Hove steinkirke i Vik

Sist endret 19.10.2021 | Utgitt 13.10.2021Religion, Vestland |

Hove steinkirke er fra 1170, bygget noen tiår etter Hopperstad stavkirke like ved. Det var opprinnelig en privatkirke, men har gått gjennom skiftende eierskap. En madonna med barn vil snart komme hjem, på et vis.

Middelalderen

Vi er i Vik kommune på sørsiden av Sognefjorden. Inn under Vikafjellet mot sør strekker det seg et bredt dalføre ned mot fjorden. Langt inne ligger det to middelalderkirker nesten side om side. Den ene, Hopperstad stavkirke, er av tre fra omtrent 1130, og en av de 28 gjenværende stavkirkene i landet. Den andre er av stein og ligger på den gamle storgården Hove. Denne kirken er det vanlig å datere til 1170.

Der er rike arkeologiske funn i området, like tilbake til romertiden. Det viser at Hove tidlig var en rik gård, trolig også krongods. Det var en lokal stormann, en høvding som bygget steinkirken. Betegnelsen «høgendekirke» brukes om denne type privatkirker. Kirken var ikke for folk flest, de gikk til messe på Hopperstad. Faktisk er det ikke nevnt prestetjeneste på Hove i skriftlige kilder mellom ca. 1340 og 1600. Noe Hove sogn omtales heller ikke før 1600.

I mangel av skriftlige kilder, er man ofte avhengig av å datere kirkebygg etter den stilen de føres opp i. Kirken på Hove er i romansk stil, og bærer preg av det arbeidet kirkebyggerne i Bergen stod for på den tiden. Første byggetrinn mot øst er fra første halvdel av 1100-tallet, mens ferdigstillelsen mot vest settes til andre halvdel. Derav lander man på 1170 etter ideen om å tenke på et tall. Kildene forteller at kvaliteten på byggearbeidene er markant lavere på de nyeste delene, med andre ord delen mot vest fra slutten av det århundret.

Vi spoler fram til slutten av 1800-tallet

Etter 1880 er det ett personnavn som knyttes til Hove steinkirke. Det er Peter Andreas Blix (1831-1901). Han ledet restaureringsarbeidet på Håkonshallen i Bergen, og fikk nyss om at kirken på Hove var til salgs, stein for stein. Den lokale menigheten i Vik hadde fått ny kirke i 1877, og var i stand til å fylle plasskravene som lå i kirkelovgivningen. Den var derfor interessert i å selge unna både stavkirke og steinkirke.

Stavkirken kjøpte Fortidsminneforeningen opp og hyrte inn Blix til å restaurere, eller snarere rekonstruere den. Steinkirken kom Blix til for å vurdere om kvadersteinene kunne brukes på Håkonshallen i Bergen, altså å bruke Hove nærmest som et steinbrudd. I stedet endte han i 1880 opp med å kjøpe Hove steinkirke av egne penger.

Det er sagt at kirken i dag framstår som en monument over bergingsmannen. Blix gjorde mye med kirken, særlig innvendig. Eksteriøret endret han også. Det mest markante utvendige trekket er at han skiftet ut tårnet i tre med et kvadratisk steinbygd tårn.

Innvendig er det Blix sine ideer om hvordan et middelalderinteriør måtte ha vært, som særpreger utseendet i dag. Veggene har en fargesterk dekor, skipet har en malt brystning i imitert kvaderstein. Koret har også en rik dekor. Alterpartiet har en kuppel med sterk blåmaling i himlingen med sol og måne.

Hove steinkirke i dag

Fra middelalderen har vi kun steinalteret igjen. Med ett stort unntak. Den såkalte Hove-madonnaen er i dag utstilt på Universitetsmuseet i Bergen. Den regnes som en av de beste middelalderskulpturene i Skandinavia. Takket være en innsamlingsaksjon vil en kopi av madonnaen med barn, komme tilbake til Hove i 2022.

Kyrkja vart utstyrt med dekorasjonsmåling innvendig, eit dekorasjonsprogram som tydeleg fortel om dei oppfattingar 1800-talskunstnarar og -antikvarar hadde om mellomalderdekor. I dag vil vi kalle det ei parafrase, og meine at det fortel meir om det seine 1800-talet enn om mellomalderen. (Kirkesøk)

Opplevelser på Hove steinkirke

Nå synes jeg nok sitatet over er noe, hva skal jeg si, svivyrdsleg. Blix var en seriøs fagmann, opptatt av detaljer, genuint interessert i middelalderarkitektur og kunnskapsrik som få på sin tid. Han ligger da også begravet under kirkegulvet i Hove steinkirke, sin kirke.

Nå får vi se hva som vil skje med Hove framover. Staten overdro sitt eierskap til Fortidsminneforeningen i 2019. Da jeg oppsøkte Hove i 2021 var den helt stengt. Her tenker jeg foreningen bør søke å gjøre noe for å dra nytte av nærheten mellom dens andre eiendom i Vik, nemlig Hopperstad stavkirke. Det er få eiere forunt, eller steder for den saks skyld, å ha to middelalderkirker så nær hverandre. Her bør det definitivt være synergier å hente i å introdusere besøkende til begge kirkene, for å oppleve likheter og forskjeller i kirkers utforming, funksjon og utvikling fra middelalder og opp til vår tid.

Sandalsands besøk var derfor begrenset til å observere kirken fra utsiden. Som bildene under viser, er dette en kirke med nokså gjenkjennelige trekk fra andre middelalderkirker i stein. Den store forskjellen er at den ikke har fått store vinduer, men har bevart sine små glugger. Dessuten er portalene, altså inngangsdørene, beskjedne uten særlig forseggjorte steinarbeider.

Legg merke til hestehodet høyt oppe på tårnet. Årstallet 1884 er tydelig når kamerazoomen kommer til anvendelse. Men hvorfor en hest? Svaret er at Blix mente at hestene som fraktet all steinen til den nye vesttårnet fortjente et monument.

Så får jeg bare legge til at Riksantikvaren har fredet en temmelig stort område rundt kirken.

Finn fram

Hove steinkirke ligger noen lange steinkast fra Riksvei 13, der den kommer ned fra Vikafjellet og et par kilometer sør fra Vikøyri. Du finner en parkeringsplass like ved kirken.

Les mer om Hove steinkirke

Kirken har ikke vanlige åpningstider og var stengt i 2021. Slå opp på nettsiden til eier.

Den som vil lese mer om Hove steinkirke bør konsultere Fortidsminneforeningen (eier), Kulturminnesøk, Kirkesøk, Norske kirker, Fylkesarkivet i Vestland og Wikipedia. Øystein Ekroll sin bok «Med kleber og kalk» gir en oversikt over norsk steinbygging i middelalderen.

Har du interesse for middelalderens kirkebygg i Norge? Les videre på Sandalsand om både steinkirker, stavkirker og klostre, foruten hovedoppslaget om Religion.

Sandalsand har også flere artikler fra Vik kommune og Vestland fylke.

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget? Er det noe du likte spesielt godt, eller er uenig i vurderingen av. Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det? Skriv en epost direkte til forfatteren, eller del din kommentar med andre her. 

Merk at du må legge inn navn og epost. Eposten blir ikke vist til andre, men det gjør navnet og kommentaren. Bruk derfor gjerne et anonymt navn om du ønsker. Du kan også lenke til et nettsted du selv driver (for egenpromotering).

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Pin It on Pinterest

Share This