Egersund Fayancemuseum

Sist endret 04.02.2022 | Publisert 23.09.2016Museer, Rogaland |

Anslått lesetid:

Egersund Fayancemuseum tar vare på en lang industrihistorie. Over en periode på 132 år, fra 1847 til 1979, ble det produsert steintøy til hverdags og fest ved Egersund Fayancefabrik. Johan Feyer hadde vært i Newcastle, England og lært seg håndverket gjennom nitidige studier og notater.

 

Begynnelsen

Hjemme fikk han reist nødvendig kapital til å etablere Egersunds Potteri og fabrikken vokste raskt til å bli byens største arbeidsplass.

Det var en relativt enkel start der fabrikken produserte brunt steintøy basert på lokal blåleire, men etterhvert med import av blåleire og kaolin fra England, dansk flint og norsk kvarts. Etter noen gyldne år møtte Feyer veggen. Fabrikken ble stående uvirksom i tre år etter 1860. En ny kapitaltilførsel måtte til, det gikk så vidt. Produksjonen ble nå lagt om til halvfajanse. Det krevde kompetanse utenfra, og fagfolk fikk de fra Sverige og England.

Ved inngangen til 1870-tallet skiftet fabrikken navn til Egersund Fayancefabrik og ekspanderte bemanningen til 250 personer i 1874. Det var toppen. En nasjonaløkonomisk smell medførte lavere etterspørsel, kostnadskutt, og i 1875/76 måtte bedriften begjære seg konkurs. Med det var Johan Feyer ute av driften.

 

Rogaland - Eigersund - Egersund Fayancemuseum

Museet er fullt av store, informative informasjonstavler.

 

Nye eiere kom inn og broren Christen Feyer ble disponent. Han viste seg å være dyktigere, og mer forsiktig, enn sin bror. Fram mot århundreskiftet bygget fabrikken seg sakte, men sikkert opp igjen med god økonomi. Produksjonen ble mer enn tredoblet.

 

Bort fra kopiering, over til egne design

På slutten av 1800-tallet skulle det også skje en utvikling av produksjonslinjen i den forstand at utenlandske forbilder ikke lenger ble regelrett kopiert, og fajansefabrikken begynte å utvikle sin egen stil. Merkevarebygging ble viktig, kvalitetsprodukter med ny design ble utviklet og presentert rundt om. En av de store designere i disse årene var Andreas Ollestad.

Driftsmessig skjedde det ikke uten vansker. Fabrikken brant i 1905, men gjenoppstod i moderne drakt. Nå var også arbeidernes helse ivaretatt på en langt bedre måte enn med tidligere tiders farlige svevestøv.

Gjennom hele første halvdel av 1900-tallet fortsatte bedriften å utvikle nye produkter, mens økonomien svingte sterkt. Krigen var et vendepunkt, for det ble i oppgangsårene satset friskt igjen, dog ikke uten helt å svare ut den nye tids krav til effektiv drift og høykvalitetsprodukter. Etter en topp på nær 500 ansatte i 1950, ble Egersunds Fayancefabrik i 1967 fusjonert med Porsgrunds Porcelænsfabrik, videresolgt i 1975 og 1978, og nedlagt året etter.

 

Nedleggelse og fødselen til et museum

Ved fabrikkens nedleggelse ble arkiv og gjenstandssamlingen overtatt av Dalane Folkemuseum. De etablerte Egersunds Fayancemuseum i 1986 og flyttet i 2010 til dagens lokaler i etasjen over et kjøpesenter, på stedet hvor fabrikken en gang lå.

 

Rogaland - Eigersund - Egersund Fayancemuseum

Montre på montre full av klenodier og samlerobjekter.

 

Opplevelser

Fajanse ble først produsert av lys leire, brent over lav varme, på 1500-tallet i den italienske byen Faenza. Inspirert av kinesisk porselen vokste det etterhvert fram en produksjon av hvit fajanse. Den mest kjente kom fra Delft i Nederland. På 1700-tallet ble det etablert fajanseproduksjon i Norden, først København, deretter Rörstrand ved Göteborg, og Herrebøe ved Halden. Fajanseproduksjonen i Egersund var liten, teknisk sett, for navneendringen i 1870 var mest et markedsgrep. Ren fajanse ble det nemlig produsert lite av i Egersund, det var mest potteri og halvfajanse det gikk i.

Ikke desto mindre ble det utviklet en serie med gode produkter, serier som i dag er samlervare. Følgelig er det også svært så interessant å komme innenfor dørene til Fayancemuseet. Museet har lagt stor vekt på å få fram historien, både om Feyer og de økonomiske opp- og nedgangsturene. Arbeidernes vilkår er viet forbilledlig stor plass på de store informasjonstavlene som henger på veggene. Midt i utstillingsrommet er ulike serier utstilt, serier fra alle de år det var steintøyproduksjon i Egersund.

I en annen sal er det et eget berøringsgalleri spesielt for blinde og svaksynte. Her kan de, og vi andre, ta og føle på gjenstandene.

Det er spennende å lese seg opp på historien, og kikke inn i alle montrene, selv for en som ikke er spesielt opptatt av denne type varer. Museet anbefales alle.

 

Finn fram

Egersund Fayancemuseum ligger i etasjen over AMFI Eikunda kjøpesenter, universelt tilgjengelig. Dette er i Egersund sentrum, med parkering ved kjøpesenteret eller ved Torget på andre siden av elva.

 

 

Les mer

Det er Dalane Folkemuseum som driver Egersund Fayancemuseum. Deres nettside har utmerket informasjon om historien og produksjonsprosessen. Der finner du også praktiske opplysninger om åpningstider. Kortversjonen er at museet har gode åpningstider om sommeren, noe mer begrenset vinterstid. En museumsbutikk er det første du møter.

Les også om fabrikken i Egersunds byhistoriske leksikon, sammenslutningen av industrimuseer, Store norske leksikon og Wikipedia.

Sjekk ut andre Sandalsand-artikler fra Eigersund, og oversiktsartikkelen om industrimuseer.

Flere bilder: Disse kan du klikke på for en større versjon.

 

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

4 Kommentarer

  1. Ragnar Norheim

    Mener å ha hørt at når ting ikke gikk gjennom kontrollen, feilvare eller «kracks» som det ble kaldt, ble overtatt av noen som så muligheten til å selge dette til folk som ikke var så nøye med kvaliteten, om det var et hakk eller to i steintøyet.
    Dette skulle etter sigende ha blitt solgt fra et lite utsalg i et smug i sentrum dom ble kaldt «Kraksasmuget»!
    Er det noe hold i dette eller er det bare oppspinn?

    • Sandalsand

      Det kan godt være. Første- og annensortering og flere til er et velkjent fenomen fra både fajanse-, porselens- og glassindustrien. Jeg husker utsalget til Figgjo nede ved elva, sør for fabrikken. Der var det noe mindre enn perfekte produkter som ble solgt. Man skal noen ganger være kjenner for å se forskjellen.

  2. Sissel Morrissey

    Jeg har et spørsmål om vasking av Egersund-servise fra 50-tallet. Kan der vaskes i oppvaskmaskin?

    • Sandalsand

      Det var et godt spørsmål, og jeg har ikke svar. Ta kontakt med museet i Egersund eller de på Figgjo.

      En gjetning er at den type eldre serviser ikke tåler oppvaskmaskin. Serviser framstilt etter at oppvaskmaskiner ble vanlige er herdet med tanke på å tåle de sterke rengjøringsmidlene som vi bruker. Ellers svekkes fargene gradvis.

Pin It on Pinterest

Share This