Fylkesvåpen i Norge

Riksvåpenet i Norge

Et riksvåpen definerer et geografisk område, det være seg et land eller en stat. Wikipedia forklarer at det har en beskyttet juridisk status både i Norge og i mange andre land. Det anvendes av statlige myndigheter på mynter og pengesedler, i segl, som uniformseffekt, på trykte medier, på plaketter og på en lang rekke andre måter. Norges riksvåpen, og skjoldet i Norges kongevåpen, framstiller en oppreist, kronet løve av gull, på rød bunn. Løven holder en øks der bladet er i sølv og skjeftet av gull.

Våpenskjoldet er det offisielle heraldiske kjennetegnet til Stortinget, regjeringen, domstolene og andre statlige myndigheter. Kongen bruker våpenet i et skjold omgitt av ordenskjede og en hermelinsforet purpurkappe. Våpenskjoldets løve med øks kalles ofte Den norske løve og har sin opprinnelse på 1200-tallet eller tidligere.

LES MER: Norges flagg og flaggdager

Finnmark

Finnmark fylkesvåpen ble godkjent ved kongelig resolusjon i 1967. Kunstnerisk utforming var ved Harald Trætteberg i Riksarkivet. I begrunnelsen den gang framkom følgende bevingede ord: «Borgen er idemessig kulturen som reiser seg på nytt, etter hvilke som helst krigsherjinger og vanskeligheter. Den betyr betryggende kraft hos Finnmarks befolkning». Det er lett å lese Vardøhus festning inn i dette motivet av en gullfarget borg på svart bakgrunn.

Troms

Troms fylkesvåpen viser en griff i gull på rød grunn. En griff er fabeldyr som er halvt løve og halvt ørn. Den eneste forbindelsen for en griff til Troms, er at den har lange tradisjoner til denne delen av landet. Den ble nemlig brukt som Bjarkøyættas merke. Det var en av landets rikeste og mektigste ætter på 1200- og 1300-tallet, og omfattet store deler av det som i dag er Troms fylke. Merket ble vedtatt av fylkestinget i 1959 og godkjent av kongen i statsråd året etter. Griffen symboliserer ørnens mot og løvens styrke. Fabeldyret var allerede 400-500 f.Kr. kjent i det persiske riket. Senere ble griffen et kjent symbol og våpendyr i Europa, og kom hit til landet med vikingene.

Nordland

Nordland fylkesvåpen har vært det offisielle siden 1965, og da med betegnelsen «På gull bunn en svart båt med mast og råseil». Egentlig var det meningen at det skulle være en nordlandsbåt i stedet for bare «båt», men betegnelsen gikk ut ettersom kravet til bruk av bare to farger ikke ville være korrekt gjengivelse av nordlandsbåtens flerfargede utseende. Mente man. Uansett, det er en nordlandsbåt det skal være og dessuten kan gullfargen skiftes ut med gul. Tegner var Hallvard Trætteberg fra Riksarkivet. Dette er etter min mening et meget godt fylkesvåpen.

Trøndelag

Det var landets fremste heraldiker, Trætteberg, som stod bak Trøndelag fylkesvåpen. Det var Nord-Trøndelag sitt våpen fra 1957, men ble overtatt fra 2018 av det sammenslåtte Trøndelag. «På sølv bunn et gull utbøyet kors», kalles det. Det skal selvsagt føre de historiske linjer tilbake til Olav den Hellige. Etter tradisjonen hadde han nettopp et slikt skjold under slaget på Stiklestad. Gull på sølv er imidlertid blitt til gul på hvit bakgrunn. Etter min mening er linjen til Olav riktig for dette fylket, for det var i den nordlige enden han døde, mens det var i sør, i Trondheim, hans død avstedkom landets fremste pilegrimsmål, til Nidarosdomen. På den annen side virker korset spinkelt og skjoldet litt kjedelig og blast. 

Møre og Romsdal

Fylkesvåpenet ble vedtatt av fylkestinget i 1978, og har tre vikingskip i gull sett forfra mot en blå bakgrunn. Dette skal ifølge SNL symbolisere skipsleia som den viktigste ferdselsåre i fylket. Wikipedia viser også til de tre gamle fogderiene i fylket, Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre – noe som ikke er utenkelig.

Det er neppe heller tilfeldig at mastene tar form av kristenkors. Våpenet ble visstnok aldri godkjent av Kongen, ettersom skipene var tegnet forfra og ikke fra siden – noe som var i strid med heraldikken. I dag spiller det liten rolle. Tegner var Harald Hallstensen. Når skal de forresten komme over disse gamle fogdegrensene fra 1600-tallet? Og hvorfor ser skipene ut som de ligger og dupper med rund kjøl?

Vestland

De to tidligere fylkeskommunene Hordaland og Sogn og Fjordane ble enige om dette våpenskjoldet før de slo seg sammen fra 2020. SNL skriver at det viser to fjell i sølvfarge med en dypblå farge som symboliserer fjordene i bakgrunnen. Motivet framheves som et tidløst og særegent motiv, og at det skal være samlende for hele fylket. Farger og motivbruk minner likevel en god del om Sogn og Fjordanes tidligere fylkesvåpen.

Der var en omfattende og bred prosess bak valget, men designbyrået Neue vant prisen. Våpenet kan etter min mening virke litt grått og kjedelig, selv om gråfargen (sølvfargen) kan skiftes ut med hvit på digitale flater. Symbolikken er talende for denne delen av landet, men kanskje litt for overtydelig?

Rogaland

Fylkesvåpenet i Rogaland er fra 1974. Det er et utskrådd sølvkors med spiss fot, på blå bunn. Det skal minne om steinkorset reist etter Erling Skjalgssons død i 1029. Det interessante her er jo at det var i trefning med Kong Olav (den senere Hellige) at Erling ble drept. Olav er altså motiv for Trøndelags våpenskjold. Også her var det Hallvard Trætteberg som utformet våpenet.

Sølvfargen blir ellers ofte gjengitt hvitt, som her. Selv klarer jeg ikke helt å identifisere meg med denne delen av kristenarven: Er det spydspissen til korsfarerne vi ser nederst, eller skal det henspille på alle misjonærene fra Rogaland? Dessuten: Hvorfor hente fram et minnesmerke over en taper, selv om han var en aldri så stor mann i denne delen av landet? På den annen side er dette korset vesentlig bedre enn Trøndelags spinkle variant.

Agder

De sammenslåtte fylkene på Agder valgte fra 2020 å beholde fargene fra Aust-Agder og en forenkling av Vest-Agders våpen. Det vi ser er en eik i gull på rød bunn. Valg av eik har sin klare refleks i vegetasjonen i denne landsdelen. Vi kan med letthet se at røttene er dype og brede, og at det spirer frodig av nye skudd. Det lover jo godt for framtiden til Agder. Gullfargen, slik den er gjengitt her, framstår likevel som litt blass, eller?

Telemark

Fylkesvåpenet viser «på gull botn ei oppveksande bondestridsøks», som det het da kongen i statsråd i 1970 godkjente det. Bondestridsøksen er et symbol på den frie norske bonden, og står for vern og verdighet. Det var Hallvard Trætteberg som tegnet dette våpenskjoldet.

Vestfold og Telemark var i perioden 2020-2023 sammenslått, men fikk Stortinget med seg på å oppløse fylkeskommunen allerede etter en valgperiode. Det ble strid om fylkesvåpenet, for mange hadde lagt sin elsk på det nye, og gjerne ville ha det med videre – selv uten Vestfold på laget. Det kan man skjønne, for akkurat det fylkesvåpenet var veldig godt.

Etter en del politisk uenighet endte man opp med å hente fram den tidligere øksen, og la den ta fylket inn i framtiden.

Vestfold

Da Vestfolds fylkesvåpen ble godkjent i 1970, var det med beskrivelsen «på rød bunn en gull kongekrone». Dette henspilte på fylkets antatte tilknytning til kongeætten. Etter skilsmissen med Telemark, var der lite diskusjon om våpenskjoldet. De valgte å hente fram igjen våpenskjoldet som gjaldt i perioden 1970-2020, og la det fungere også fra 2024 og videre.

Buskerud

Også i Buskerud valgte de å hente tilbake fylkesvåpenet fra før den kortvarige fusjonen med Akershus og Østfold. Som vi husker inngikk Buskerud i perioden 2020-2023 i det som het Viken.

Fylkesvåpenet til Buskerud viser en stående blå bjørn på sølv bunn. Det ble godkjent i 1966 og var tegnet av Hallvard Trætteberg. Valget av bjørn kommer av at Buskerud tidligere hadde flere bjørnestammer. Uten at der var en sammenheng, så har fylket vært uten ville bjørner nesten like lenge som våpenskjoldet har eksistert.

Fargebruken har naturligvis en forklaring, eller snarere to. Bjørnens unaturlige koboltblå farge skal minne om koboltmalmen som ble utvunnet ved Blaafarveværket i Modum. Sølvfargen kommer fra sølvdriften i Kongsberg.

Akershus

Akershus ristet den kortvarige fusjonen med Østfold og Buskerud av seg, og gikk tilbake til det fylkesvåpen fylket hadde hatt siden 1987. Blasoneringen (tekstbeskrivelsen) er at det består av en «på blå bunn en trappegavl i sølv». Gavlen kjenner vi igjen fra Akershus slott. Slottet og festningen ligger riktignok i Oslo, men ga like fullt sitt navn til fylket.

Innlandet

Det var Ferskvann reklamebyrå som utformet forslaget som fikk tilslutning for den nye fylkeskommunen fra 2020. Våpenet heter «Kommunikasjon og knutepunkt» og må sies å være temmelig abstrakt. Jeg klarer ikke helt å være enig med meg selv om dette er mindre godt eller dårlig. Derfor kan det være greit å søke veiledning i fylkeskommunens designmanual, for den sier det meste. Der heter det: «Beskrivelse: På grønn bunn, tre linjer i sølv (hvitt) som peker opp og fram, forankret i Innlandets historie og framtid som knutepunkt. Symbolikk: Vann, fjell, tretopper, røtter, blomst. Hustak, knutepunkt, infrastruktur, hjerte, inkluderende, vekst, bane vei, framtid.»

Østfold

Østfold fylkesvåpen ble hentet fram igjen etter at det ble klart at fusjonen med Akershus og Buskerud i Viken, ikke var liv laga. Fylkesvåpenet har «på rød bunn en gull tredelt solstråle skrått oppad». Det skal symbolisere soloppgangen, den skjer som kjent fra øst. Dessuten fanger soloppgaven også opp første ledd i fylkets navn. Forskriften som godkjente våpenskjoldet er fra 1958 og illustrasjonen var ved Hallvard Trætteberg.

Oslo

Oslo er eneste fylke som også er by. Våpenet er svært ulikt de ovenstående fylkesvåpnene, og har i sin detaljrikdom mer til felles med en del av de andre byvåpnene i landet. SNL skriver: «Våpenet (godkjent 1624) har en mannsperson med tre piler, en møllestein og en glorie sittende på en trone med løveformede sidestykker, under føttene en skikkelse og i bakgrunnen fire stjerner. Omskriften «Unanimiter et constanter Oslo» oversettes vanligvis med ‘enig og fast, Oslo’. Seglet er opprinnelig fra 1300-tallet og finnes i flere versjoner etter dette; dagens utgave kom i stand til byjubileet i 1924. Motivet gjengir sagnet om St. Hallvard og hans død.» Lenket kilde angir også hvordan kommunens sterkt forenklede logo ser ut, men den kan neppe kalles et fylkesvåpen.