Mellom det langstrakte, hvitmalte hovedbygget på Kongsgård skole og den store Domkirken i Stavanger står det lille Bispekapellet. En gang het det Munkekirken og i middelalderen var det biskopens eget kapell.
Bygging og utvikling siden 1200-tallet
I dag regnes Bispekapellet som det etter hvert er blitt hetende, som en av de ti gjenværende middelalderkirkene i stein i Rogaland. Det ble bygget i siste halvdel av 1200-tallet og har etter flere restaurerings- og ombyggingsarbeider, sist på 2000-tallet, 40 sitteplasser.
I 1272 led Stavanger under en stor bybrann. Biskop Arne satte i gang med å lage en gedigen bispegård, utvidet Domkirken med blant annet nytt kor i gotisk stil, og lot oppføre dette kapellet kloss inntil bispegården. Første skriftlige omtale av kapellet er fra 1300 og det antas å ha vært biskopens personlige kapell i middelalderen.
Mange år senere, og vi er da kommet ut på 1700-tallet, er det skjedd en betydelig bruksendring. Nå omtales kapellet som Fadeburet da det ble brukt som forrådskammer. Utover 1800-tallet var det Munkekirken det kom til å bli hetende, men bruksmåten ble ikke synderlig mer religiøs av den grunn. Her var det teater og her var det vinkjeller, gullmakerverksted, amtsarkiv og skolebibliotek.
Senere fikk byens klubbselskap disponere bygningen, og de bygget inn et kjøkken og satte opp en pipe.
De siste drøye hundre år
Utover på 1800- og 1900-tallet omtales flere utbedringsarbeider, noen mer hardhendte enn andre. Navnet Bispekapellet ble det hetende etter nyinnvielsen som kapell i 1926. Året før var nemlig Stavanger igjen blitt bispesete.
I kortveggen mot øst, vendt mot rektorhagen, står det et praktfullt vindu med vakre steinutskjæringer. Her ble det i 1926-27 satt inn glassmalerier av Emanuel Vigeland.
Bispekapellet ligger midt i byens middelalderkjerne. Kongsgårds steinbygde kjeller, kapellet, Domkirken og Mariakirkens ruiner på Domkirkeplassen er det vi i dag finner igjen fra den tid. Bispekapellet er omtrent på størrelse med middelalderkirkene på Ogna og Orre. De to sistnevnte er senere blitt utvidet, men i Stavanger har omrisset holdt seg gjennom mer enn 700 år.
Stavanger Aftenblad bringer 21.2.1953 en heller begredelig tilstandsbeskrivelse, forfattet av Anders Bærheim. Det året blir det gjort noen utbedringsarbeider, herunder innsatt et toalett i underetasjen. I en kommentar 18.6 samme år skriver avisen: «Det er en forunderlig skikk man har i Stavanger, denne at man alltid skal innrede klosetter i middelalderbygninger. Elevene på Kongsgård gjør således sitt fornødene i de kontorer som middelalderbispene arbeidde i.» Toalettene finner man for så vidt fremdeles i underetasjen når man går inn i kapellet fra Domkirkesiden, men de benyttes ikke av elevene på byens katedralskole.
Opplevelsen i dag
Der er en egen stemning inne i det flotte, hvitmalte høyreiste rommet. Det hender at det foregår religiøs aktivitet her fremdeles, men du bør også undersøke om det skal holdes en konsert. Vanlige åpningstider finnes såvidt jeg vet ikke.
Praktisk
Kartet viser hvor vi finner Bispekapellet, like ved Domkirken og skolen.
Les omtalen av kapellet på Kunsthistorie og Wikipedia. Også Lexow omtaler kapellet i sin omfattende gjennomgang av Rogalands steinkirker.
Denne artikkelen er del av en større serie her på Sandalsand på norsk om Steinkirker fra middelalderen.
Klikk på bildene under og se dem i full størrelse.