her er der betydelig mer bebyggelse og aktivitet å spore.

Den som vil, kan også legge turen innom Ballangen museum, også det drevet av Museum Nord. De skriver at museet konsentrerer seg om bergverkshistorien til Ballangen. Museet finner man i det gamle administrasjonsbygget til gruveselskapet Bjørkaasen Gruber, et ærverdig bygg fra 1919. Den avstikkeren ble litt for lang for meg, og museet var dessuten stengt da jeg var på veien.

Narvik by

Med det bar det rake veien inn til bysenteret i kommunen av samme navn, Narvik. Her hadde jeg vært før, og høstet rikelige og svært positive opplevelser.

LES MER:

• Hva skal vi finne på i Narvik? (oversiktsartikkel)
• Alle artikler fra Narvik

Denne gang valgte jeg ganske enkelt å stort sett bare kjøre gjennom sentrum og fram til Hålogalandsbrua. Den hadde åpnet siden mitt forrige besøk, og jeg var nysgjerrig på å ta den i syne. Jeg stoppet ved Veteranplassen, et av flere minnesmerker om begivenhetene som fant sted våren 1940.

Veien fra Narvik til Kjøpsvik

Vi har ganske mange bilveier i dette langstrakte landet vårt, men akkurat i denne delen av landet er det ikke mange av dem. Det jeg særlig tenker på, er at E6 er hovedforbindelsen for de som er på biltur i Hamarøy og Narvik, eller mellom Salten og Ofoten i Nordland fylke. Et par andre veier, eller avstikkere er det mulig å ta. Eksempler er ut mot Tranøy, mot Korsnes, eller rundt i gamle Ballangen kommune – alle omtalt lengre opp på siden. De er vel og merke alle steder ut mot kysten. Innlandet er bortimot kjemisk fritt for eksosutslipp fra bil, eller hva det måtte være fra elbiler. Store deler av det indre av disse kommunene mangler rett og slett veier.

Min retur sørover fra Narvik gikk ut på å følge E6 sørover igjen, for deretter å svinge av på riksvei 827 omtrent så langt den gikk, til industristedet Kjøpsvik. Her hadde jeg booket overnatting, og det du har lest så langt i denne artikkelen skjedde faktisk på samme dag. Det var altså en begivenhetsrik dag.

Et høydepunkt på veien

Mens E6 kanskje ikke går langs de mest spennende naturopplevelsene, så var riksvei 827 vel verdt det. Etter avkjørselen fra europaveien, følger riksveien fjordarmene Forsahavet og Efjorden innover i landet. Deretter følger et par lange tunneler før man kommer ut i innerst i Stefjorden. Ved utløpet av den siste tunnelen svingte jeg inn på en rasteplass for å strekke beina.

Det var sant å si tilfeldig, men du verden så tilfreds jeg var over å ha gjort det. Da jeg kikket rundt meg, og så oppslaget på informasjonstavlen på rasteplassen, oppdaget jeg at jeg stod ved foten av Stetind. Selveste Stetind. Selv om det var en grå dag, kunne jeg se toppen på 1393,6 meter høyt der oppe. Det burde ikke komme som en overraskelse, men det var det. Stetind ble nemlig for noen år siden kåret til Norges nasjonalfjell. Det er et mektig skue.

Kjøpsvik

Etter denne storslagne opplevelsen bar det videre gjennom tre lange tunneler og mer til. Jeg kom fram til Kjøpsvik for overnatting, litt bespisning og en titt rundt i sentrum. Stedet var inntil 2020 sentrum i Tysfjord kommune og har ca. 780 innbyggere. Veien hit, den vi har kjørt, åpnet ikke før i 1992. Før det var det sjøveien som var veien inn og ut. Det som gjorde stedet ganske stort, var kalksteinfeltet som strekker seg mot nord. Det ga grunnlag for å starte sementproduksjon i 1918. Hundre år seinere er fabrikken fremdeles den nest største arbeidsplassen.

Neste morgen stilte jeg meg i ferjekø i Kjøpsvik for den 45 minutter lange overfarten til Drag i Hamarøy. Min ferd fortsatte så sørover til Bodø og avslutningen på denne rundturen i Salten og Ofoten.

Les mer

Slå gjerne opp på sidene til Visit Narvik for turistinformasjon. De er ganske så innbydende. Det samme må man si om Opplev Hamarøy.

Her på Sandalsand Norge kan du søke opp alle artiklene fra denne miniserien:

• Biltur fra Bodø til Innhavet (les denne for mer bakgrunnsinformasjon om ferien)
• Opplevelser i Steigen
• Biltur i Hamarøy og Narvik (DENNE)

Du inviteres også til å søke opp alle artikler fra kommunene Hamarøy og Narvik, og fra Nordland fylke. Du vil i tillegg finne omtaler av en lang rekke bilturer i Norge.

Den biltur i Hamarøy og Narvik som er beskrevet ovenfor, er på ca. 347 km og tok en hel dag. Returen til Bodø er 200 km og tok bortimot fire timer. Sandalsand har gjennom de siste årene nærmest saumfart vår nordligste landsdel med bil. Ettersom jeg bor helt sør i landet, har løsningen vært å fly nord, og så leie bil for en rundtur. Denne gangen hadde jeg sett for meg å leie bil i Bodø og avlevere den på Harstad-Narvik lufthavn, Evenes, og fly hjem derfra. Dessverre viste det seg å koste 5 000 kroner ekstra å avlevere leiebilen på Evenes, framfor å returnere den til Bodø. Da ble valget lett, rent økonomisk, men altså mer tidkrevende. På den annen side fikk jeg flere opplevelser med meg, så da går det vel opp i opp.