Friluftsfyret Kvassheim på Jæren

Sist endret 02.02.2022 | Publisert 13.11.2017Museer, Reiseliv, Rogaland |

Anslått lesetid:

Friluftsfyret Kvassheim er sammen med de øvrige jærfyrene Obrestad, Feistein og Tungenes, tatt vare på som minne om en svunnen tid. Her får vi fyrhistorie, et innblikk i forlis og redningsarbeid, og en forståelse av Jæren som landskapsvernområde. Dessuten gir varmestuen et herlig utsiktspunkt mot brenningene like nedenfor.

Bakgrunn

Som det nest siste av 17 fyr langs Rogalandskysten, og det fjerde fyret på Jæren, stod Kvassheim fyr ferdig i 1912. Seks år tidligere var det satt opp et tåkesignal på stedet i form av en slags kanon som skjøt ut knallskudd hvert tiende minutt ved dårlig sikt. I 1916 erstattet de kanonen med et elektrisk hornsignal. 

Selve fyrlykten ble plassert i et lystårn 12 meter over bakken. I 1953 ble det satt opp et maskinhus foran fyret med et tyfon tåkesignalanlegg. En fyrbetjentbolig ble også bygget på området, i tillegg til fyrmesterboligen som opprinnelig stod der tett inntil fyrtårnet. 

I 1990 ble Kvassheim fyr automatisert og dessuten erstattet av en fyrlykt nede ved havnen. Havnen ble for øvrig anlagt som nødsarbeid i de harde 30-årene. Den steinbygde moloen tjener som nødhavn for småbåter og base for mindre fiskebåter. 

Rogaland - Hå - Kvassheim fyr - Giggen fra Ingermanland
Giggen fra Ingermanland er midtpunktet i fortellingen om et dramatisk forlis.

Opplevelser

Fra 2002 er det Jæren Friluftsråd som disponerer det gamle fyret og gradvis har utviklet det til et særdeles interessant stoppested for blant annet veifarende langs Jærkysten. Maskinhuset er omgjort til varmestue og kafé med store vinduer ut mot havet noen titalls meter unna. Fyrtårnet med den tidligere lykta kan man komme opp i, og den tidligere fyrmesterboligen er omgjort til utstillingslokaler. 

I første etasje finner vi en orientering om redningshistorie, mens andreetasjen er viet vernede våtmarksområder på Jæren, med fugl som hovedtema. Utstillingene inneholder også en beskrivelse i tekst og bilder av fyrets historie, samt fyrvesenets historie i Norge. 

Den loslitte fyrbetjentboligen bak hovedbygningene er rustet opp og omgjort til utleiested med mulighet for overnatting for 8-12 personer. Bakerst på tunet ligger et nybygd utstillingslokale som rommer giggen fra det russiske linjeskipet Ingermanland som forliste i 1842. Av et mannskap og passasjerer på 892 omkom 359 i et forrykende uvær. Historien bak er dramatisk framstilt og lokalet er strålende. Utstillingen rommer i bunn og grunn bare denne raske robåten og kommer litt til kort. Merk at ni av de forliste ligger begravd på Varhaug gamle kirkegård – sjekk ut minnesteinen der neste gang.

For arkeologiinteresserte må nevnes at rundt fyret ligger det største gravfeltet på Jærkysten. Av de opprinnelige 250 gravene er det nå omtrent 150 igjen. De fleste er fra 350-550 e.Kr. Mange av de eldste har utvist få rikdommer, men de største langhaugene hadde rikelig med smykker – særlig alle kvinnegravene. Det er for øvrig funnet spor etter enda eldre bosetting her på stranda, helt tilbake til jernalderen. 

Det er Kvassheim havn man først kommer til og parkerer ved. Her står den nye fyrlykta, etter at den gamle er omgjort til museum. På en god dag kan det hende du opplever surfere i bølgene utenfor. 

Praktisk

Friluftsfyret Kvassheim ligger 600 meter fra Riksvei 44. Det er god skilting ned til en stor og god parkeringsplass. I kafeen, eller varmestuen som den også kalles, er det fritt fram å fiske fram egen matpakke. Mitt råd er likevel å legge igjen litt penger, for å sikre fortsatt drift av stedet. 


 

 

Faktainformasjon i denne artikkelen er fra informasjonsplakater og -skilt inne og ute på Kvassheim. Friluftsfyret Kvassheim drives av Jæren Friluftsråd og åpningstider ligger på nettsiden. Det går an å leie fyret til private sammenkomster og betjent- eller assistentboligen til overnatting. Se også omtalen på Visit Norway

Det er for øvrig merkelig dette begrepet. Hvem har noensinne hørt om et fyr som ikke står i friluft? Men, det skal vel avspeile at det er en organisasjon med friluftsformål som driver stedet.

Her er mer godt lesestoff på Sandalsand:

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This