I hjertet av Stavanger ligger parken som en pryd for byen og en fryd for øyet. I fugleperspektiv tar Breiavatnet form av et hjerte.
En liten geografisk orientering
Parken rammes mot nord inn av middelalderens byggverk i Stavanger: Domkirken, Bispekapellet og Kongsgård. Mot øst går den gamle innfartsåren til byen, Kongsgata, med sine stilfulle gamle bygninger. Mot sør ligger Breiavatnet med jernbanestasjon og bussterminal i andre enden. I vest har vi Stavangers «skyline» med byens gamle paradehotell Atlantic og St. Olavskvartalet bakenfor.
Selv om Torget er Tusenårsstedet i Stavanger, er det her i hjertet byen defineres som by. En by behøver nemlig en park og Stavanger fikk sin for snart 150 år siden. Den gang var det livlig ekspansjon, borgerskapet vokste og måtte få utløp for sitt promeneringsbehov. Byen begynte å få respekt for seg selv.
Anleggelse av parken
Det var nemlig i årene 1866-1868 at den første parken ble anlagt, like sør for Kongsgård sin hage. I 1917 fikk parken en ny plan med utvidelser. Den ble riktignok ikke gjennomført i hele sin bredde. Fra midten av 1920-tallet er imidlertid parken noenlunde uendret. Parken var da utvidet med noe ifylling i Breiavatnet, og gjennom å definere hele Breiavatnet inn i parkbegrepet. En promenadevei ble anlagt rundt hele vatnet. I nord finner vi en nyere tilvekst i det som kalles Kiellandshagen (der Kiellandfamiliens bolighus og senere byens posthus en gang stod).
Vi skal sitere en annen person med førstehåndskjennskap til Byparken. Han ble jo faktisk født her.
Skipper Worse
Haven var oprindelig anlagt i ren fransk stil med brede rettvinklede gange, tætte store hækker og allèer eller bitte små dukkehækker af buxbom. Med visse, regelmæssige mellemrum var det en runding, hvor fire veie mødtes, der stod bænke omkring og i midten en solskive eller en mindestøtte eller noget slikt. Men i utkanten af haven især nordvest var det plantet tæt af trær likesom en bred ramme omkring det hele. Det var simple indenlandske trær, som skulde beskytte den fine, franske have med de fremmede vekster og blomster mod den kalde vind fra havet. (Alexander Kielland i Skipper Worse, 1916).
Under alme- og bøketrærne
Sørøst for den vakre østfasaden til Domkirken finner vi de store, skyggefulle alme- og bøketrærne. Noen av bøketrærne skal stamme fra det samme skipsforliset som ga oss trærne på Utstein Kloster og andre steder. Her finner vi også den kunstferdig utformede musikkpaviljongen, og her ser vi utover Breiavatnet.
Dette er kjernen i Byparken og dette er stedet hvor generasjoner har kommet for å mate duene. Lillebjørn Nilsen må gjerne synge så mye han vil om en plass i Oslo, men det er faktisk her i Stavanger duene mates.
Musikkpaviljongen er basert på vinnerutkastet etter en arkitektkonkurranse i 1915. «Netop» er tittelen på det åttekantede bygget i såkalt nordisk nybarokk. Vinnerarkitekt Erling Nielsen hadde ikke med de vakre smijernsgelenderne, det hadde derimot forslaget som kom på andreplass.
Vandring rundt Breiavatnet (ca. 750 meter)
Promenaden rundt vatnet er for periferisk å regne, både geografisk og opplevelsesmessig. Den butter imot bilvei både mot sør og vest. Det som løfter disse delene av parken er nok helst utsikten inn mot de store trærne nedenfor middelalderbyggene. Mot Atlantic er Byparken en ren transportetappe. Busskurene ligger tett og utgjør med sine glassvegger rimelig tørre utsiktspunkter inn mot Breiavatnet. I sør finner vi også en gate og et bredt fortau foran de litt pregløse bygningene til jernbanen og bussterminalen. Den siste kalles på folkemunne til og med for «Vortå». Når det er sagt, så har tilreisende sørfra et glimrende utsyn når de skal videre inn i sentrum av Stavanger.
Rekken av gamle tre- og murhus langs Kongsgaten i øst, danner til kontrast en riktig så fin ramme. Her synes turveien å være bredere, og her er det anlagt bed mellom turveien og bygningene innenfor. Vi får nesten følelsen av å vandre forbi private hager – hvilket det en gang også var.
Murhuset i sør var ved oppføringen i 1687 to nesten identiske boliger som ble sammenbygget i 1919. Det ene var en gang Frøken Rings pikeskole. I dag er det et kommunalt administrasjonsbygg.
Ved siden av i nummer 45 finner vi Charlottenlund med pen hage utenfor. Den vakre bygningen i empirestil er opprinnelig fra 1828 som et landsted for futen, mens dagens utseende stilen fra 1880. I dag finner vi restaurant i Charlottenlund.
Servering
Her er flere serveringssteder bortetter, men det har alltid slått meg hvor lite besøkte de virker. Selv på de varmeste sommerdager er det ned i Vågen folk trekker framfor å sitte ute og nyte solen ved Breiavatnet.
.. jeg aldrig blir hjemme andet Sted end midt i Bredevandet. (Alexander Kielland)
Fuglelivet
Ute i Breiavatnet finner vi en liten fugleøy og vi kan sommerstid oppleve en vakker vannfontene. Den sistnevnte er bare blitt penere med årene. Både i parken og rundt vatnet står det benker å sette seg ned på, se og bli sett fra, eller ganske enkelt nyte floraen og fuglelivet.
For det er et yrende fugleliv her. Et svanepar hekker i sivet, ender er det mange av, og rundt musikkpaviljongen er det alltid mange duer. De fuglene vi helst ikke snakker om, måkene, er her også i rikelig monn. Så er det sagt.
Skulpturene
Og så må vi ikke glemme skulpturene. De er alle omtalt i en egen artikkel, men her er de: Andemor, Been, Sigbjørn Obstfelder, og Krokodillen finner vi i nord ved Kiellandshagen. Arne Garborg og Gutten og bukken finner vi under de høye trærne, mens Gasellen og Sigval Bergesen ligger på hver sin ende av sørsiden. Se bilder av dem alle nederst i artikkelen.
En prisbelønnet park
Byparken i Stavanger har etter tusenårsskiftet fått et kraftig løft, teknisk sett. Kantene langs vatnet er steinsatt og utbedret, det er anlagt en slags levegg i stein mot Kongsgata i øst, trær som er blitt for gamle erstattes av nye, mens andre trær holdes i live litt lenger med bruk av støttebein.
Bransjeforeningen Norske Anleggsgartnere var så fornøyde med opprustningen at de i 2009 kåret Byparken i Stavanger til «Årets grønne park». Deres konklusjoner er det lett å si seg enig i:
- parken er innholdsrik og vakker – det viktigste leddet i byens parkstruktur
- den er byens viktigste og mest attraktive møteplass og er tilrettelagt for stor bruksintensitet og ulike brukergrupper
- parken skjøttes og vedlikeholdes godt og regelmessig slik at den fremstår velstelt og innbydende for besøkende/forbipasserende
- stor gammel trevegetasjon er ivaretatt på en faglig god og sikker måte
Hva mer er der å vite?
Når vi ser trærne som henger over vatnet, og de røde hjertene som lyser opp i vintermørket, så merker vi at dette er en park å trives i uansett årstid. Byparken i Haugesund er også vakker, men mangler både sittebenker og den åpenheten som Breivatnet tilfører parkopplevelsen i Stavanger. Sandvedparken i Sandnes er uovertruffen til å gå tur i, og tilfører både kropp og sjel en merverdi. Byparken i Stavanger er mest for sjeleboten. Den er skapt til å promenere i, eller rett og slett bare oppholde seg i. Les denne studien av tre byparker, blant annet Stavangers.
Det eneste som kanskje mangler i Byparken er anledning til å leie robåter eller padlebåter. Fiskerett behøver ikke medfølge, den må gjerne Kongsgårds rektor beholde sin enerett til.
Foruten de lenkene som framgår av teksten over, vil du kunne finne flere historiske fakta i et utdrag fra Stavanger Byleksikon (pdf), utgitt av Wigestrand Forlag i 2008. Byhistorisk forening publiserte i Stavangeren nr 1/2003 (pdf) en artikkel av Bodil Wold Johnsen kalt «Byparken – en historisk oversikt».
En bildekavalkade til slutt
Klikk på bildene for en større versjon og bla gjennom bilde for bilde.
Til slutt noen bilder fra andre fotografer: