Bomsholmen fløtingsmuseum er litt bortgjemt

Sist endret 05.03.2022 | Publisert 08.10.2020Agder, Kultur, Museer |

Anslått lesetid:

Ja, men Bomsholmen fløtingsmuseum bør ikke bli glemt av den grunn. Det ligger idyllisk til ved den sakteflytende Nidelva, og er et vitnesbyrd om tømmerfløtingen som fant sted i Arendalsvassdraget helt tilbake til 1600-tallet.

Bakgrunn

Det var ikke slik at Sørlandet ble avskoget, men ikke desto mindre ble det takket være stor etterspørsel fra Nederlandene bygget ut en temmelig omfattende eksportnæring med tømmer som råvare. Hit ned, nesten helt nede ved utløpet av Nidelva ved Arendal, fraktet man tømmer like fra Vrådal i Telemark, og alle andre steder langs vassdraget.

Ved Bomsholmen var det satt opp en svær bom av grove tømmerstokker holdt sammen av kjettinger. Fra denne storbommen slapp man tømmeret i mindre porsjoner nedover elva et par hundre meter til et sorteringsanlegg ved Asdal bom. Deretter ble det fordelt mellom kjøperne, buntet og fløtet det siste stykke ned til Arendal og ventende handelsskip. En del av tømmeret gikk også til sagbruk i distriktet.

På Sørlandet finner vi også andre kulturminner fra gamle dagers tømmereksport. I Vennesla nord for Kristiansand, er et yndet turmål å vandre på den flere kilometer lange tømmerrenna. Den går noenlunde parallelt med Setesdalsbanen som fremdeles tøffer i sommermånedene. Fra Lillesand gikk det en smalsporet jernbane (Flaksvandbanen) inn i landet, bygget nettopp for å sikre tømmereksporten fra de indre bygdene.

Størrelsen på disse anleggene når likevel ikke opp mot de massive utbyggingene vi fikk langs Haldenvassdraget, og langs Glomma.

Opplevelser

Bomsholmen drives i dag av det lokale historielaget med offentlig støtte. De synes å gjøre en god jobb, for det er et velholdt anlegg. Vi kom utenom åpningstid, men det er fritt fram å vandre rundt på området. Her finner vi fire bygninger.

Lønningshuset eller Regnskapsbua var et våningshus fra 1850-årene som ble brukt som kontor. Tauhuset ble satt opp med et solid fundament som feste for bommen i 1860-årene. Her finner vi det som er museets hovedutstilling. Den tredje bygningen kalles bomkaret og inneholder et stort brattspill som ble brukt til å åpne og stenge bommen med. Fjerde og siste bygning er en mannskapsbrakke. Det kunne være 20-30 mann i arbeid ved sorteringsanlegget.

Fløtingen opphørte i 1971. Noen av de store bomstokkene ble i ettertid tatt opp på land. De ligger på museumsområdet.

Det var interessant å komme hit. Elva renner rolig forbi, noen hundre meter borte durer trafikken over elva på E18. Men ellers synes det tydelig at det er ikke denne delen av Sørlandet de fleste ferierende kommer til. Det er litt synd.

 

Finn fram

Museumsbygningene holder åpenf midt på søndagene i skolenes sommerferie, og ellers etter avtale. Vi kom altså uten avtale og på feil dag. Det er ikke lett å finne fram. Let deg derfor fram på kartet og la damen fra Google Maps lede deg fram. Da går det greit.

Les mer

Det er ikke all verden av informasjon man finner på nett om Bomsholmen fløtingsmuseum. Unntaket er oppslaget hos Arendal kommune. Et par plakater slått opp på museet forteller enda mer.

Leter du etter inspirasjon til annet å gjøre i området, sjekk gjerne ut andre av Sandalsands artikler fra Arendal kommune og Agder fylke.

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This