Sandalsand Global >>
Denne artikkelen introduserer en biltur fra Nordkapp til Tromsø. Det finnes gode muligheter for rundturer med bil i vårt nordligste fylke, men neppe noen som er bedre enn denne.
Rundreisen går nordover fra Tromsø langs vestkysten til Nordkapp. Du skal nå få lese om returen. Den går mot sørøst, over Finnmarksvidda, innom Finland og tilbake til Tromsø.
Andre bilturer i Troms og Finnmark
Les om turen fra Tromsø til Nordkapp i denne artikkelen:
LES MER: Den ultimate bilturen i Troms og Finnmark? Del 1, Tromsø til Nordkapp
Sandalsand har tidligere hatt gleden av å kjøre bilturer i Øst-Finnmark, langs russergrensen og utover Varangerhalvøya så langt det går bilvei.
- På europaveiene i nord, fra Storskog til Tana bru
- Nasjonal turistveg Varanger
- Bak rattet i grensetraktene mellom Norge og Russland
Dessuten vil du finne tre artikler fra en bilferie i Midt-Finnmark.
- Biltur fra Lakselv til Karasjok og Tana
- Biltur på vestsiden av Varangerhalvøya, til Båtsfjord og Berlevåg
- Biltur ut Nordkinnhalvøya til Gamvik, Mehamn og Kjøllefjord
Videre vil du kunne finne artikler fra regionene sør for Tromsø. De turene anbefales på det varmeste. Se blant annet disse artiklene:
- Biltur i Ofoten, Lofoten og Vesterålen (innom flere kommuner i det sørlige Troms)
- Sommarøy og veien dit
- Nasjonal turistveg Senja
- Biltur fra Sortland til Finnsnes
- Biltur i Sør-Troms blant kystkommunene
- Biltur fra Finnsnes til Tromsø
Introduksjon til denne bilturen (kart)
Kartet viser kjøreruten for denne biltur fra Nordkapp til Tromsø. Den går fra Tromsø til Nordkapp langs vestre deler av Troms og Finnmark. Returen til Tromsø er via Finnmarksvidda og Finland. Linjene er gitt ulike farger for å angi dagsetappene. Markørene angir stoppesteder i form av våre hotellvalg og severdigheter av ulike slag. Noen av de siste kom til underveis, mens alle hotellene var bestilt på forhånd. Klikk på markørene for litt mer informasjon, og les videre i teksten under.
Oversikt over bilturen fra Nordkapp til Tromsø
I det følgende skal du få et riss av opplevelsene, kommunevis, på ferden fra Nordkapp. Første artikkel i denne miniserien av to, tok for seg turen fra Tromsø og nordover til Nordkapp. Den har også bakgrunnsinformasjon. I teksten under er det listet opp lenker til utdypende artikler fra noen av stedene vi besøkte.
Forrige artikkel, biltur fra Tromsø til Nordkapp:
- 1. dag på reisen var fly til Tromsø, noen timer i byen, og overnatting.
- 2. dag var biltur til Alta (295 km)
- 3. dag var biltur til Havøysund, via Hammerfest (308 km)
- 4. dag var biltur til Honningsvåg, via Nordkapp (243 km)
Denne artikkelen, biltur fra Nordkapp til Tromsø:
- 5. dag var biltur til Karasjok (237 km)
- 6. dag var biltur tilbake til Tromsø, via Kautokeino og det nordlige Finland (543 km)
- 7. dag var ren restitusjon i Tromsø
- 8. dag var hjemreise med fly
Opplevelser i Nordkapp
Nordkapp kommune, inkludert Nordkapp-platået og veien ut dit, samt Honningsvåg, ble introdusert i forrige artikkel. Det var her vi startet vår ferd sørover til Tromsø, en reise som skulle ta oss kun to dager. Vi gjør derfor et byks sør til Nordkapp kommunes nabo i sør, Porsanger.
- LES MER: Alle artikler fra Nordkapp
Opplevelser i Porsanger
Fra Honningsvåg og sørover
Reisen innbefattet tre kommuner sør for Nordkapp, i det gamle Finnmark. Porsanger, Karasjok og Kautokeino var vår reiserute, og de er faktisk landets tre største kommuner, i areal. I samme rekkefølge også. Vi var heldige å kjøre sørover i godt, varmt sommervær. Utsikten over Porsangerfjorden, som kommunen strekker seg på begge sider av, var upåklagelig. I nord er det et dramatisk landskap med fjell som dominerer, men etter hvert som vi kommer sørover åpner landskapet seg opp.
Bilturen fra Honningsvåg til Karasjok på Finnmarksvidda er på kun 237 kilometer. Det betyr at det er ingen hast med å komme fram, for innsjekking på hoteller starter ikke før ut på ettermiddagen. Denne dagen valgte vi å gjøre tre stopp.
Det første stoppet var ved det som kaller seg et Sjøsamisk tun, i Porsanger kommune. Det ligger ved fjordarmen med det betagende navnet Smørfjord. Vi hadde passert samme sted dagen før, på vei nordover, men nå hadde vi tid til en stopp. Det angret vi ikke på. Her fant vi en engasjert guide og et lite museum med diverse gjenstander. En aldri så liten kultursti var lagt ut i landskapet ned mot sjøen, med gammer, naust, båter og en bu som hadde overlevd nedbrenningen av Finnmark i 1944.
- LES MER: Sjøsamisk tun i Smørfjord
Ved Stabbursnes passerer vi inngangen til Stabbursdalen nasjonalpark med sine 500 år gamle furutrær. Parken rommer verdens nordligste furuskog, Sandalsands favoritt-tre. Hadde vi hatt bedre tid, eller lagt opp turen på annen måte, ville dette vært et overmåte fristende turområde. Etter hva jeg kunne bedømme ut fra antallet campere vi passerte, var det noen som hadde planlagt ferien sin annerledes.
Lakselv
Porsanger kommune har på sitt store areal omtrent 3 900 innbyggere. Kommunesenteret er, ikke overraskende, innerst i Porsangerfjorden. Lakselv som det heter, har en utmerket beliggenhet, der det ligger i krysset mellom hovedveien nord-sør (E6) og veiforbindelsen opp østsiden av Porsangerfjorden. Bebyggelsen er lavmælt og ganske vidstrakt. Dette er et administrasjons- og handelssentrum for befolkningen i mils omkrets. Porsanger er den eneste offisielt definerte trespråklige og trekulturelle kommunen i Norge, med norsk, kvensk, og samisk som offisielle språk.
Det er ikke så mye å si egentlig om Lakselv for en tilfeldig besøkende. Porsanger museum holder hus på torget. Da vi var der, var der en utstilling med portrettfotografier av samer av ulik avskygning, og deres opplevelse av sin identitet. Glimrende utstilling, men vi savnet noe mer knyttet til den samiske kulturarven. Vi fikk fortalt at avdelingen lengre sør, ved Skoganvarre, var blitt nedlagt i juni 2020. Den ville ha tilfredsstilt våre kunnskapsbehov, men framtiden for gjenstandene etc. er usikker, fikk vi opplyst.
Vi jaktet et godt bilde utover den grunne bunnen av Porsangerfjorden og kjørte et stykke østover. Da ble det tydelig at ikke bare Lakselva renner ut i fjorden her innerst, for vi krysset flere mindre elver.
Mange vil for øvrig kjenne navnet Banak, den militære flyplassen like ved sentrum av Lakselv. På vår ferd sørover, langs E6, passerte vi dessuten Porsangermoen. Det var i alle fall tidligere en ganske viktig militærleir, for så vidt i aktivitet fremdeles.
Skoganvarre og sørover
Her i Skoganvarre er det ikke mange som bor, men turister er innom og inntil videre en museumsavdeling som nevnt. Vi gjorde et stopp et par kilometer sør, for en aldri så liten skogstur og kulturhistorisk reise.
Det hadde seg nemlig slik at tyskerne anla det som kalles Lasarettmoen. I Porsanger var det opp til 70 000 soldater og mange av dem ble sendt til østfronten. Lasarettet ble opprettet for å håndtere de som ble såret under kampene på Østfronten. Lasarettet ga også behandling til sivilbefolkningen. Nå er dette en merket kultursti, over en hengebru, og et meget spennende stopp på veien.
- LES MER: Feltlasarettet i Skoganvarre
- LES MER: Alle artikler fra Porsanger
Etter dette kom vi gjennom å føre rattet videre langs E6, stadig nærmere Finnmarksvidda. Det var ikke mye vidde å spore, men heller ikke særlig bebyggelse, inntil vi krysset grenset til Karasjok kommune og gled inn i sentrum av samme kommune.
Opplevelser i Karasjok
Karasjok sentrum var ikke til å bli helt klok på. Her finner vi Sametinget, en gammel kirke og en ny kirke. Videre er der et samisk opplevelsestun av kommersiell karakter, og et offentlig museum. Veien videre går enten på E6 i østlig retning, eller mot sør på Rv92. Vi valgte sistnevnte, for det var over Finnmarksvidda vi skulle, til Kautokeino. Karasjok er landets nest største kommune, arealmessig, og har en befolkning på 2 600.
Les om bilturen på E6 mot øst til Tana i en egen artikkel.
- LES MER:
Opplevelser i Kautokeino
Kautokeino er som nevnt over landets største kommune i areal. Befolkningsmessig er det skrint, kun 2 900 innbyggere. Sentrum i kommune bærer samme navn som kommunen, og regnes (ved siden av Karasjok) som et sentrum for den samiske befolkningen i Norge, og ivaretar således et ansvar for å ivareta denne delen av landets kulturarv.
Vi gjorde et stopp ved Kautokeino-elva, del av vassdraget som knyttes til Altaelva. Videre kikket vi nærmere på Friluftsmuseet som dessverre hadde stengt sin innendørs-avdeling. Derimot fikk vi kikket rundt på utendørsanlegget. Ellers var der faktisk veldig lite som kunne oppholde oss i Kautokeino.
- LES MER: Friluftsmuseet i Kautokeino
- LES MER: Alle artikler fra Kautokeino
Finland, eget land
Når man er i Kautokeino og skal til Tromsø, slik vi skulle, har man to veier å velge blant. Den ene er å kjøre tilbake mot Karasjok på E45 og fortsette vestover forbi Masi til Alta, for deretter å følge samme E6 tilbake til Tromsø som vi hadde kjørt noen dager tidligere. Det fristet lite. Alternativet er å fortsette østover og inn i Finland, for deretter å dreie innover mot Norge gjennom Finland, langs grensen mot Sverige. Dette var for oss det mest forlokkende alternativet, både tidsmessig og for å få en rundtur ut av ferien.
Følgelig dro vi videre over Vidda fra Kautokeino og inn i den kommunen i Finland som ligger lengst mot nordøst, Enontekis. Grensekryssingen gikk helt greit, bortsett fra reinsdyret som krysset veien like foran bilpanseret.
Vi fikk oss en sein lunsj et stykke inn i Finland og dro ned til nærmeste tettsted, Hetta. Derfra var det å ta seg østover (Vei 93) og videre i retning Norge på E8. Den europaveien går helt til Tromsø.
Det var en underlig følelse i 2020 å kjøre langs grenseområdet, på finsk side, og nærmest hele tiden å ha Sverige på venstre side av veien. Koronasiden, for å si det slik.
Opplevelser i Storfjord
Vi er på biltur fra Nordkapp til Tromsø, via Finland. Grenseovergangen fra Finland til Norge var som bildene over viser, som en grenseovergang bør være. En steinrøys. Noen mil lengre sør ligger for øvrig treriksrøysa, der hvor også Sverige innfinner seg.
Allerede før grensen ved Kilpisjärvi skjønte vi at det var noe med dette stedet. Først og fremst var det veiskiltingen som hele tiden viste hvor langt det var igjen. Da vi nærmet oss, fant vi at dette var et område med hytter, hoteller og et utstrakt reiselivstilbud. Da vi kjørte inn i Norge igjen, forbi en sovende tollstasjon på finsk side og en riksrøys av tradisjonelt merke, var det foran panseret veldig tydelig at Norge stod for tur.
Jeg kan ikke tenke meg et bedre møte med Norge enn dette. Bilturen nedover dalen til Skibotn er ualminnelig vakker. Det var en henrivende opplevelse fra ende til annen gjennom Helligskogen med høye fjell på begge sider og med fjorden nederst. Svensk, finsk og norsk Lappland med sine store vidder kan gi store gleder, men ingenting slo denne opplevelsen. Storfjord har sine 1 800 innbyggere og kommunesenter i Hatteng.
- LES MER: Alle artikler fra Storfjord
Opplevelser i Balsfjord
Fra Skibotn følger E8 E6 til Nordkjosbotn. Vi er nå i Balsfjord kommune med sine 5 500 innbyggere. Mange veifarende, og ikke minst lokale syntes å ha lagt dagen til dette tettstedet. Her går E6 sørover, mens vi for vår del fortsatte ferden på E8 ut fjorden og kom snart til Tromsø. Kommunesenteret er Storsteinnes, et sted på andre siden av fjorden som vi oppsøkte på en annen biltur.
- LES MER: Alle artikler fra Balsfjord
Opplevelser i Tromsø
På vår biltur fra Nordkapp til Tromsø kom vi så omsider tilbake til Tromsø. Omtale av den byen vil du finne i den første artikkelen, og gjennom lenken her.
- LES MER: Alle artikler fra Tromsø
Les mer
Du vil finne mye godt lesestoff på Sandalsand. Begynn for eksempel med dette:
- LES MER:
- Den ultimate bilturen i Troms og Finnmark? Del 1, Tromsø til Nordkapp
- Hovedoppslaget om Bilturer
- Hovedoppslagene om fylkene Troms og Finnmark
- Bilder fra Troms og Finnmark
- Alle artikler fra de kommunene som ble omtalt i denne artikkelen, i alfabetisk rekkefølge: Balsfjord, Karasjok, Kautokeino, Nordkapp, Porsanger, Storfjord, Tromsø
