Byer i Norge – har vi noen?

Sist endret 09.09.2022 | Publisert 26.08.2022Kultur, Reiseliv |

Anslått lesetid:

Byer i Norge er et vanskelig begrep. Vi bruker det i dagligtale, og til dels i sammenligning mellom by og land. Men offisielt telles det ingen byer, kun tettsteder.

Hvem kunne kalle seg by?

Det har seg nemlig slik at begrepet «by» er blitt et temmelig meningsløst begrep. Fra middelalderen og helt inntil slutten av 1900-tallet ga det mening. Fra tidlig av var det privilegier knyttet til det å være kjøpstad eller ladested. Det var herfra det var lovlig å drive med handelsvirksomhet, import og eksport. Røros og Kongsberg hadde spesielle ordninger og ble benevnt bergsteder. Disse privilegier ble gitt av kongene.

Da den nye nasjonen Norge begynte å fatte egne vedtak ut over på 1800-tallet var det med et distinkt skille mellom by- og landkommuner (herredskommuner) regulert gjennom to kommunelover, de såkalte formannskapslovene.

Først etter andre verdenskrig fikk vi en gradvis nedbygging av dette skillet. I 1952 forsvant skillet i loven mellom kjøpsteder og andre byer (ladestedene). De ble nå alle kalt for byer. Men det var først i 1992 at Stortinget opphevet skillet mellom bykommuner og herredskommuner i en revisjon av kommuneloven.

Til alt overmål tillot nasjonale myndigheter også fra 1996 at de kommunestyrer som ønsket det, selv kunne vedta «bystatus» til et tettsted i sin kommune, så fremt kommunen hadde flere enn 5 000 innbyggere og det handlet om et «bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse». Etter dette tok det litt av, og en lang rekke kommuner gjorde slike vedtak. I vår tid har endatil begrensningen om 5 000 innbyggere blitt fjernet, men det har i stor grad også iveren etter å kalle flere tettsteder for byer.

Bybegrepet i dag

Før 1996 hadde vi 46 bykommuner i Norge. I 2022 har Norge 108 steder som etter vedtak fra middelalderen fram til vår tid kan kalle seg «byer». Staten bryr seg imidlertid svært lite om det. By-begrepet har liten betydning, annet enn som markedsføring. Statistisk sentralbyrå bruker i stedet begrepet tettsted.

En del av de «byene» som oppsto etter 1996 var resultater av et ønske om å ordne opp i gammel urett. Noen byer hadde fra gammelt av hatt status som byer, men var slukt opp gjennom kommunesammenslåinger og tapte sin «rett». Følgelig fikk gamle byer som Brevik og Åsgårdstrand tilbake sin «status».

Vi finner noen helt kuriøse eksempler på bystatus

  • Profilering som argument lå nok til grunn for representantene i kommunestyresalen i Honningsvåg i 1996, da bystatus ble vedtatt. Honningsvåg kunne dermed ta fra Hammerfest tittelen av «verdens nordligste by». Den tittelen hadde Hammerfest hatt siden 1789. I tettstedet Honningsvåg bor det imidlertid ikke flere enn 2 326.
  • Karmøy kommune har med sine 42 000 innbyggere valgt å ha tre «byer». Kommunesenteret Kopervik hadde vært by tidligere (11 590 innbyggere i 2022), og den gamle sjøfartsbyen Skudeneshavn (3 308) måtte selvsagt også få tilbake sin gamle status. Med på vedtaket i 2002 fulgte også tettstedet Åkrehamn (7 855).
  • Brekstad er et tettsted med bare 2 311 innbyggere i Ørland kommune, men bystatus fikk de allerede fra 2005. Det er fremdeles landets minste by.
  • Bardufoss er nyeste tilskudd på bystammen, fra 2021. De tre tettstedene som løselig utgjør «byen» har til sammen 2 658 innbyggere ifølge SSB.
  • Så har vi Sandvika, senteret i Bærum kommune. Kommunen ville jo lenge helst markedsføre seg som landets største bygd, men vedtok likevel i 2003 at kommunesenteret skulle være by. SSB opererer imidlertid kun med ett tettsted i Bærum kommune, og det er Lommedalen. Sandvika og store deler av resten av Bærum er nemlig kategorisert som del av det sammenhengende storbyområdet Oslo.
  • Mange av storbyene i Norge er også store landkommuner. Vi skal ikke langt fra sentrum av Bergen, Tromsø eller Sandnes før vi virkelig er på landsbygda og der enhver form for urbanitet er helt fraværende.

Kart over byer i Norge

Kartet under viser hvor vi finner dagens 108 byer i Norge, enten de har eksistert siden middelalderen eller fått sin «status» oppnevnt i vår tid. Med en uviss usikkerhet er markørene på stedet hvor dagens rådhus ligger, i den grad byen faktisk har status også som administrasjonssenter (med rådhus) for dagens kommune. Svært mange har faktisk det, men ikke alle. Det vitner for så vidt om historisk kontinuitet.

Klikk på markørene for å få navn og kort informasjon om byen. Noen av byene mistet som nevnt sin bystatus etter kommunesammenslåinger, men fikk dem tilbake etter vedtak i kommunestyrene etter 1996. De årstall som er lagt inn, viser til når byene først fikk bystatus. Kartet viser at vi finner byer i alle landets fylker. Noe befolkningstall er som vi har vært inne på ovenfor, ikke hensiktsmessig å operere med.

Noen tanker til slutt

De siste eksemplene viser klart at det er vanskelig å operere med bystatus i det moderne Norge. Ikke desto mindre har vi mange offentlige finansierings- og tilskuddsordninger som tar utgangspunkt i forhold som urbanitet, storbyproblematikk, hvor tettbygd et område er, og hvor langt fra kommunesenteret folk bor. Det er fortsatt forskjell på by og land, og hele landet skal tas i bruk som det gjerne heter.

Så gjenstår det å se om de nye byene klarer å utnytte den smule rest av prestisje det ligger i det å ha bystatus. Det handler da om å utvikle et sted, noe som er et langt lerret å bleke.

Les mer

Wikipedia har en liste over byer i Norge, og Lokalhistoriewiki om det samme. SNL har et drøftende oppslag og lenker til flere andre artikler. Oppføringene i kartet ovenfor baserer seg på oppslaget hos Wikipedia.

Sandalsand har en mengde artikler fra norske byer, eller tettsteder om man vil. En god del av dem ligger presentert som urbane fotturer. Les også artikkelen om Byers og tettsteders attraktivitet. Den stiller dette spørsmålet: Hva er det som gjør at byer og tettsteder er blitt så attraktive å bo i, og hvorfor skal vi velge å besøke akkurat det stedet på vår Norgesferie?

Prøv deg på to quizzer: Quiz – Kjente norske byer og Quiz – Norges ukjente byer.

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Pin It on Pinterest

Share This