Bispekapellet i Stavanger

Sist endret 07.12.2021 | Publisert 27.10.2014Religion, Rogaland |

Anslått lesetid:

Mellom det langstrakte, hvitmalte hovedbygget på Kongsgård skole og den store Domkirken i Stavanger står det lille Bispekapellet. En gang het det Munkekirken og i middelalderen var det biskopens eget kapell.

 

Bygging og utvikling siden 1200-tallet

I dag regnes Bispekapellet som det etter hvert er blitt hetende, som en av de ti gjenværende middelalderkirkene i stein i Rogaland. Det ble bygget i siste halvdel av 1200-tallet og har etter flere restaurerings- og ombyggingsarbeider, sist på 2000-tallet, 40 sitteplasser.

I 1272 led Stavanger under en stor bybrann. Biskop Arne satte i gang med å lage en gedigen bispegård, utvidet Domkirken med blant annet nytt kor i gotisk stil, og lot oppføre dette kapellet kloss inntil bispegården. Første skriftlige omtale av kapellet er fra 1300 og det antas å ha vært biskopens personlige kapell i middelalderen.

 

Rogaland - Stavanger - Kongsgård, Bispekapellet og Domkirken

Stavangers middelalderbygg på rekke og rad: Kongsgård, Bispekapellet og Domkirken

 

Mange år senere, og vi er da kommet ut på 1700-tallet, er det skjedd en betydelig bruksendring. Nå omtales kapellet som Fadeburet da det ble brukt som forrådskammer. Utover 1800-tallet var det Munkekirken det kom til å bli hetende, men bruksmåten ble ikke synderlig mer religiøs av den grunn. Her var det teater og her var det vinkjeller, gullmakerverksted, amtsarkiv og skolebibliotek.

Senere fikk byens klubbselskap disponere bygningen, og de bygget inn et kjøkken og satte opp en pipe.

 

De siste drøye hundre år

Utover på 1800- og 1900-tallet omtales flere utbedringsarbeider, noen mer hardhendte enn andre. Navnet Bispekapellet ble det hetende etter nyinnvielsen som kapell i 1926. Året før var nemlig Stavanger igjen blitt bispesete.

 

Rogaland - Stavanger - Bispekapellet

Kapellets eneste vindu er til gjengjeld et utsøkt stykke middelalderkunst

 

I kortveggen mot øst, vendt mot rektorhagen, står det et praktfullt vindu med vakre steinutskjæringer. Her ble det i 1926-27 satt inn glassmalerier av Emanuel Vigeland.

Bispekapellet ligger midt i byens middelalderkjerne. Kongsgårds steinbygde kjeller, kapellet, Domkirken og Mariakirkens ruiner på Domkirkeplassen er det vi i dag finner igjen fra den tid. Bispekapellet er omtrent på størrelse med middelalderkirkene på Ogna og Orre. De to sistnevnte er senere blitt utvidet, men i Stavanger har omrisset holdt seg gjennom mer enn 700 år.

 

Rogaland - Stavanger - Bispekapellet

Inne i Bispekapellet

 

Stavanger Aftenblad bringer 21.2.1953 en heller begredelig tilstandsbeskrivelse, forfattet av Anders Bærheim. Det året blir det gjort noen utbedringsarbeider, herunder innsatt et toalett i underetasjen. I en kommentar 18.6 samme år skriver avisen: «Det er en forunderlig skikk man har i Stavanger, denne at man alltid skal innrede klosetter i middelalderbygninger. Elevene på Kongsgård gjør således sitt fornødene i de kontorer som middelalderbispene arbeidde i.» Toalettene finner man for så vidt fremdeles i underetasjen når man går inn i kapellet fra Domkirkesiden, men de benyttes ikke av elevene på byens katedralskole.

 

Opplevelsen i dag

Der er en egen stemning inne i det flotte, hvitmalte høyreiste rommet. Det hender at det foregår religiøs aktivitet her fremdeles, men du bør også undersøke om det skal holdes en konsert. Vanlige åpningstider finnes såvidt jeg vet ikke.

 

Praktisk

Kartet viser hvor vi finner Bispekapellet, like ved Domkirken og skolen.

 

 

Les omtalen av kapellet på Kunsthistorie og Wikipedia. Også Lexow omtaler kapellet i sin omfattende gjennomgang av Rogalands steinkirker.

Denne artikkelen er del av en større serie her på Sandalsand norsk om Steinkirker fra middelalderen.

Klikk på bildene under og se dem i full størrelse.

 

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This