Biltur i Hardanger (1) Stavanger til Rosendal

Sist endret 08.05.2024 | Publisert 09.05.2014Bilturer, Rogaland, Vestland |

Anslått lesetid:

Vi skal på biltur i pittoreske Hardanger. Det er vår, frukttrærne er i blomst, snøen har fortsatt ikke smeltet på fjelltoppene, og solen skinner. Vi starter med en introduksjon til Hardanger og beretningen om første etappe, fra Stavanger til Rosendal.

Om Hardanger

Hardangerfjorden munner ut i Nordsjøen i vest og har den andre enden ved foten av Hardangervidda, den store fjellplatået i Sør-Norge mot øst. Fjorden er 179 km lang, noe som gjør den til verdens tredje lengste fjord. Som med mange norske fjorder er der flere armer, den lengste er Sørfjorden som strekker seg helt inn til Odda.

Hardangerfjorden er i hjertet av norsk nasjonal sentimentalitet og ga mye av symbolgrunnlaget for bygging av den moderne, selvstendige nasjonalstaten i det 19. århundre. Les om dette og mer til i min beretning fra en biltur på nordsiden av fjorden. Denne gangen ønsket vi å utforske den sørlige siden, ved å kjøre rundt Folgefonnhalvøya. Folgefonna er Norges tredje største isbre, og når en høyde på 1650 meter over fjorden. Breen er opp til 375 meter tykk.

Hordaland - Stord - Skjersholmane ferjekai
Ferjen ankommer Skjersholmane ferjeleie. En del av Folgefonna nasjonalpark i bakgrunnen

Kart over reiseruten

Kartet under viser vår reiserute. Det kan åpnes i full skjerm eller zoomes inn og ut av her og nå.

Stavanger og nordover

Stavanger er den største byen på det sør-vestlige hjørnet av Norge, og er inngangsporten til fjordene hvis du ankommer fra sør. Vi var nordgående i ettermiddag og møtte transportmessig det gamle og nye Norge på en enkelt dag. Vi krysset to fjorder i ferje, og to fjorder til gjennom undersjøiske tunneler. Selvfølgelig er den sistnevnte type krysninger langt mer effektiv, mens de resterende ferjene er, vel, mer pittoreske.

Sandalsand har i artikler fra Vest-Norge i de siste par årene presentert to ferjestrekninger som nå er nedlagt. Les her og her.

Vi bor i Stavanger og så den første delen av ettermiddagen mer eller mindre som en transportetappe. For andre reisende er etappen fra Stavanger til første ferje over Boknafjorden, og deretter videre til Stord interessante strekninger i seg selv. Veien (E39) passerer noen få tettsteder og for det meste jordbruksland. Norge er et tynt befolket land, vi er bare fem millioner, men det bor folk nesten hvor som helst. Veien forbi beitende husdyr, dyrket mark, lyngheier, vann, gårdsbygninger og kirker er hva denne strekningen gir av opplevelser.

Fra Stord over til Halsnøy

På den sørlige enden av den nå landfaste øya Stord tok vi av fra E39, som går videre til Bergen, og endte opp på ferjeleiet på Skjersholmane. Her måtte vi vente i solnedgangen i en halv time. Vår andre ferje denne dagen ankom og vi kunne slappe av i ytterligere 45 minutter om bord. Ranavik på den andre siden av Hardangerfjorden har ikke mye å tilby tilfeldige besøkende på vei videre, men landsbygda er veldig malerisk. Fjorden er bred, landskapet består av lave åser prydet med høye snødekte fjell i øst. Det er der vi var på vei de neste to dagene.

Vi hadde bestilt vår første natt på Rosendal Turisthotell i vakre Rosendal i den sørlige delen av Hardanger. Rosendal er en turistmagnet, men det var et stopp på vår vei vi vil anbefale andre: Halsnøy kloster.

Hordaland - Stord - Ferja til Ranavik
Utsikt fra ferjen til Ranavik

Halsnøy kloster

Dette tidligere augustinerklosteret ble grunnlagt rundt 1163/1164 av Erling Skakke i forbindelse med at hans sønn, Magnus Erlingsson, skulle bli kronet til konge av Norge. Erling gjorde dette for å sikre nødvendig støtte fra erkebiskopen. Klosteret formelig blomstret gjennom middelalderen og ble et av de rikeste klostrene i Norge.

Vi forbinder gjerne et kloster med munker, men Augustinerne på Halsnøy var snarere korbrødre eller kanniker – i et antall av rundt 13. Denne ordenen skulle vie all sin tid til bønn, ikke arbeid. Følgelig var det tjenestefolk i klosteret også, foruten at brødrene sysselsatte folk til å arbeide på gårdseiendommene. Eiendommen var stor, men den var spredt. Klosteret eide på høyden av sin makt store områder i både nordre del av Ryfylke og i Sunnhordland.

Senere ble Norge forent med Danmark, i praksis som koloni under kongen av Danmark. Kongen spilt kortene sine godt og sluttet seg til Martin Luthers reformasjon. Resultatet var inndragning av alle kirkelige eiendommer og skatter, og forbud mot klosterliv. Klosteret på Halsnøy møtte samme skjebne og forfalt sterkt med årene.

Hordaland - Kvinnherad - Halsnøy Kloster
Ruinene av klosteret (ca. 1300) og godset (1841) på Halsnøy

Klosteropplevelsen i dag

Ruinene vi ser i dag er restene av klosterbygninger slik de ble bygget rundt år 1300. Den sentrale delen med selve klosteret, kirken og mer, har nesten forsvunnet. Blant annet fikk en stormann på Stord i 1630-årene tillatelse av kongen til å ta ut 400 stein fra kirkeruinene til å utbedre andre bygninger på det tidligere klosteret.

På midten av det 18. århundre solgte kongen eiendommen på Halsnøy til en velstående, kongelig utnevnt embetsmann. Juel-dynastiet rev ned restene av de indre delene av klosteret og satte opp nytt våningshus i murstein i 1841. I dag drives gårdsbruket rundt klostereiendommen fortsatt av etterkommere av Juel-familien, men resten er eid og drevet av en museumsstiftelse.

Regionmuseum for Sunnhordland er ansvarlig for det tidligere klosteret, våningshuset og parken rundt. De er aktive i å fremme kulturelle aktiviteter på området. En Vikingsti er i ferd med å anlegges opp til noen gamle gravhauger, det er kunstnere bosatt i villaen, og der er utstillinger og konserter i løpet av sommermånedene. Beliggenheten ved fjorden er praktfull.

LES MER: Halsnøy kloster har en praktfull beliggenheten.

Norway - Hordaland - Kvinnherad - Halsnøy Abbey
Parken på Halsnøy har en samling av store trær, ruiner og gamle gårdsbygninger
Norway - Hordaland - Kvinnherad - Halsnøy Abbey
Naust og hovedhus på Halsnøy

Veien videre til Rosendal

Stavanger er mindre enn 200 km fra Rosendal, men vi hadde startet på ettermiddagen og på grunn av veiforholdene og ferjer tok denne forholdsvis kort turen hele 4-5 timer. I tillegg måtte vi vente på en av ferjene og vi gjorde altså et stopp på Halsnøy. Nå var det begynt å bli sent, og vi var sultne. En thailandsk restaurant i Sæbøvåg tilbød et kjedelig måltid, men vi fikk i det minste noe å holde oss gående den siste strekningen. Vi krysset en annen fjord (del av Hardangerfjorden) i en undersjøisk tunnel.

Heldigvis er norske somre lyse. Vår tur ble gjennomgjort i første halvdel av mai og himmelen var nesten skyfri – et sjeldent privilegium i disse delene av landet. Vi ankom Rosendal akkurat i tide for de siste glimt av dagslys.

Hordaland - Kvinnherad - Kveldssol på vei mot Rosendal
Kveldssol på vei til Rosendal

Rosendal Turisthotell er full av tradisjon. De nåværende eierne har gjort mye for å beholde den historiske atmosfæren, samtidig som de har lagt arbeid i å gi detaljene et moderne design. Det var til og med en mini-konsert i restauranten da vi ankom. Alt i alt en veldig fin start på en helgetur. Vi kunne se frem til fortsettelsen – og uten å røpe for mye av de neste artiklene ble det hele en suksess. (Det lille Turisthotellet bør ikke forveksles med det større, moderne Rosendal Fjordhotell i nærheten.)

Norway - Hordaland - Kvinnherad - Rosendal Fjordhotell
Strikket putetrekk i rommet på Rosendal Turisthotell

Les mer

Turistinformasjon om Hardanger er dårlig organisert og tynt spredt over flere informasjonsportaler. Noen nettsteder har en fin layout og dårlig innhold, slik som museene. Noen er geografisk begrenset, som Hardangerfjord.com. Andre er rotete på alle måter, som det nasjonale Visit Norway.

Dette er historien om en biltur i Hardanger, nærmere bestemt den sørlige delen av Hardanger. Les artiklene:

(1) Stavanger til Rosendal

(2) Rosendal

(3) Rosendal til Utne

(4) Utne

(5) Agatunet

(6) Sørfjorden, Odda og Røldal