Hva er det med pinse?

Pinse er en av de viktigste kristne høytidene. Det er en markering av at Den hellige ånd ble sendt til disiplene på den femtiende dagen etter at Jesus Kristus stod opp fra de døde, første påskedag.

Opprinnelsen

Selve ordet pinse er en avledning av det greske ordet pentekoste. Det betyr den femtiende. Som påsken, var også pinse opprinnelig en jødisk fest. Jødene kaller sin høytid for sjabuót, og den er den femtiende dagen, altså sju uker etter sabbat i pesach (påsken). Sjabuót minner jødene om da de ti bud ble åpenbart for dem i form av steintavlene på Sinaifjellet. Faktisk var denne jødiske høytiden enda eldre enn det, nemlig en takkefest for kornhøsten.

Den kristne høytiden

For mange kristne, særlig i protestantiske trosretninger, regnes pinsen som kirkens fødselsdag. Det var etter pinsen at de første menighetene startet opp. Katolikkene regner kirkens grunnleggelse til utvelgelsen av apostlene og overgivelse av nøkkelmakten til Peter. Ortodokse legger vekt på at pinsen er fullbyrdelsen av en lang dannelsesprosess.

Ti dager før pinse, altså 40 dager etter påske er der også en annen kristen høytid: Kristi himmelfartsdag. Det var denne dagen disiplene etter tradisjonen møtte Jesus for siste gang, «og en sky tok ham bort foran øynene deres». Dagen ble skrevet inn som en kirkelig festdag en gang på slutten av 300-tallet.

Pinsen var en dag preget av tungetale, noe særlig pinsebevegelsen i vår tid har sans for. Disiplene, eller apostlene, var da samlet for å feire den jødiske sjabuót. Da steg ifølge Apostlenes gjerninger 2:2-4 Den hellige ånd ned til den lille flokken.

Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt med Den hellige ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt ettersom Ånden gav dem å tale.

Etter denne beskrivelsen går teksten over til å fortelle om alle de folkeslagene som plutselig kunne forstå hva disiplene ytret til dem, på deres språk. Med det var settingen lagt for å gå ut i verden og forkynne budskapet om Jesus Kristus for alle folkeslag, på alle språk. Slik sett skiller kristendommen seg fra sitt opphav, jødedommen, med å aktivt oppfordre til misjonering blant, og inkludering av, andre folkeslag. Jødedommen er som kjent sekterisk, det vil si svært begrensende i hvem man godkjenner som rettroende medlemmer av religionen.

Rødfargen

Pinsens liturgiske farge er rød – blodets, åndens og ildens farge. For ikke-kristne kan det fortone seg ganske så treffende. Kirkens framferd i forkynnelsen og omvendelsen av sjeler rundt om i verden har alt for ofte vært badet i blod og ild, altså rød.

Når på året er pinsen?

Vi vet jo at påsken varierer fra år til år. Derfor må også den sjuende søndagen etter påskedagen variere. I de vestlige kirker følger vi den gregorianske kalender og da faller pinsen mellom 10. mai og 13. juni. Ortodokse kirker bruker i stor grad fremdeles den julianske kalenderen for sitt kirkeår, og da blir det andre datoer. Uansett, pinsedagen (den første) faller alltid på en søndag.

To helligdager?

Ja, det er ikke alle land som har en pinsehøytid over to dager. Norge er et unntak. Egentlig er pinsen bare den ene dagen, altså søndagen. Dagen etter, andre pinsedag, er ikke spesielt kristelig. Den har nok en annen begrunnelse. For noen år siden, og egentlig år om annet, kommer det spørsmål om ikke denne mandagen kunne blitt gjort om til en fri fridag. Det sitter langt inne.

I Norge er første pinsedag ikke bare en kristen helligdag, men også en av våre offisielle flaggdager.

Folkelig overtro knyttet til pinse

I boka Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon forteller Bjørn Alver om merkedager gjennom året.

Om pinsen heter det at over hele Sør-Norge brente de bål om kvelden i eldre tid. I Trøndelag la de gjerne råbar på bålet «så det skulle ryke til gagns». Både der og i Hardanger taler de om pinsti-røyk. I andre landsdeler blir det kalt vokeeld, fordi de hadde våkenatt før pinsedag.

I 1741 klager en prest i Sogn over at

Ungdommen ved Pintse og St. Hans Tider brænder Vaageild, hvor de holder Spil, dandser, øver Drukkenskab, SIagsmaal, Letferdighed — — Saa var og 1739 to Mennesker døde af den for megen Dands.

De la merke til hvilken vei røyken tok, for der ble det best fiske om sommaren. Så sa de i Ytre Nordhordland. Fra og med Trøndelag og sørover het det mest samstemmig at om pinsedagen var varm, ble sommeren kald og omvendt.

«Er pinsvikua varm så Herregud hjelpe oss då,» sa kjerringa (Østerdalen). I Gauldal heter det, at om pinseuken er varm, blir ikke sommeren varmere heller. Regn var oftest et dårlig merke. I Buskerud heter det at etter pinseregn blir det en tørr sommar.

Heller vil vi intet Regn have end Pintseregn (Hedemark). Regner det på Pintsedagen, vil Løvet den Sommer blive markædt (Gudbr., Sætersd., Mand.). – Pintseregn virker paa Markens Gres og Grøde som Edder — (Mand.).

Alver sin gjenfortelling etter Joh. Th. Storaker

Til sist om pinsen refererer Alver til blant annet Romsdal.

I Romsdal meinte dei at det vart eit godt år om det kom pinseregn, om så ikkje meir enn tre dropar. No venta dei pinsria i Nord-Noreg, rusket og kaldt ver, i alle fall nordavind. «Pinsnordavinden er like viss som helga sjølv, han er årviss,» heiter det frå Bjarkøy. I Østerdalen seier dei at som veret er fjerde dag pinse skal veret bli om sommaren.

Les mer

Les mer på leksikalske kilder som Wikipedia og Store norske leksikon. Den norske kirke har flere oppslag.

Sandalsand har omtaler fra en rekke religiøse og sekulære markeringer gjennom året, i dagens multikulturelle Norge. Religion er et hovedtema på denne nettsiden.

Her er artikler fra kristne høytider:

• Advent, adventssanger og adventsvers
• Norske juletradisjoner
• Tekster til julesangene – de kjente og kjære
• Juleevangeliet
• Påsken i Norge
• Kristi Himmelfartsdag, hva er det?
• Hva er det med pinse? (DENNE)
• Hvorfor og hvordan feirer vi St. Hans?
• Olsokdagen

Artikler om andre religioner:

• Den jødiske høytiden Hanukka (og andre jødiske høytider)
• Fastemåneden ramadan
• Noaiden og hans tromme (om blant annet samenes verdensbilde)

Mange av disse er også omtalt i oversiktsartikkelen:

• Norges flagg, flaggdager og fridager