Anslått lesetid:

Vi har et knippe fredete kulturmiljøer i Norge, fredet for å bevare områdets kulturhistoriske verdi. I denne artikkelen skal vi bli kjent med hvilke de er, hvorfor de er fredet og hvor de er.

Hva de er

Fredete kulturmiljøer i Norge er et nasjonalt tiltak som er utviklet gjennom mange år, og muliggjort etter at begrepet kulturmiljø kom inn i kulturminneloven i 1992. Paragraf 20 inneholder følgende formulering: «Et kulturmiljø kan fredes av Kongen for å bevare områdets kulturhistoriske verdi. Fredningen kan omfatte naturelementer når de bidrar til å skape områdets egenart.»

Mens man tidligere brukte å frede enkeltstående bygninger eller andre konkrete kulturminner, fikk myndighetene nå et virkemiddel til å frede et helt kulturmiljø, uten at enkeltbygninger eller -elementer i seg selv var fredningsverdige. Kulturminnene inngår dermed i en større helhet.

Det er Riksantikvaren som er fredningsmyndighet, som har arbeidet fram kriterier, og som tilrettelegger for fredningsarbeidet. Hver sak tar flere år, og resultatet bekreftes gjennom forskrift for hvert miljø, vedtatt av Regjeringen. Etter fredningen, vil alle inngrep i fredete kulturmiljøer kreve dispensasjon fra kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen. Det er ikke anledning til å gi dispensasjon for tiltak som innebærer vesentlige inngrep.

Vi har i dag 12 fredete kulturmiljøer i Norge, og et nytt er i ferd med å bli vedtatt, nemlig Henningsvær. Her er en kulepunktliste med alle 13 i alfabetisk rekkefølge. De omtales nærmere ut over i artikkelen, og aller først følger et kart med alle fredete kulturmiljøer i Norge.

Hvor de er

Kartet under viser hvor vi finner fredete kulturmiljøer i Norge. De er avmerket på kartet med severdighetssymbol. Klikk på markørene for å få opp mer informasjon, blant annet lenker til Kulturminnesøk og eventuelle artikler på Sandalsand, slik som i teksten over. Dersom man zoomer inn i kartet vil man også kunne se kulturmiljøets utstrekning.

Hvert enkelt kulturmiljø

Vi skal nå ta for oss alle fredete kulturmiljøer i Norge, og omtale dem i noe detalj. Vi sakser inn hele eller deler formålet med fredningen, slik det er formulert i forskriftene om fredning. Alle sakene er nemlig vedtatt som enkeltstående forskrifter av ulike regjeringer opp gjennom årene. Dessuten får du lenker til omtaler på antikvariske myndigheter sin nettside Kulturminnesøk. Lenker til Sandalsands artikler er lagt inn der hvor de finnes (7 av 13).

Birkelunden kulturmiljø

Dette kulturmiljøet ligger i Oslo, i bydel Grünerløkka. Det beskrives av myndighetene som et helhetlig og godt eksempel på 1800-tallets byplanlegging og murgårdsarkitektur. I kulturmiljøet inngår selve Birkelunden park, Grünerløkka skole og Paulus kirke, i tillegg til 15 kvartaler med 139 bygårder.

«Hovedformålet med fredningen av Birkelunden kulturmiljø er å sikre og bevare et bymiljø fra annen halvdel av 1800-tallet av nasjonal interesse når det gjelder byplanhistorie, kulturhistorie og arkitektur. Birkelunden kulturmiljø utgjør et viktig vitenskapelig kildemateriale for kunnskap og forskning innenfor 1800-tallets byplanlegging og murgårdsarkitektur. Miljøet skal bevares som en historisk referanse, og bidra til å formidle forståelse om denne viktige tidsepoken og dens fysiske uttrykk til nålevende og framtidige generasjoner.»

Les merKulturminnesøk og på Lovdata for forskriften fra 2006 om fredning. Les også Sandalsands artikkel fra en byvandring mellom Oslos trehusmiljøer og Birkelunden midt i.

Bygdøy kulturmiljø

Dette området ligger på halvøya Bygdøy vest i Oslo. Her finner vi en rekke museer, store villaområder, men kulturmiljøet dekker andre deler av Bygdøy.

«Formålet med fredningen er å sikre et unikt kulturmiljø på Bygdøy til kunnskap, opplevelse og bruk for allmennheten i dag og i framtida gjennom å ta vare på de kulturminnene, landskapstrekkene og naturverdiene som særpreger miljøet og vitner om områdets historie. Kulturminneverdiene i området er historisk knyttet til funksjonene kongelig sommerresidens, kongsgård med landbruksarealer, folkepark, friluftsområde til lands og til vanns, og museum. Bygdøy kirke og flere eiendommer og lokaliteter med landskapsmessig og historisk tilknytning til kongsgården inngår i fredningen.

Virksomhet knyttet til kongelig sommerresidens, landbruksarealer, folkepark, friluftsområder og museum skal kunne videreutvikles innenfor rammene av miljøets kultur- og naturhistoriske verdier.»

Les merKulturminnesøk og på Lovdata for forskriften fra 2012 om fredning. Les også Sandalsands artikkel med forslag til en vandrerute gjennom dette kulturmiljøet på Bygdøy.

Havrå kulturmiljø

Havrå kulturmiljø er avgrenset til en gård i Osterøy kommune i Vestland fylke. Den ligger på østsiden av Osterøya, bratt opp fra fjorden.

«Føremålet med fredinga er å ta vare på og sikre eit nasjonalt kulturhistorisk og arkitektonisk eineståande fjordgardsanlegg, slik Havrå står fram med eit heilskapleg vestnorsk klyngetun med tilliggjande landbrukslandskap, og der jorda aldri har vore undergitt eit samla jordskifte. Målet er å ta vare på dette kulturmiljøet som ein historisk referanse og ei kjelde til kunnskap og forsking om levekår og driftsform knytt til det førindustrielle landbruket med tilhøyrande binæringar, og å sikra opplevingsverdien av Havrå med innmark og utmark.»

Les merKulturminnesøk og på Lovdata for selve forskriften fra 1998 om fredning.

Henningsvær kulturmiljø

Henningsvær er et gammelt fiskevær i Vågan kommune i Lofoten. Fylket heter Nordland. Tettstedet ligger helt sør på Austvågøya, en av de store øyene i Lofoten. I dag har Henningsvær ca. 500 fastboende.

Henningsvær foreslås fredet på grunn av at fiskeværet har store kulturhistoriske verdier, og er en viktig representant for fiskerinæringen i Norge. Henningsvær har nasjonal verdi som kulturmiljø. Fiske har vært en av de tre viktigste næringene i Norge sammen med landbruk og industri. Fiskerihistorien er en levende kulturarv som i liten grad har blitt anerkjent og synliggjort gjennom vern. Lofotfisket har hatt, og har stor betydning både nasjonalt og internasjonalt.

Les merKulturminnesøk og Sandalsands artikkel. Merk at fredningsvedtaket for Henningsvær ventes å bli fattet i løpet av 2022. Da vil dette avsnittet bli oppdatert.

Kongsberg Sølvverk kulturmiljø

Det var drift ved Kongsberg Sølvverk i over 300 år, fra 1623 til 1958. Dette var Norges første bergverk i varig drift, det var også landets viktigste bergverk og et av de største sølvverkene i Europa. Kulturmiljøet ligger i dagens Kongsberg kommune, i Viken fylke.

Området preges av det store gruvefeltet med de mange skjerpene (steder hvor det er gravd eller sprengt for å finne malm), gruveåpningene og tipphaugene på dagoverflaten over det store underjordiske gruvesystemet og et omfattende dam- og rennesystem med 50 dammer, 80 demninger og 50 km med vannrenner. Sølvverkets beliggenhet i åpen fjellskog gjør det enestående i internasjonal sammenheng. I dag er Kongsberg Sølvverk en del av et stort frilufts- og rekreasjonsområde. 

«Formålet med fredningen er å bevare et nasjonalt og internasjonalt kulturhistorisk verdifullt, industrielt kulturmiljø med fysiske spor fra over 300 års gruvedrift etter sølv. Fredningen omfatter så vel overordnete trekk i kulturmiljøet, som enkeltelementer og sammenhengen mellom disse elementene.»

Les merKulturminnesøk og på Lovdata for selve forskriften fra 2003 om fredning.

Levanger kulturmiljø

Levanger er en by og kommune nord i Trøndelag. Kommunen ble grunnlagt i 1838 har i dag en samlet befolkning på ca. 20100, hvorav halvparten i kommunesenteret.

Formålet med å frede del av Levanger bysentrum som kulturmiljø er å sikre og bevare et bymiljø av nasjonal verdi som viser et godt eksempel på norsk byutviklingshistorie, med hovedvekt på byplanhistorie, kulturhistorie og arkitektur. Fredningen gjelder det sammenhengende lave trehusmiljøet fra perioden fra 1896 frem til murtvangloven av 1904.

Videre heter det at fredningen skal ivareta et kulturmiljø som viser urbaniseringstendenser fra møtested i vikingtid og middelalder til den planløse 1700-1800-tallsbyen som reguleres i 1846. Fredningen skal også sikre Levanger som et godt eksempel på den urbane utviklingen som ivaretar ulike behov i ulike tidsrom.

Av forskriften går det fram at fredningen ikke skal være til hinder for at Levanger skal kunne opprettholdes og videreføres som en levende by med boliger, handel og annen næringsvirksomhet i samme skala som før.

Les merKulturminnesøk og på Lovdata for forskriften fra 2018.

Ny-Hellesund kulturmiljø

Ny-Hellesund ligger på tre hovedøyer utenfor Søgne i Kristiansand kommune, Agder fylke. Det er en av uthavnene langs denne delen av kysten.

Formålet med fredningen er å ta vare på en uthavn på Agder-kysten som kilde til kunnskap og opplevelse for dagens og fremtidens generasjoner. Som uthavn var Ny-Hellesund en viktig forsyningshavn, stoppested og nødhavn for den nasjonale og internasjonale seilskipsflåten i handelsfart mellom Nord- og Østersjøområdene på 1600-, 1700- og 1800-tallet, og med losmannskap fra 1721 og fast tollstasjon fra 1795, var den også en av landets viktigste havner for eksport av levende hummer frem til midten av 1800-tallet.

Fremtidig forvaltning skal særlig ivareta de kulturhistoriske og arkitektoniske verdiene ved kulturminnene knyttet til seilskipsperioden, og de historiske, funksjonelle og visuelle sammenhengene mellom disse. På samme måte skal fredningen ivareta de kulturhistoriske og arkitektoniske verdiene som knytter seg til uthavnssamfunnets overgang til primærnæringer som jordbruk og fiske ved seilskipsperiodens utløp, og siden fritidsbebyggelse fra 1920- og 1930-tallet og etterkrigstiden.

Les merKulturminnesøk og på Lovdata for forskriften fra 2016.

Skoltebyen kulturmiljø, Neiden

Skoltebyen er et lite område ved utløpet av Neiden-elva i Sør-Varanger kommune. Fylket er Troms og Finnmark. Dette var neidensamenes, skoltenes, bosted i sommersesongen.

Skoltebyen karakteriseres av Riksantikvaren som det viktigste kulturminneområde for den østsamiske historien og for den gjenlevende østsamiske kulturen i Norge. De fleste av bygningene på Skoltejorda er reist i gjenreisingsperioden etter siste verdenskrig, og noen av dem er verneverdige.

«Formålet med fredningen er å sikre og ta vare på de kulturhistoriske, religiøse og landskapsmessige verdier som Skoltebyen representerer og hindre en bruk av området som forringer disse verdiene. Fredningen omfatter så vel overordnete trekk i kulturmiljøet, som enkeltelementer og sammenhengen mellom disse elementene. Fredningen skal videre legge til rette for en bruk som kan bidra til formidling, vedlikehold og utvikling av østsamisk kultur.»

Les merKulturminnesøk og på Lovdata for forskriften fra 2000. Les også Sandalsands artikkel.

Skudeneshavn kulturmiljø

Skudeneshavn ligger helt sør på Karmøy, nord i Rogaland fylke. Riksantikvaren skriver at bydannelsen i hovedsak er tuftet på sild som råstoff.

Formålet med fredningen er blant annet å sikre Skudeneshavn som en unik og godt bevart kystby, som viser hvordan et sted har utviklet seg fra strandsted basert på sildefiske, til ladested med variert næringsvirksomhet og bymessige funksjoner i perioden 1800–1940.

Formålet er videre å bevare Skudeneshavn som et godt eksempel på byutviklingshistorie, med hovedvekt på de byggverk og strukturer som forteller om utviklingen av de bymessige funksjonene knyttet til offentlige tjenester, forretningsvirksomhet, frivillig organisasjonsliv og industrialiseringen av samfunnet.

Les merKulturminnesøk og på Lovdata for forskriften fra 2018. Les også Sandalsands artikkel.

Sogndalstrand kulturmiljø

Lengst sør i Rogaland ligger det gamle ladestadet Sogndalstrand. Dagens kommune heter Sokndal.

«Formålet med fredningen er å bevare et kyst-tettsted av nasjonal verdi, utviklet i den førindustrielle perioden bl.a. på basis av sjøbruk og jordbruk. Strukturene i bebyggelse og jordbrukslandskap er i liten grad endret siden siste halvdel av 1800-tallet. Både overordnete trekk i miljøet, enkeltelementer og sammenhengen mellom disse skal bevares.»

Sogndalstrand er kjent som et sentrum for handel fra tidlig på 1500-tallet, hvor utenlandske og norske skippere og handelsmenn søkte havn og drev sesongmessig handel. Senere kom handelen inni fastere former. I 1641 fikk Sogndalstrand og Egersund egen tollstasjon. Tolleren fikk sete i Sogndalstrand. Handel, sjøfart og fiske var hovednæringsveiene for strandstedene. Men kontakten med jorda ble beholdt. Strandsitterne i Sogndalstrand bygslet jordstykker oppe i dalsidene vest og øst for strandstedet. Byjordbruket var en viktig del av dagliglivet og satte preg på disse kystsamfunnene.

Les merKulturminnesøk og på Lovdata for forskriften fra 2005. Les også Sandalsands artikkel.

Sør-Gjæslingan kulturmiljø

Sør-Gjæslingan er et gammelt fiskevær på Trøndelagskysten, i dagens Nærøysund kommune. Hele området omfatter cirka 80 øyer, holmer og skjær og ytterst i Foldafjorden.

Sør-Gjæslingan var til tider det største fiskeværet sør for Lofoten med 4000-5000 fiskere i de beste sesongene. De fastboende brukte øyene og holmene i jordbruket, og havområdet til fiske. Like utenfor grensen ligger et større gytefelt for torsk som alltid har vært viktig for bosettingen. I dag er Sør-Gjæslingan fraflyttet, men bebyggelsen vedlikeholdes som fritidsboliger og til satsing på turisme.

«Formålet med fredningen er å ta vare på det særegne fiskeværet Sør-Gjæslingan som kilde til kunnskap og opplevelse for dagens og framtidas generasjoner. Dette gjelder særlig forholdet mellom naturgrunnlag, næring, levekår, samfunn og den historiske utviklingen av fiskeværet. Fredningen skal sikre at framtidig utvikling skjer i tråd med fiskeværets kulturhistoriske kvaliteter.

Særlig viktig er mangfoldet og særpreget i bygningsmiljøet, og andre spor i kulturlandskapet etter utnyttelse av havets ressurser og jordbruksdrift på marginale vilkår. Både overordnede trekk i miljøet, enkeltelementer og sammenhengen mellom disse skal bevares.»

Les merKulturminnesøk og på Lovdata for forskriften fra 2010.

Tinfos kulturmiljø

Dette området er strekker seg langt og smalt opp etter Tinnelva i sentrum av Notodden i Vestfold og Telemark fylke.

Det er et miljø som oppsto gjennom temmingen av Tinnfossen og utnyttelsen av kraften til industrietablering langs elva. Dette var på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Myndighetene skriver at stedet viser overgangen fra den eldre typen vannkraftbasert industri på 1800-tallet, der kraftbehovet var mer beskjedent, til den såkalte «andre industrielle revolusjonen» med stor, kraftkrevende industri. Ingen andre steder i Norge kan denne overgangen sees så tydelig. Tre generasjoner kraftverk innenfor et lite område viser den teknologiske utviklingen i kraftproduksjon gjennom mer enn hundre år. 

«Hovudformålet med fredinga av Tinfosområdet er å sikre og bevare eit særmerkt og godt bevart industri- og bustadmiljø med omgivnader, som er representative for industrireisinga og samfunnsutviklinga på slutten av 1800-talet og framover.»

Les merKulturminnesøk og på Lovdata for forskriften fra 2014.

Utstein kulturmiljø

Vi er nå kommet, i det minste alfabetisk, til det siste av de fredete kulturmiljøer i Norge. Utstein kloster, og kulturmiljøet rundt, ligger på en av øyene nord i Boknafjorden. Det er i dag del av Stavanger kommune, og Rogaland fylke.

Selve middelalderklosteret er automatisk fredet. Det som den nye fredningsbestemmelsen understreker, er at kulturlandskapet i fredningsområdet er resultatet av menneskelig aktivitet over flere hundre år. Menneskene som har levd her har utnyttet ressursene på en varsom måte slik at kulturmiljøet og kulturminner har blitt tatt vare på helt fram til i dag.

«Formålet med fredinga er å sikra og ta vare på eit særmerkt og sterkt beiteprega kulturmiljø ved Utstein Kloster av særleg nasjonal verdi med dei kulturhistoriske, landskaps- og landbruksmessige elementa som medverker til å gje området særpreg. Dette omfattar overordna trekk i kulturmiljøet og landskapsbiletet, viktige enkeltelement og samanhengen mellom disse elementa.»

Les merKulturminnesøk og på Lovdata for forskriften fra 1999. Les også Sandalsands artikkel.

Avslutningsvis

Sandalsand er ikke kjent med om Riksantikvaren arbeider med å få til tilsvarende fredete kulturmiljøer i Norge, andre steder. Derimot er denne statlige myndigheten, og de regionale fylkeskommunale kulturminnemyndigheter, mange andre programmer som retter seg mot fredning eller annen form for bevaring.

Riksantikvaren har og har hatt mange bevaringsprogrammer, blant annet et stavkirkeprogram, for å ta vare på denne nasjonalskatten. Der har også vært tiltak for å ta vare på verneverdige fartøy, hvorav 14 er fredet. Sentrumsområder i byer og tettsteder er kartlagt og publisert i NB!-registeret for å få fram historikk og nasjonale verdier. Det skal være til hjelp for lokale myndigheter i reguleringsarbeidet, for å sikre at kulturelt vern blir ivaretatt.

Her på Sandalsand kan du lese mye beslektet, men se for eksempel disse artiklene.

LES MER:

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Pin It on Pinterest

Share This