Gamle steinbroer i Rogaland (1) Introduksjon

Sist endret 18.10.2022 | Publisert 08.07.2015Bilturer, Kultur, Rogaland | , , , , , , , , , , , , ,

Anslått lesetid:

Det finnes mange gamle steinbroer langs veiene i Rogaland og vi skal i en serie artikler presentere hele 42. Vi starter i sør og beveger oss nordover. Først litt om fenomenet.

Brobygging

Brobygging har en lang tradisjon i andre land. I Europa ble brobyggingskunsten perfeksjonert av de gamle romerne, både i form av veibroer og akvedukter til å lede vann inn til byene. Til Norge kom veibyggingen seint og den ble aldri gjenstand for den helt store perfeksjoneringen. Det var inntil 1800-tallet knapt en vei å finne, det var mest tråkk, stier og desslike som var i bruk av veifarende. Sjøveien var langt viktigere enn landeveien.

Fra begynnelsen av 1800-tallet skjøt veibyggingen fart, og vi fikk de første veiene av noenlunde lengde. Fra nå av og de neste knapt 100 år finner vi en ganske utstrakt bygging av den type broer vi skal bli kjent med i denne artikkelserien.

Mange av dem er så vidt jeg kjenner til, underlagt et verne- eller fredningsvedtak for å sikre dem et noenlunde evig liv. Det skulle da bare mangle, for de må anses å være meget viktige kulturminner.

De mange steinhvelvbruene fra 1800-tallet er et resultat av vegloven fra 1824 der det i § 62 stod følgende: «Alle Broer paa Hovedveie skulle, hvor Naturhindringer ikke forbyde det, for Eftertiden opbygges af Steen, og (Rækværket iberegnet) være af lige Bredde med Veien.»

Antallet steinbroer

Hovedkilden til denne artikkelserien er gjengitt nederst. Den presenterer 39 gamle steinbroer i det Rogalandske, offentlige veinettet. De er spredt over omtrent hele fylket. Imidlertid synes der å være flere. I arbeidet med denne artikkelserien er det kommet for dagen minst tre steinbroer til som fortjener oppmerksomhet, og som er oppsøkt.

Vi snakker altså om 42 steinbroer som er eller har vært del av det offentlige veinettet. Det finnes i realiteten enda flere, ikke minst på privat grunn.

(Etter at denne artikkelserien først ble publisert er det i kartet blitt lagt til fem nye broer, alle i Sokndal kommune sør i fylket. Disse er foreløpig verken besøkt og bare så vidt omtalt i teksten.)

Typer av steinbroer

Steinbroer kommer gjerne i to former; hellebro også kalt huldikebro, og hvelvbro.

I fagboka heter det at kun én av Rogalands gjenværende veibroer er av typen hellebro, men du skal bli kjent med tre til. Det betyr at veilegemet består av en eller flere heller (flate steiner) som er lagt oppå et fundament. I sin enkleste og eldste form var dette gjerne en enkelt, flat stein som ble lagt over en bekk hvilende på brokar i begge ender. Slike hellere tåler sjelden mye bevegelse eller støt, og er gjerne begrenset til et spenn på et par meter.

Rogaland - Bjerkreim - Gammel steinbro med heller på Birkeland
Gammel steinbro med heller på Birkeland i Bjerkreim. Denne var ikke del av det offentlige veinettet.

Noen steder kunne det være flere spenn og lysåpninger avhengig av teknikken for å sette opp brokar på landsiden og pilarer ute i elva. Lysåpninger er de åpne rommene der vann kunne komme gjennom. Der var flere former for huldiker (åpninger) og Terland Klopp i Eigersund er et prakteksemplar av arten – den er til og med fredet. Huldikebroene sies å ha vært et Vestlandsfenomen.

En annen av steinbroene i Rogaland er en kombinasjon av helle- og hvelvbro, selv om den i utseende mest bærer preg av å være en hvelvingsbro. Den heter Skjæveland bro og står over Figgjoelva på grensen mellom Sandnes og Klepp kommune.

Rogaland - Sandnes - Skjæveland steinbro over Figgjoelva
Skjæveland steinbro over Figgjoelva er både hvelvet og med hellere oppå. (Dagens bro har asfaltert topplegeme)

De aller fleste er dermed hvelvbroer, 37 i tallet, der steinene i nederste lag er lagt i en hvelving og kilt inntil hverandre. De er så tett sammenvevd at de klarer å holde oppe vekten av broen. Teknikken er ikke ulik den vi finner i steinkirkene våre fra middelalderen. De siste steinkirkene ble imidlertid bygget så langt tilbake som på 1300-tallet.

Tilhuggingen

Det var fra 1600-tallet at hvelvteknikken ble «gjenoppfunnet» i Norge og da til bruk i veibroer. Rett mange kom til i begynnelsen og midten av 1800-tallet. De første slike broer var med bruk av naturstein og uten bindemiddel. Seinere tok man i bruk hugget stein og kalkmørtel. Sementmørtel ble vanlig seint på 1800-tallet.

En variant av hvelvbroen var bruken av tegl som det innerste laget. I Rogaland finner vi det i Høyland bro i Sandnes og Bø bro på Karmøy.

Uten forkleinelse for de som utførte det vanskelige og viktige arbeidet med å bygge broer i Rogaland fra midten av 1800-tallet, må de være tillatt å si at så vakre hvelvinger med så fint tilhogde steiner som vi finner i steinkirkene fra middelalderen, det finner vi ikke i broene. Til det er steinene alt for grovt tilhugget og ru i sine synlige overflater. Ikke alt blir bedre med tiden.

Rogaland - Stavanger - Domkirken - Koret og skipet
Hvelvbuene i Stavanger domkirke – Utsikt fram mot koret og ene siden

Derimot er det særdeles interessant at så mange gamle steinbroer i Rogaland faktisk står igjen i dag, 150 år etter sin oppføring. Ikke nok med det, det går fremdeles trafikk over en rekke av dem – riktignok med et nytt betong- og asfaltdekke på toppen.

Det er også interessant at en del synes interesserte i å holde håndverket vedlike. Leseren skal i neste artikkel få stifte bekjentskap med Åros bro i Sogndalstrand. Den ble åpnet så seint som i 1999 med bruk av de samme teknikkene som i gamle dager.

For de teknisk interesserte vil jeg vise til kildene omtalt nederst i artikkelen.

Bilturene i fylket (kart)

Broene på denne ruten er inntegnet på kartet og egner seg veldig godt til bilturer. De ligger alle like ved hovedveiene og har dermed en universell tilgjengelighet. Det har vært viktig å få fram også andre attraksjoner langs disse rutene. Fellesnevneren og milepælene underveis er broene, men vi skal ikke glemme alle de andre opplevelsene. Det gir noe for alle i bilen, selv uten å være brofantaster på sin hals.

Du kan åpne kartet over gamle steinbroer i Rogaland i eget vindu/fane og skrive det ut separat. Eller du kan zoome deg inn og ut her og nå. Merk også at du kan velge å vise/skjule utvalgte bilturer, for å lette oversikten. I markørene er basisinformasjon om broen lagt inn, slik at du kan ha litt for hånden (smarttelefonen) når du kommer til stedet.

Litteratur

Hovedkilden til denne artikkelen om gamle steinbroer i Rogaland er Svein Magne Olsen sin bok Bruer og brubygging i Rogaland (1988) og hans katalog over verneverdige broer rundt om i fylket. Lenken er til fulltekst skannet versjon i Nasjonalbiblioteket. Jeg tar ikke med alle broene omtalt i boken, men begrenser meg til steinbroene. I tillegg har jeg omtalt enkelte andre som ikke er nevnt i boken.

Olsen står også bak «Bruer – en kulturskatt» fra 2004. Sistnevnte er en praktbok med langt mer omfattende gjennomgang av brobyggingsteknikker og eksempler fra det ganske land, men også en noe oppdatert versjon av boken fra 1988. Utover introduksjon av fargebilder synes ikke forskjellene å være store i faktabeskrivelsen av de enkelte broer.

Dalane folkemuseum har en omtale av broene i sitt område, det samme har Eigersund kommune. Videre har Statens Vegvesen satt opp orienteringsskilt på broene i Eigersund, men i varierende grad i resten av fylket.

Fotonettverk Rogaland har en veldig interessant artikkel om de som bygget broene, steinhuggerne. De har også en lenke til Arkivverket og en mengde fotografier fra rundt 1900, hentet fra arkivet til Rogaland vegkontor. Der finner vi bilder både fra de broene som er omtalt i artikkelserien, men også noen andre. Her er en smakebit. Lisensen er falt i det fri for alle bildene. Fotograf var Jens Laurits Arup Bassøe, Rogalands første amtsingeniør og ansatt ved Rogaland vegkontor 1899-1923. Bildeteksten er fra Arkivverkets oppslag. Alle bildene er digitalt kolorert av Sandalsand.

Tabell med alle broene

Her følger en oversikt med vitale data og lenker til artikler om gamle steinbroer i Rogaland. Tabellen har mange kolonner og vises nok ikke like greit på mindre skjermer. (Tabellen inneholder foreløpig ikke de fem ytterligere broer som er identifisert i Sokndal kommune.)

NavnTypeByggeårLengdeBreddeKryssing avBeskrivelseKommuneArtikkelKart
Austre Tronvik bro, LundHvelv1844155BringedalsbekkenEtt spenn. Bygget 1840-1844LundDalaneKart
Vestre Tronvik bro, LundHvelv184484,7TronvikbekkenEtt spenn. Bygget 1840-1844LundDalaneKart
Skårs bro, LundHvelv1840404.5SkårsbekkenEtt spenn.LundDalaneKart
Moi bro, LundHvelv1844304.6MoisånaEtt spenn.LundDalaneKart
Åros bro, SokndalHvelv1999SoknaelvaEtt spenn.SokndalDalaneKart
Stranda bro, SokndalHvelv1882212.7SoknaelvaEtt spenn. Erstattet gammel bro fra 1882.SokndalDalaneKart
Vågand bro, SokndalHvelv193221.43.5Innløpet til BørildsvågenEtt spenn.SokndalDalaneKart
Litlå Klopp bro, EigersundHvelv175072Liten bekkEtt spenn. Bygget i flere runder, først en gang på 1700-talletEigersundDalaneKart
Svå bro, EigersundHvelv18889.43.5Liten bekkEtt spenn.EigersundDalaneKart
Terland klopp, EigersundHeller1810601.5GyaånaHuldikebru, også kalt steinhellebru, med 21 lysåpninger. Fredet. Bredden varierer mellom 1,1-1,95m. Første bygging var tidlig 1800-tall. EigersundHå og EigersundKart
Svalestad bro, EigersundHvelv184234.15.2Hellelandselva (hølene)Tre spenn. Bygget av Andreas Aanensen i forbindelse med Den vestlandske hovedvei.EigersundHå og EigersundKart
Nese bro, EigersundHvelv1900185LitlånaTo spenn. Bygget som del av Vestlandske hovedvei.EigersundHå og EigersundKart
Sokkatjørrbro, EigersundHvelv184226.55.3SlettebøelvaTre spenn. Bygget som del av Vestlandske hovedvei.EigersundHå og EigersundKart
Hestevad bro, EigersundHvelv185156.84.3EieelvaSeks spenn. Bygget av Andreas Aanensen i forbindelse med Vestlandske hovedvei.EigersundHå og EigersundKart
Hølland bro, HåHvelv184333.84.9OgnaelvaTre spenn. Bygget av Andreas Aanensen i forbindelse med Vestlandske hovedvei.Hå og EigersundKart
Ogna (Helgånå) bro, HåHvelv184313.54.5HelgånåTo spenn og to huldiker. Bygget av Andreas Aanensen i forbindelse med Vestlandske hovedvei.Hå og EigersundKart
Vaule bro, HåHvelv185648.53.6FuglestadelvaFem spenn. Bygget som del av Vestlandske hovedvei.Hå og EigersundKart
Hårr bro, HåHvelv1838254.5HårrelvaEtt spenn.Hå og EigersundKart
Undheim bro, TimeHvelv190113.59UndheimselvaEtt spenn.TimeJærenKart
Fosse bro, TimeHvelv1898194HåelvaEtt spenn.TimeJærenKart
Skjæveland bro, SandnesHeller og -hvelv18531005FiggjoelvaPå grensen mellom Klepp og Sandnes. 4 hovedspenn og 6 huldiker (åpninger). Bygget av Gabriel Høyland.SandnesJærenKart
Høyland bro, SandnesHvelv188210.35HøylandsånaEtt spenn.SandnesJærenKart
Figgjo bro, SandnesHellerFiggjoelvaHuldikebro med fem lysåpninger. Nytt dekke på toppenSandnesJærenKart
Bråstein bro, SandnesHellerFiggjoelvaEgentlig to broer ved siden av hverandre, den ene med heller og den andre med betong på toppenSandnesJærenKart
Ålgård bro, GjesdalHvelv1857123.3FiggjoelvaEtt spenn.GjesdalJærenKart
Rage bro, GjesdalHvelv1900262.5RagsvatnetEtt spenn.GjesdalJærenKart
Fossanmoen bro, ForsandHvelv1907103.5ForsandånaEtt spenn.ForsandRyfylkeKart
Tau bro, StrandHeller1903272.5TauånaHuldikebro med åtte løp. Bredden varierer mellom 2-3,1m.StrandRyfylkeKart
Mæle bro, HjelmelandHvelv1895113.2MælånaEtt spenn.HjelmelandRyfylkeKart
Støle bro, HjelmelandHvelv190463.5FisterånaEtt spenn.HjelmelandRyfylkeKart
Hauske bro, HjelmelandHvelv1905143.5HauskjeånaEtt spenn.HjelmelandRyfylkeKart
Ås bro, SuldalHvelv1925155.2ÅselvaEtt spenn.SuldalHaugalandetKart
Tysseland bro, SuldalHvelv1931254.9TysselandselvaEtt spenn.SuldalHaugalandetKart
Nes bro, SaudaHvelv1873163.9NeselvaTo spenn.SaudaHaugalandetKart
Hølland bro, SaudaHvelv1860102.5Høllandsfossen i NordelvaEtt spenn.SaudaHaugalandetKart
Skjølja bro, VindafjordHvelv1921157SkjøljabekkenEtt spenn.VindafjordHaugalandetKart
Imsland bro, VindafjordHvelv1916162.5ImslandelvaEtt spenn.VindafjordHaugalandetKart
Gjerde bro, VindafjordHvelv1901103.7SagbekkenEtt spenn.VindafjordHaugalandetKart
Søravåge bro, HaugesundHvelv1896152.6SøravågelvaEtt spenn.HaugesundHaugalandetKart
Bø tunnelbro, KarmøyHvelv1871205Ikke vannføringEtt spenn.KarmøyHaugalandetKart
Øvre Brekke bro, KarmøyHvelv187185.3BrekkeelvaTo spenn. Bygget av Ole Rasmus Snekkerlien fra Dovre som ledd i omleggingen av hovedvegen mellom Kopervik og Åkrehamn. KarmøyHaugalandetKart
Nedre Brekke bro, KarmøyHvelv1845143.7BrekkeelvaEtt spenn. Bygget av Helge Mosen Dagsland fra Bokn, som et ledd i den eldste kjente kjørevegen fra Kopervik til Åkrehamn. Bygget i 1840-åreneKarmøyHaugalandetKart
Bakka bro, Sokndal Heller184012LitlåFire pilarer i tørrmur med solide heller over. Trolig bygget før 1840Sokndal
Hølen bro, SokndalHeller188523LitlåBygget i 1880-åreneSokndal
Indre Høla bro, SokndalHellerLitlåBygget i 1880-årene eller førSokndal
Elgjestraumen bro, SokndalHeller188537.92SteinsvatnetNi spenn. Bygget i 1880-åreneSokndal
Barstad bro, SokndalHeller188535ØystregardsvatnetSlutten av 1800-talletSokndal
Rogaland - Lund - Vestre Tronvik steinbro
Vestre Tronvik steinbro møter vi i neste artikkel i denne serien. Den er liten og billedskjønn.

Les mer

Artiklene i denne serien om gamle steinbroer i Rogaland:

(1) Introduksjon (DENNE artikkelen)

(2) Dalane: 8 broer i Lund, Sokndal og Eigersund

(3) Hå og Eigersund: 9 broer

(4) Jæren:  9 broer i Time, Sandnes og Gjesdal

(5) Ryfylke: 5 broer i Forsand, Strand og Hjelmeland

(6) Haugalandet og indre Ryfylke: 11 broer Sauda, Suldal, Vindafjord, Haugesund og Karmøy

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This