De Samiske Samlinger i Karasjok

Sist endret 27.01.2022 | Publisert 21.12.2020Gårdstun, Museer, Troms og Finnmark |

Anslått lesetid:

Det er i Karasjok vi finner de mest omfattende samlinger av samisk kunst, kultur og historie. De Samiske Samlinger er et museum av nasjonal betydning, og et selvsagt reisemål for besøkende til denne delen av landet.

Bakgrunn

De Samiske Samlinger har en lang forhistorie, men det var i 1972 at de flyttet inn i nybygde lokaler i sentrum av Karasjok. I kombinasjon med et stort uteområde, fikk utstillerne et bredt kanvas å utfolde seg på. Museumsgjenstander fikk plass inne, og et friluftsmuseum med tradisjonelle bygningstyper ble bygget opp ute. Hensikten med etableringen var å fremme samisk kultur og styrke samenes status som folkegruppe.

Det var arkitektene Magda Eide Jessen og Vidar Corn Jessen som tegnet de betongkubene som utgjør selve museumsbygningen. Innvendig var Iver Jåks ansvarlig for den kunstneriske utsmykning og utformingen av utstillingsområdet. Omgivelsene er, som ellers i Karasjok, preget av furutrær og diskret avstand til annen bebyggelse.

Opplevelser innendørs

Hva finner vi inne i museet?

Med over 5000 gjenstander i sin forvaltning, har De Samiske Samlinger i Karasjok hånd om den største museumssamling innen samisk kulturhistorie i Norge. Samlingen er av ulike slag. Den representerer mindre og større gjenstander knyttet til samisk levesett, husholdning, næringsveier, klær, religion, kunsthåndverk og kunst.

En del av dette finner vi igjen i de faste utstillingene i museumslokalet. Museet har også kulturhistoriske fotografier, filmer og lydbåndopptak som vi ikke blir så mye kjent med. Ei heller får vi særlig inntrykk av den etter hvert store (900 verk) samlingen med samisk kunst og ikke minst samtidskunst. Denne går gjennom en trang fødsel for å få egne(de) utstillingslokaler.

I museet finner vi menneskedukker i tradisjonelle klær, utstoppede dyr, sleder, telt, og kart og plansjer som beretter om samers levevis. Kopien av trommen fra 1691 skiller seg ut. Faktisk er der bare to originale trommer igjen i landet, etter at disse uttrykkene for trolldomskunst ble forsøkt utryddet for noen århundrer siden.

LES MER: Noaiden og hans tromme

Veving opptar stor plass i utstillingen, i form av vevstoler, utstilte tepper og ikke minst bånd med rike mønstre og farger. Dessuten er draktsamlingen omfattende. Som alltid, både på museum og i levende live, er det spennende å se variasjonen i snitt, mønstre og fargevalg.

Sandalsands inntrykk og bilder fra innendørsutstillingene

Det er ganske interessant å observere hvor mye vektlegging det er av livet til reindriftssamene på Vidda. Det samme er tilfelle med samisk trolldomskunst, åndeverden og sjamanisme. Det er mulig dette er et forfeilet førsteinntrykk, men det sitter nå der og gnager litt. For er det slik det skal være?

Her er Sandalsands bilder fra innendørsutstillingen.

Opplevelser utendørs

Hva finner vi på friluftsmuseet?

Utendørsutstillingen til De Samiske Samlinger brer seg ut over på et ganske stort uteområde. Her finner vi noen gamle, sprukne elvebåter hvelvet, men under åpen himmel. Like bortenfor finner vi skilt som viser at her er der spor etter årtusengamle fangstgroper, den gang de jaktet villrein.

Det er imidlertid de små bygningene som tar opp størstedelen av området. Et helt gårdsanlegg er det satt av plass til. Til og med en gammel fjellstue fra slutten av 1800-tallet kan vi komme inn i. De ble jo ført opp for at andre enn lokalbefolkningen skulle kunne få trygt ly, før veier ble bygget og offentlig transport begynte å gjøre seg gjeldende i moderne tid. Prislisten er slått opp.

Ellers finner vi flere jordgammer, uthus, stall og mer til. Ekstra kjekt er det selvsagt å kunne kikke inn i (de fleste) bygningene.

Sandalsands inntrykk og bilder utendørs

Det er i det hele tatt givende å vandre rundt, og lese de små oppslagene som er satt opp. Museet har en app med informasjon, men den funket ikke spesielt godt.

Til slutt følger Sandalsands bilder fra utendørsutstillingen.

Finn fram

Når man kommer inn i tettstedet Karasjok, er det lett å finne fram til fots eller med bil. Det er godt skiltet. Utenfor ligger en stor parkeringsplass.

Les mer

Noen eksterne kunnskapskilder, eller mangel på sådanne

Den beste kilden for informasjon om åpningstider og slikt i Karasjok, er nettsiden til De Samiske Samlinger.

En nærmere omtale av utstillingen, enn si omtale av samisk liv og levnet, er imidlertid fraværende på den nettsiden. De har ikke hittil evnet å sette museets utstillinger og misjon inn i en større sammenheng. Det må være lov å forvente en langt grundigere behandling og presentasjon av denne kulturarven på den viktigste museumsinstitusjonen for samisk kultur. Et museum skal også drive forskning og forskningsformidling. Det synes helt fraværende på dette museets nettsider. Museet er del av museumsstiftelsen RiddoDuottarMuseat som nok må bære det tyngste ansvaret for den sistnevnte kommentaren.

NordNorge har et godt oppslag om museet i Karasjok, og kan tjene som ett forbilde for RDM i så måte. Det samme kan nettsiden til en institusjon i Oslo gjøre: Norsk folkemuseum har en meget stor samling gjenstander, fotografier og lydopptak knyttet til samisk kulturhistorie. En del av dette er avtalt å flyttes til de samiske museene. Folkemuseet har en omtale som er verdt å lese.

Ytterligere lesning på Sandalsand

Sandalsand har flere artikler fra:

Flere enkeltartikler tar for seg andre museumsutstillinger med samiske innslag. Sjekk ut disse:

I stedet for å drive å forlenge denne listen ved nye artikler, vil du finne alle relaterte artikler i dette oppslaget:

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This