Fastemåneden ramadan

Sist endret 12.03.2024 | Publisert 21.04.2023Religion |

Anslått lesetid:

Fastemåneden ramadan avsluttes med den store festen id. Vi skal se hva det handler om og hvorfor muslimer gjør det slik.

Islam og profeten Muhammed

Islam er den yngste av de store verdensreligionene. Den oppsto på Den arabiske halvøya rundt 610 e.Kr. og spredte seg raskt mot øst og vest. I vår tid regner vi at antallet tilhengere av religionen, kalt muslimer, omfatter mellom 1,3 og 1,7 milliarder.

Islam er en abrahamittisk religion, i det den bygger på troen på én gud og med Abraham som en slags stamfar for menneskeheten. Dette er jo jødenes religion først, og deretter de kristnes. Men der jødene fremdeles venter på sin Messias (frelser), mener kristne at han kom med Jesus Kristus. Jødene holder derfor på det vi gjerne kaller Det gamle testamente som et viktig skrift, mens kristne bygger videre med Det nye testamente.

Den lære (sunnah) som profeten Muhammed beskriver og de eksempler på adferd han legger fram (hadith) bygger videre på denne eldgamle gudelæren fra ørkenstatene i Midtøsten. I muslimenes verdensbilde er Adam, Abraham og Jesus alle Guds profeter. Men den siste og fremste profeten er Muhammed. Gud heter Allah på arabisk, og er ifølge muslimene den samme guden som både jødene og de kristne bekjenner seg til. Det siste aksepterer imidlertid ikke disse religioner, og mener tvert om at Allah er vranglære.

Islam bærer i likhet med kristendommen preg av å være en misjonerende religion. Tilhengerne oppfatter det som å være maktpåliggende, ja som et kall, å bekjenne sin tro og omvende andre.

De fem søyler i Islam

Den religion som Muhammed innstiftet, eller gjenoppdaget ved at erkeengelen Gabriel viste ham den hellige Koran, omtaler fem forskjellige riter eller søyler, som de blir kalt.

  1. Shahadah (trosbekjennelsen) er den mest grunnleggende av de fem søylene og lyder omtrent slik: «Jeg bevitner at det finnes ingen gud utenom Allah, og at Mohammed er hans profet.»
  2. Salah (bønnen) er nest viktigst, og kjennetegnes ved at gode muslimer fem ganger i døgnet utfører en fast, rituell bønn. Under bønnen skal ansiktet være vendt mot Mekka, og man kneler gjerne på et bønneteppe.
  3. Zakat (almisse eller velferd) handler om å betale 2,5 % av inntekten til trengende mennesker, inndelt i åtte verdige grupper.
  4. Saum (fasten) er knyttet til fasten som gjennomføres i den måneden av året som kalles ramadan. Noen praktiserer flere fastedager gjennom året.
  5. Hajj (pilegrimsreisen) er kravet eller oppfordringen om å reise til Mekka i en bestemt periode av året, i det minste en gang i livet, dersom man har helse og økonomi til det.
Tyrkisk bønneteppe
Dette er Sandalsands tyrkiske bønneteppe, knyttet av tråder av ull. Mange forseggjorte tepper er av silke. Bønneteppet kan rulles sammen og ut, og medbringes hvor enn man drar. Illustrasjonene er gjerne rike og med stor grad av symbolikk.

Fastemåneden ramadan

I likhet med mange av de jødiske og kristne markeringene gjennom året, er det månens gang over himmelen som styrer når på året ramadan opptrer. Vanligvis er det en gang mellom mars og juni. Fasteperioden skal minne om tiden på året da Muhammed mottok sin første åpenbaring. Den fant sted de siste ti dagene i ramadan.

For muslimer er faste et viktig signal om at den troende tilber Allah, renser sin kropp og konsentrerer seg om bønnen. For virkelig å understreke sin hengivenhet og underkastelse, skal den troende faste på dagtid. Flytende eller fast føde kan kun inntas etter solnedgang og før daggry. Det er etter solnedgang ganske vanlig å markere fastens avbrudd med noen dadler og litt vann, før et større kveldsmåltid.

Ellers varierer praktiseringen av ramadan fra sted til sted, mellom trosretninger, og mellom familier. En god del troende er unntatt fra fasten, for eksempel er syke, eldre, reisende, diabetikere, gravide, ammende og menstruerende kvinner unntatt.

En problemstilling som religionens ørkenfedre slapp å ta stilling til, var de lange dagene her nordpå sånn på vårparten. For ikke å påføre troende muslimer altfor stor byrde i fasteperioden, vil mange på den nordlige halvkule følge klokkeslettene for solens gang i Mekka, heller enn i Tromsø – for å si det slik. Dagen denne artikkelen ble publisert, den siste dag av ramadan i 2023, var eksempelvis fasteperioden mellom soloppgang og solnedgang i Mekka fire timer kortere enn i Tromsø. Apper av vår tid holder orden på timer og datoer.

Id avslutter fastemåneden ramadan

Id er en vanlig forkortelse for id al-fitr, eller eid al-fitr, og kalles også eid. Det er en høytid som markerer slutten på fastemåneden ramadan. Id blir feiret med samlinger om bønnen, i sosiale sammenhenger, og ved å ta på seg nye klær. Mange oppsøker gravstedene til sine forfedre, og gir gaver eller almisser (zakat) til nålevende.

Id feires gjerne over tre dager, fra etter solnedgang den siste dagen i fastemåneden. Det er en stor sosial fest, ikke minst for familier. Barna gleder seg til gavene som ligger gjemt under hodeputene når de våkner, eller som de får ellers under feiringen. De voksne gleder seg over maten de endelig kan innta. Rettene varierer svært mye fra land til land.

Les mer

En god del av den enkle framstillingen ovenfor baserer seg på ulike oppslag på Wikipedia. Se også hva Store norske leksikon og Islamsk råd skriver. Sandalsand har omtaler fra en rekke religiøse og sekulære markeringer gjennom året, i dagens multikulturelle Norge. Religion er et hovedtema på denne nettsiden.

Her er artikler fra kristne høytider:

Artikler om andre religioner:

Mange av disse er også omtalt i oversiktsartikkelen: