Feltlasarettet i Skoganvarre

Sist endret 21.03.2022 | Publisert 14.11.2020Krig og ufred, Museer, Skogsturer, Troms og Finnmark |

Anslått lesetid:

Det er som et friluftsmuseum, det gamle feltlasarettet i Skoganvarre, helt sør i Porsanger. Okkupasjonsmaktens sykehus ga lindring for lidelsene dens soldater var påført i krigen mot sovjeterne lengre øst, men også behandling for lokalbefolkningen og sysselsetting for nordmenn ellers.

Bakgrunn

I vår tid er naturen i ferd med å kvele minnene, for det er ikke like lett å øyne hva som er hva, i disse ruinene. Men du verden, hvor spennende det er å vandre blant dem.

Den tyske okkupasjonsmakten hadde i 1941 rykket inn i Sovjetunionen fra Finnmark gjennom finsk territorium, den såkalte Petsamokorridoren. Her møtte de sovjetiske styrker ved det som skulle bli Litsafronten (Murmanskfronten eller Litza) vest av Murmansk. Motstanden var sterk, kampene harde, og tallet på falne og sårede var stort på begge sider. Til slutt viste det seg at den røde armé var uovervinnelig.

Kampene medførte et sterkt behov for tyskerne til å øke sykehuskapasiteten på trygg avstand fra fronten. Ortzlazarett Skoganvarre ble oppført i mai 1943, like ved bygda Skoganvarre sør i Porsanger kommune. Her fikk okkupasjonssoldater behandling, men også nordmenn. Befolkningen ble mangedoblet da 1.000 tyske og østerrikske soldater inntok bygda. Det fortelles at lokalbefolkningen levde tett på okkupantene. Det ble i tillegg til lasarettet opprettet fangeleirer, og arbeidere fra norske og tyske firmaer strømmet til for å bygge ut all infrastrukturen.

Det samme skjedde ikke bare her, men også nordover i Porsanger. Banak flyplass ved Lakselv ble en av Nord-Europas største, og den lille lokalbefolkningen ble fullstendig overveldet av opp mot 70.000 soldater med sine kjøretøyer, forlegninger og stillinger.

Slutten av kirgen

Da krigen gikk mot slutten, ble det seint i 1944 besluttet å evakuere det enda ikke ferdigstilte feltlasarettet. Evakueringen gjaldt også resten av det tyske krigsmaskineriet i Finnmark, og anslagsvis 200.000 flyktende soldater fra Litsafronten. De fleste dro sørover gjennom Porsanger. Evakueringen ble også den brente jords taktikk overfor lokalbefolkningen, ved at all infrastruktur skulle brennes og ødelegges. Lasarettet led samme skjebne.

I dag kan vi vandre blant sprengte og rustne senger, rør, ovner, bygningsdeler og andre ruiner i en godt merket løype. Vi kan ane konturene av den infrastruktur som en gang var ført opp her, i det som nærmest må karakteriseres som de dype skoger på hovedveien inn mot Finnmarksvidda.

Opplevelser

Det spennende med feltlasarettet er selvsagt den historiske bakgrunnen, men også at det har ligget temmelig urørt siden 1944. Det er lagt opp til en vandrerute, og flere informasjonsskilt er satt opp, men ellers ligger krigsminnene der.

Lasarettet ligger vest for Lakselva, og over elva må vi når vi har parkert bilen på en stor parkeringsplass kloss i E6, like sør for Skoganvarre. Vi er på E6 sør for Lakselv og nord for Karasjok. Ved parkeringsplassen er det satt opp et stort informasjonsskilt og like bak er det en sti opp en bratt bakke. Øverst i bakken er det et skilt som viser lokaliseringen av den forskjellige delene av anlegget.

Vi går bratt ned (dette er ingen universelt utformet tur), og krysser Lakselva over en hengebru. Den flyter bred og rolig under oss, omtrent som Don, og like over på andre siden møter vi de første krigsminnene. Herfra er det bare å vandre rundt om i småskogen, og forsøke å danne seg inntrykk av hvordan det var den gang i 1943 og 1944.

Her og der er det satt opp skilt, noen med fotografier fra den gang da, men det er ikke alltid like lett å tolke inntrykkene. For det er noe med tidens gang, naturens utvikling, og vår evne til persepsjon – tolkningen blir vanskelig. Ikke desto mindre, dette er et flott stopp på veien, både som skogstur og for å oppleve et krigsminne.

Konklusjon

På min ferd gjennom denne delen av Troms og Finnmark hadde jeg blinket ut stedet som et mulig stopp på ferden. Jeg angret ikke på det, der og da. Etter at jeg kom hjem og fikk søkt meg fram til mer informasjon, var jeg enda mer fornøyd med å ha gjort dette stoppet.

Til slutt, her er noen bilder fra stedet.

Finn fram

En stor fordel med dette reisemålet er at det ligger like ved E6 mellom Lakselv og Karasjok. Det ligger en stor parkeringsplass ved hovedveien og det er rimelig godt skiltet. Rundturen er på ca. en kilometer, over en hengebro og avhengig av hvor langt man ønsker å gå.

Les mer

Her skal du få noen lenker til videre lesing. Jeg har konsultert dem, og til dels inkludert dem i min framstilling ovenfor, men de er selvsagt langt mer dyptpløyende. Noe som er meget bra.

Sandalsand har flere artikler fra kommunen vi er i, Porsanger, og mange flere fra fylket, Troms og Finnmark. Dette besøket i Skoganvarre er kursorisk omtalt i artikkelen om bilturen fra Nordkapp til Tromsø.

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This