Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter

Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter i Kristiansand er nasjonalt fartøyvernsenter for verneverdige fartøy bygget i stål.

Den eldste historien

Det var i 1873 at Christiansand Dokcompagnie tok til med å bygge det som ble landets største private dokkanlegg. Første skip kunne gli inn i dokken tre år senere. Anlegget lå og ligger ved innseilingen til Kristiansand havn. Holmen var todelt, adskilt av en bred dal. Slik fikk holmen navnet sitt, og derfor var den velegnet til å etablere en tørrdokk i. Den gang lå dokken imidlertid langt fra sentrum. Bilvei ut kom det først i 1949. Kristiansand mekaniske verksted (KMV) overtok dokken i 1908 og brukte den som reparasjonsdokk fram til nedleggelsen av KMV i 1988.

En dokk i kulturminnevernets tjeneste

Ganske raskt etter nedleggelsen havnet eierskapet hos Kristiansand kommune som i 1990 fikk med seg flere krefter i å etablere en stiftelse, med tre formål:

• bevare tørrdokken med bygninger og tekniske innretninger som et teknisk industrielt kulturminne for ettertiden.
• drive anlegget som et veteranskipsverft som kan benyttes av veteranskip og bevaringsverdige fartøyer.
• være et senter for verfts- og skipsbyggingstradisjoner, gammelt håndverk og gjenstander som kan være av interesse i denne sammenheng.

I 1996 vedtok Riksantikvaren å gi Bredalsholmen status som et av tre nasjonale fartøyvernsenter, med spesialansvar for verneverdige fartøy bygget i stål. De to andre, Hardanger Fartøyvernsenter i Norheimsund og Nordnorsk Fartøyvernsenter og båtmuseum i Gratangen, fikk nasjonalt ansvar for trebåter.

Nå viste det seg at det var økonomisk krevende å holde Bredalsholmen vedlike. Stortinget vedtok derfor i 2014 å innlemme senteret i Riksantikvarens bevaringsprogram for tekniske og industrielle kulturminner. Målet med det programmet er å sikre, sette i stand og vedlikeholde et utvalg prioriterte anlegg. Det består av 15 utvalgte og svært forskjellige anlegg.

Senteret i dag

Den gang KMV stod for driften, ble dokkanlegget utvidet flere ganger for å kunne håndtere stadig større skip. Branner satte også spor etter seg. I sum betyr det at anlegget består av bygninger og infrastruktur fra flere tidsepoker. Det meste av det som møter oss er likevel det samme som på begynnelsen av 1960-tallet. Kun det gamle dokkskipet, for lengst erstattet av en nyere dokkport og beliggende innerst i dokka, er fra oppstarten i 1876.

Dokken på Bredalsholmen er en tørrdokk, noe vi har få av i landet. Her finner vi kraner, pumper, bygninger og spesialutstyr. Besøkende blir invitert ned i tørrdokken og kan se skip nedenfra. Senteret legger vekt på å holde gamle håndverksteknikker knyttet til stålskipsbygging vedlike, og viser dem gjerne fram for besøkende. Den gamle tørrdokken fra 1876 med verkstedbygninger, kaianlegg, kraner og andre tekniske innretninger er fortsatt i bruk.

Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter holder sommeråpent, men er tilgjengelig for gruppeomvisning hele året. Sandalsands bilder ble tatt utenfor sesongen, og utenfor gjerdene. Senteret oppgir at de har gjestebrygge og gratis parkering. Der er buss fra Vågsbygd senter hver halvtime. MB Høllen går i rute mellom byen, Bredalsholmen og Ny-Hellesund.

Finn fram

Kartet viser plasseringen, men zoom ut i kartet for å forstå deg bedre på lokaliseringen. Senteret ligger en liten avstikker fra veien mellom Kristiansand sentrum til Møvik. Følg skilting.

Les mer

Den beste kilden for å finne informasjon om Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter, er senterets egne nettsider. Det er spennende å slå opp i referanselisten, eller de prosjektene som senteret har arbeidet med. Et av de mest bemerkelsesverdige er restaureringen av D/S Hestmanden, Norges mest omfattende fartøyvernprosjekt.

Les også oppslaget på Industrimuseum og mer fra Riksantikvarens bevaringsprogram.

Sandalsand har flere artikler fra Kristiansand kommune og Agder fylke. Når du først er i nærheten, fortsett gjerne ut til Møvik. Der finner du et svært spennende gammelt fort fra krigens dager, og Kristiansand kanonmuseum.

På Sandalsand vil du finne artikler fra liknende sentre og miljøer. Her er noen av dem, langs kysten fra sørøst til nord.

• Kystkulturmiljøet i Son ved Oslofjorden
• Lista Kystkultursenter med blant annet Listerbåten
• Sjø- og motormuseet i Nesvåg i sør-Rogaland
• Engøyholmen kystkultursenter i Stavanger
• Hardanger Fartøyvernsenter, et nasjonalt senter i Norheimsund
• Oselvarverkstaden i Osøyro, en verdensarv
• Nordnorsk Fartøyvernsenter og båtmuseum, et nasjonalt senter i Gratangen
• Klinkbåttradisjoner i Norgen – en verdensarv. Ikke bare er den klinkbygde oselvaren verdensarv, men også tradisjonen med klinkbygde båter langs hele kysten i Norden.