Fylkesvåpen i Norge

Alle fylker i Norge har et fylkesvåpen, også kalt heraldisk våpen. Vi skal her se hva hvert enkelt fylke har valgt og bakgrunnen for valget.

Fra 1957 fikk alle fylker sine egne fylkesvåpen eller heraldiske våpen. Alle fylkesvåpen ble de første årene godkjent av Kongen i statsråd, men etter 2017 er det fylkestinget selv som avgjør fylkesvåpenet. Vi skal se på hvilke som gjelder fra 2020. Fra 2024 blir noen av fylkene skilt, og vil presumptivt gå tilbake til sine tidligere våpen.

Les mer om endringene i fylkes- og kommuneinndelingen fra 2020. Klikk på bildene for en større versjon. De er alle hentet fra Wikipedia med fri lisens. Denne artikkelen ble først publisert i 2020, og oppdatert i 2022 etter at Stortinget har bestemt ny fylkesinndeling fra 2024.

Riksvåpenet i Norge

Et riksvåpen definerer et geografisk område, det være seg et land eller en stat. Wikipedia forklarer at det har en beskyttet juridisk status både i Norge og i mange andre land. Det anvendes av statlige myndigheter på mynter og pengesedler, i segl, som uniformseffekt, på trykte medier, på plaketter og på en lang rekke andre måter. Norges riksvåpen, og skjoldet i Norges kongevåpen, framstiller en oppreist, kronet løve av gull, på rød bunn. Løven holder en øks der bladet er i sølv og skjeftet av gull.

Våpenskjoldet er det offisielle heraldiske kjennetegnet til Stortinget, regjeringen, domstolene og andre statlige myndigheter. Kongen bruker våpenet i et skjold omgitt av ordenskjede og en hermelinsforet purpurkappe. Våpenskjoldets løve med øks kalles ofte Den norske løve og har sin opprinnelse på 1200-tallet eller tidligere.

LES MER: Norges flagg og flaggdager

Fylkene

Alle våpen etter heraldisk tradisjon skal bruke én farge, ett motiv og ett metall. De tradisjonelle kravene til heraldikk er i det siste kommet i bakgrunnen, i saksbehandlingen har heraldikerne i Riksarkivet blitt satt på sidelinjen, og med de siste endringene av fylkesinndelingen (2018-2020) har vi flere nye våpen. Vi tar for oss fylkene i landet fra nord til sør, langs kysten. 

Troms og Finnmark

De to gjenstridige fylkene klarte ikke å bli enige om mye før de ble slått sammen fra 2020, heller ikke fylkesvåpen. Inntil de igjen skiller lag i 2024, er det fremdeles to våpen som er i bruk, de historiske fra Finnmark (det gul-svarte som skal minne om Vardøhus festning) og Troms (griffen på rød bakgrunn er nokså likt Bjarkøy-ættens våpen).

Nordland

Nordland fylkesvåpen har vært det offisielle siden 1965, og da med betegnelsen «På gull bunn en svart båt med mast og råseil». Egentlig var det meningen at det skulle være en nordlandsbåt i stedet for bare «båt», men betegnelsen gikk ut ettersom kravet til bruk av bare to farger ikke ville være korrekt gjengivelse av nordlandsbåtens flerfargede utseende. Mente man. Uansett, det er en nordlandsbåt det skal være og dessuten kan gullfargen skiftes ut med gul. Tegner var Hallvard Trætteberg fra Riksarkivet. Dette er etter min mening et meget godt fylkesvåpen.

Trøndelag

Det var også landets fremste heraldiker, Trætteberg, som stod bak Trøndelag fylkesvåpen. Det var Nord-Trøndelag sitt våpen fra 1957, men ble overtatt fra 2018 av det sammenslåtte Trøndelag. «På sølv bunn et gull utbøyet kors», kalles det. Det skal selvsagt føre de historiske linjer tilbake til Olav den Hellige. Etter tradisjonen hadde han nettopp et slikt skjold under slaget på Stiklestad. Gull på sølv er imidlertid blitt til gul på hvit bakgrunn. Etter min mening er linjen til Olav riktig for dette fylket, for det var i den nordlige enden han døde, mens det var i sør, i Trondheim, hans død avstedkom landets fremste pilegrimsmål, til Nidarosdomen. På den annen side virker korset spinkelt og skjoldet litt kjedelig og blast. 

Møre og Romsdal

Fylkesvåpenet ble vedtatt av fylkestinget i 1978, og har tre vikingskip i gull sett forfra mot en blå bakgrunn. Dette skal ifølge SNL symbolisere skipsleia som den viktigste ferdselsåre i fylket. Wikipedia viser også til de tre gamle fogderiene i fylket, Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre – noe som ikke er utenkelig. Det er neppe heller tilfeldig at mastene tar form av kristenkors. Våpenet ble visstnok aldri godkjent av Kongen, ettersom skipene var tegnet forfra og ikke fra siden – noe som var i strid med heraldikken. I dag spiller det liten rolle. Tegner var Harald Hallstensen. Når skal de forresten komme over disse gamle fogdegrensene fra 1600-tallet? Og hvorfor ser skipene ut som de ligger og dupper med rund kjøl?

Vestland

De to tidligere fylkeskommunene Hordaland og Sogn og Fjordane ble enige om dette våpenskjoldet før de slo seg sammen fra 2020. SNL skriver at det viser to fjell i sølvfarge med en dypblå farge som symboliserer fjordene i bakgrunnen. Motivet framheves som et tidløst og særegent motiv, og at det skal være samlende for hele fylket. Farger og motivbruk minner likevel en god del om Sogn og Fjordanes tidligere fylkesvåpen. Der var en omfattende og bred prosess bak valget, men designbyrået Neue vant prisen. Våpenet kan etter min mening virke litt grått og kjedelig, selv om gråfargen (sølvfargen) kan skiftes ut med hvit på digitale flater. Symbolikken er talende for denne delen av landet, men kanskje litt for overtydelig?

Rogaland

Fylkesvåpenet i Rogaland er fra 1974. Det er et utskrådd sølvkors med spiss fot, på blå bunn. Det skal minne om steinkorset reist etter Erling Skjalgssons død i 1029. Det interessante her er jo at det var i trefning med Kong Olav (den senere Hellige) at Erling ble drept. Olav er altså motiv for Trøndelags våpenskjold. Også her var det Hallvard Trætteberg som utformet våpenet. Sølvfargen blir ellers ofte gjengitt hvitt, som her. Selv klarer jeg ikke helt å identifisere meg med denne delen av kristenarven: Er det spydspissen til korsfarerne vi ser nederst, eller skal det henspille på alle misjonærene fra Rogaland? Dessuten: Hvorfor hente fram et minnesmerke over en taper, selv om han var en aldri så stor mann i denne delen av landet? På den annen side er dette korset vesentlig bedre enn Trøndelags spinkle variant.

Agder

De sammenslåtte fylkene på Agder valgte å beholde fargene fra Aust-Agder og en forenkling av Vest-Agders våpen. Det vi ser er en eik i gull på rød bunn. Valg av eik har sin klare refleks i vegetasjonen i denne landsdelen. Vi kan med letthet se at røttene er dype og brede, og at det spirer frodig av nye skudd. Det lover jo godt for framtiden til Agder. Gullfargen, slik den er gjengitt her, framstår likevel som litt blass, eller?

Vestfold og Telemark

Fylkesvåpenet viser «i rødt to opprett gull akantus-slynger over en gull framstevn av knarr». Våpenet kombinerer Vestfolds tre vikingskipsfunn (her er det Klåstadskipet) med Telemarks rosemaling og treskurd. Som for Møre og Romsdal ser vi også her et vikingskip forfra, sikkert til heraldikernes ergrelse. Bordene i skipet er imidlertid penere å se til, etter min mening, og fanger veldig godt opp buene i akantusrankene. Dette er et våpenskjold etter min smak. Så er det slik at selv om våpenskjoldet er perfekt, så ønsket de lokalt ikke å gå videre med sammenslutningen. Det betyr at fra 2024 er Vestfold og Telemark atter en gang to fylker. 

Viken

Trippel fjellspeiling i vann, det er hva dette skal illudere. Joda, vann og sjø og fjell er der i det fra 2020 sammenslåtte fylket. Men dette? På bildet er det gjengitt med hvit farge, men ellers er det sølv som gjelder. Jeg må nesten få lov til å sitere fra juryens begrunnelse: «evner å gi gode assosiasjoner og har en symbolikk som gir rom for bredde, mangfold og rikdom i geografi, naturressurser og kulturlandskap. Samtidig som våpenforslaget tydelig tar opp i seg moderniteten og Viken som går foran og viser vei inn i en ny tid, har forslaget også stort potensial til å stå seg godt over tid og bli et symbol for tradisjon i det nye fylkets felles historie.» Innbyggeren Trude Bjørlykke Hansen leverte vinnerutkastet i en stor konkurranse.

Fra 2024 blir Viken det tredje fylket som oppløses etter bare fire år. Viken blir med en minimal endring av kommunetilhørighet (Jevnaker), tilbakeført til grensene som gjaldt inntil 2020. Da gjenoppstår Akershus, Buskerud og Østfold.

Innlandet

Det var Ferskvann reklamebyrå som utformet forslaget som fikk tilslutning for den nye fylkeskommunen fra 2020. Våpenet heter «Kommunikasjon og knutepunkt» og må sies å være temmelig abstrakt. Jeg klarer ikke helt å være enig med meg selv om dette er mindre godt eller dårlig. Derfor kan det være greit å søke veiledning i fylkeskommunens designmanual, for den sier det meste. Der heter det: «Beskrivelse: På grønn bunn, tre linjer i sølv (hvitt) som peker opp og fram, forankret i Innlandets historie og framtid som knutepunkt. Symbolikk: Vann, fjell, tretopper, røtter, blomst. Hustak, knutepunkt, infrastruktur, hjerte, inkluderende, vekst, bane vei, framtid.»

Oslo

Oslo er eneste fylke som også er by. Våpenet er svært ulikt de ovenstående fylkesvåpnene, og har i sin detaljrikdom mer til felles med en del av de andre byvåpnene i landet. SNL skriver: «Våpenet (godkjent 1624) har en mannsperson med tre piler, en møllestein og en glorie sittende på en trone med løveformede sidestykker, under føttene en skikkelse og i bakgrunnen fire stjerner. Omskriften «Unanimiter et constanter Oslo» oversettes vanligvis med ‘enig og fast, Oslo’. Seglet er opprinnelig fra 1300-tallet og finnes i flere versjoner etter dette; dagens utgave kom i stand til byjubileet i 1924. Motivet gjengir sagnet om St. Hallvard og hans død.» Lenket kilde angir også hvordan kommunens sterkt forenklede logo ser ut, men den kan neppe kalles et fylkesvåpen.

Hva mer?

For mer stoff på Sandalsand av overordnet, nasjonal karakter, sjekk ut artikler om Norge og Kultur. Les om endringene i fylkes- og kommuneinndelingen fra 2020. Slå dessuten opp alle fylkene i menyen Reisemål.