Bli med rundt i Karasjok sentrum

Sist endret 19.10.2021 | Publisert 16.02.2021Troms og Finnmark, Urbane fotturer |

Anslått lesetid:

Karasjok, landets nest største kommune i flatemål, har et ganske kompakt sentrum. Her skal vi både se tilbake i tid, og bli kjent med severdigheter av i dag. Enten du har bil eller spaserer, er det litt av hvert å oppleve.

En lite tilbakeblikk

Karasjok er landets nest størst kommune i utstrekning, men med sine ca. 2 600 innbyggere blant de minste i folketall. De fleste har bosatt seg i tettstedet av samme navn. Her var der lite bosetting før ut på 1700-tallet. Denne delen av landet ble ikke norsk før Danmark-Norge og Sverige streket opp kartet og definerte Finnmarksvidda som norsk i 1751. Både før og etter var det samene som utgjorde den klart største befolkningsgruppen.

Det tok enda lengre tid før det ble noe som kunne ligne veiforbindelser. I 1934 kom det vei til Lakselv mot nord, mens veien langs Tanaelva nordover ikke stod ferdig før i 1973. Disse to strekningene heter i dag E6.

Før det var det å ta beina fatt, spenne reinsdyret for pulken i den kalde årstiden, eller bruke hest. Imidlertid var vannveiene gode transportårer, og Karasjok sentrum ligger strategisk plassert. Det er elva som renner gjennom sentrum som har gitt stedet og kommunen dens navn. Kárášjohka renner østover til den møter Anárjohka og danner utgangspunktet for Tanaelva. Akkurat den er landets tredje lengste og danner riksgrense mot Finland.

Karasjok – Sápmis hovedstad

Med sin plassering ved det enorme utmarksområdet Finnmarksvidda, er det den moderne forlengelsen av tradisjonell samisk levnetsførsel som dominerer næringslivet. Det betyr tamreindrift (tallet 60 000 nevnes), men vi finner også en del jordbruk, jakt og fiske.

Karasjok er det man kanskje kan kalle hovedstaden i norsk Sápmi, Sameland. Det fortelles at rundt 80 % av kommunens innbyggere er samisktalende, og tettstedet er vert for Sametinget, NRK Sápmi, De samiske samlinger og mer til. I kombinasjon med kommunalt styre og stell, og handelsvirksomhet, betyr det at tertialnæringene inntar en sentral rolle for Karasjoks befolkning.

Det offisielle kommunenavnet skrives på nord-samisk likt elvenavnet (Kárášjohka) og er likestilt med den norske betegnelsen. Kommunevåpenet har bilder av tre bål. De skal symbolisere det fredelige møtet mellom tre folkeslag: Samer, finner og nordmenn.

Opplevelser ovenfor sentrum

De samiske samlinger er et innen- og utendørsmuseum i nordre ende av sentrum. Museet kan du lese mer om i en egen artikkel. Der heter det: Det er i Karasjok vi finner de mest omfattende samlinger av samisk kunst, kultur og historie. De Samiske Samlinger er et museum av nasjonal betydning, og et selvsagt reisemål for besøkende til denne delen av landet.

Scandic hotell, Storgammen Restaurant og Sápmi Park ligger rett ved siden av hverandre like nord for rundkjøringene i sentrum, og som nærmeste nabo til museet. Der finnes jo flere overnattingsmuligheter i Karasjok, men vi ble såre tilfreds med å ha valgt Scandic Karasjok.

Hotellet anbefalte at vi inntok middagen i Storgammen, kloss i (og drevet av) hotellet. Det synes å være fire svære og nybygde gammer som er bygget sammen i en stor. Her kan det bespises 120 gjester, men så mange var det ikke under vårt besøk. Vi spiste godt, og da selvsagt med varianter av reinsdyrkjøtt som viktig ingrediens.

Sápmi Park er en samisk kulturpark, eller en slags opplevelses- og aktivitetspark med formål å vise fram tradisjonelt samisk levevis. Her er det laget til en slags siida, samisk boplass, med flere gammer, lavvoer, og reinsdyr under høye trær. Det er høve til å prøve seg på å kaste lasso, mate reinsdyr, joike, og overvære en filmframstilling om samisk åndelig magi. I parken er håndverkere i arbeid og det er mulighet til å handle samisk håndverk. Jeg var litt skeptisk til denne, i Norge, uvanlige blanding av kultur og kommers – men det kan se ut til at de fungerer.

Sentrumskrysset

På sett og vis defineres Karasjok sentrum av to rundkjøringer og livet ved siden av dem. Det er som alltid på både store og små steder interessant å vandre rundt og ta inn over seg atmosfæren. Karasjok er intet unntak.

Her er der spredt ut på et flatt område på nordsiden av elva, flere offentlige bygninger slik som rådhuset. Arealbruken er svakt ekspansiv med mye veibruk, beskjedne byggehøyder og store parkeringsplasser. Tenåringene samlet seg over syklene sine, noen butikker er der også, og en nedlagt bensinstasjon.

Et par kunstverk i det offentlige rom ser vi også, og det er jo alltid positivt. Ellers er vegetasjonen, med barskog, ganske markant over det hele. Det bidrar til å moderere inntrykkene av hvor stort sentrum er, for det hele framstår kanskje mer intimt enn det i realiteten er.

Her er bilder fra stedene omtalt i teksten over.

Steder å oppsøke langs elva

Sametinget (Sámediggi) har vi hatt siden 1989, men den bygningen som vi finner på nordsiden av elva ble innviet i 2000. Det er et spennende bygg, i tre, med inspirasjon fra samisk kultur og byggestil. Her finner vi møtesaler for tingets 39 representanter, samt kontorlokaler, administrasjon og bibliotek. Les hvordan Sametinget presenterer seg selv, blant annet med en informasjonsfilm som tar oss med inn bak dørene.

Den nye og gamle kirken i Karasjok. Den nye kirken (1974) med sin paraplykonstruksjon, er det ikke så mye å si om. Derimot er det faktisk helt enestående å observere den gamle kirken på andre siden av elva, på neset som tvinger elva i en stor sving gjennom sentrum. Den gamle kirken er bygget i korsform og har overlevd siden 1807. Til og med interiøret skal være temmelig godt bevart. Kirken omtales gjerne som den eldste bevarte kirke i Finnmark. Akkurat det kan kanskje diskuteres, for det står jo et lite ortodoks kapell fra 1500-tallet i Skoltebyen i Neiden, viet til St. Georg.

Elva, den som heter Kárášjohka renner altså gjennom sentrum. Den fløt veldig stille under vårt besøk, og der var en del langstrakte elvebåter som var trukket opp på stranden. Sannelig var der ikke en enslig fisker ute og søkte lykken.

Her er bilder fra de omtalte stedene i Karasjok, og litt til.

Andre, uoppdagete opplevelser

Dessverre fikk vi ikke komme inn i Samisk senter for samtidskunst (Sámi Dáiddaguovddáš). Det var stengt under vårt besøk, men nettsiden viser at det hadde vært veldig spennende å fått opplevd.

Et interessant sted som tiltrakk seg oppmerksomhet først etter at vi hadde kommet hjem, var en oppføring i kartet som kalles Karasjok Concentration Camp, nær den videregående skolen. Et nettsøk viser at stedet er lite påaktet på norske nettsider. Det handler om en tysk fangeleir under krigen med i hovedsak jugoslaviske krigsfanger. De ble satt til å arbeide på veien ned mot finskegrensen, «blodveien», og ble behandlet på et bestialsk vis, ikke minst av sine norske fangevoktere. De aller fleste døde. Det er satt opp en minneplakett på stedet.

Finn fram

Fra rundkjøringen i sentrum av Karasjok er det bare 17 km på Rv92 ned til broa over Anarjohka-elva. På andre siden ligger Finland. Akkurat den riksveien fortsetter gjennom Finland og kommer inn igjen i Norge ved Neiden i Øst-Finnmark. I motsatt retning fører Rv92 sørvest til den møter E45 mellom Alta og Kautokeino.

I tillegg ligger Karasjok på E6. Den kommer som kjent helt fra sør i Norge og ender i Kirkenes. E6 nord til Lakselv er 74 km, og øst til Tana bru er det 180 km.

Kartet under kan zoomes inn og ut av.

Les mer

Besøkende vil fort oppdage at mulighetene til opplevelser og aktiviteter i og ut fra Karasjok er store, året rundt. Det er et trivelig sted. I tillegg til det som er omtalt i denne artikkelen, og lenker i teksten, kan man søke ytterligere inspirasjon hos for eksempel NordNorge og Travel-Finnmark.

Sandalsand har flere artikler fra:

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This