Ideen om folkemuseer

Sist endret 22.05.2022 | Publisert 09.01.2016Museer |

Anslått lesetid:

Gjenstandssamlinger hadde allerede lenge blitt flyttet fra sitt opprinnelsessted til et museum eller tilsvarende. For 150 år siden spredte ideen om folkemuseer seg, i Skandinavia spesielt, om å ta vare på også historiske bygninger fra en større region gjennom å flytte dem til ett bestemt sted.

Også den gang var det mange som fryktet at viktige deler av vår historie ville gå tapt dersom våningshus, loft, stabbur og låver skulle få stå og forfalle på sine opprinnelige plasseringer. Var det da ikke bedre å samle for å bevare, være rasjonell i både bevaring og framvisning? Her kunne jo besøkende få alt på ett brett!

 

Framveksten av folkemuseer

Unionskongen Oscar II av Sverige-Norge var den som startet det hele. Først med å samle enkelte bygninger (blant annet stavkirken fra Gol) på Bygdøy kongsgård i 1881, og ti år senere ved å promotere friluftsmuseet på Skansen i Stockholm. Særlig Skansen skulle bli inspirasjonskilde for den framvoksende folkemuseumsideen som spredte seg utover i kongedømmet og enda lengre ut i Europa.

Her på Sandalsand er det blitt publisert artikler fra flere slike museer. I tillegg kommer presentasjoner av en rekke gårdstun som i seg selv kan være rimelig store, men som ikke har bygninger flyttet fra andre steder. På Store Norske Leksikon (SNL) er det nevnt en lang rekke folkemuseer i landet. Av landets virkelig store samlinger må nevnes de på Bygdøy, Maihaugen, Sverresborg og Kaupanger.

 

Folkemuseum eller friluftsmuseum?

Våre eldste folkemuseer ble og blir gjerne kalt det, folkemuseum. Vi har dessuten begrepet friluftsmuseum. Dette siste brukes nå ofte som fellesbetegnelse på denne type museer, mens folkemuseum gjerne inngår i egennavnet for de enkelte museumsinstitusjoner.

I denne artikkelen og i praksis brukes begrepene synonymt. Utviklingen over tid har gått over til å bruke fellesbetegnelsen friluftsmuseum, for det er det folkemuseene er. 

Likevel, mange av folkemuseene har også innendørs gjenstandsutstillinger. Det kan være inne i de bygninger de har stående på uteområdet. Men det kan også være i rene museumsbygg. Der finner vi gjerne også administrasjonslokaler, kafé, museumsbutikk og mer.

 

En liste over folkemuseer (friluftsmuseer)

SNLs liste, med noen justeringer, følger her til den som har interesse. Lenkene i oversikten går til Sandalsands artikler fra folkemuseene. Merk at disse 25 museene bare er en brøkdel av det samlede antallet friluftsmuseer i Norge. Det som bringer antallet opp, er den store mengden bygdetun. Slår du opp på menyvalget Museer vil du finne et kart med nesten 150 slike steder. 

  1. Aust-Agder-Museet; Arendal
  2. Borgarsyssel museum; Sarpsborg
  3. Domkirkeodden; Hamar
  4. Drammens museum; Drammen
  5. Gamle Bergen museum; Bergen
  6. Glomdalsmuseet; Elverum
  7. Hadeland folkemuseum; Jaren
  8. Hallingdal folkemuseum; Nesbyen
  9. Hardanger folkemuseum; Utne
  10. Heibergske Samlinger – Sogn folkemuseum; Kaupanger
  11. Hordamuseet; Fana i Bergen
  12. Kristiansand museum, Kongsgård; Kristiansand
  13. Nordfjord folkemuseum; Sandane
  14. Nordlandsmuseet; Bodø
  15. Norsk folkemuseum; Oslo
  16. Romsdalsmuseet; Molde
  17. Sandvigske Samlinger – Maihaugen; Lillehammer
  18. Stiklestad folkemuseum; Verdal
  19. Sunnhordland folkemuseum; Stord
  20. Sunnfjord museum; Førde
  21. Sunnmøre museum; Ålesund
  22. Telemark museum – Brekkeparken; Skien
  23. Trøndelag folkemuseum (Sverresborg); Trondheim
  24. Tynset bygdemuseum, Tynset
  25. Valdres folkemuseum; Fagernes

 

Spørsmålet om stedsautentisitet

Folkemuseene bryter med ideen om stedsautentisitet. Et bygg blir revet opp fra sin opprinnelige plassering. Et naust kan for eksempel bli plassert inne på land, langt fra sjøen. Du kan ikke lenger stå ved naustet og se robåten duppe i vannkanten utenfor. En seter havner plutselig på vollen til gårdsbruket i stedet for oppe på fjellet. Vi går glipp av opplevelsen av den reise man gjorde den gang kvigene skulle jages oppetter dalsidene til beitemarkene og budeiene fulgte med til seteren.

 

Sogn og Fjordane - Sogndal - De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum

Utvalget er rikholdig på de store folkemuseene – her fra De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum

 

Noen regioner har valgt å ikke ha folkemuseer

I Rogaland var det vidtgående planer om å lage et tilsvarende folkemuseum på Mosvangen i Stavanger. Initiativet strandet. I Ryfylke var det planer om noe tilsvarende, men man endte opp med flytting av ett bygg – Guggedalsloftet – til Kolbeinstveit. Som et av få fylker har altså ikke Rogaland noe tilsvarende folkemuseum.

I Ryfylke har vi for øvrig observert en interessant utvikling: Her utvikles det natur- og kulturløyper fra gårdsbruk til setre, sager eller møller lenger inne i marka eller på fjellet, eller ned til naust i sjøkanten. Kulturlandskapet og de tilhørende bygningene søkes opprettholdt, og vi geleides inn i en tid som likevel ikke er helt svunnet hen. Vi aktiveres og vi engasjeres, men det krever også mer av oss i form av tilgjengelig tid.

 

Enkelte utviklingstrekk

Det å bli aktivisert finner vi også muligheter for på folkemuseene selvsagt. Selv om vi lett kan bli henfallen til konsumentrollen ved å vandre rundt og kikke til vi blir lei, så forsøker i det minste de store museene å skape ulike former for aktiviteter i sommersesongen. På Kaupanger går det husdyr i en innhegning sentralt på området, på Bygdøy kan vi klatre opp på en Gråtass-traktor og vi kan klappe kyllinger, og på Hadeland fant vi medlemmer av husflidslaget ivrig opptatt med sine sysler inne i de gamle stuene.

Opprinnelig var det lett flyttbare (laftede) trehus fra bygdene som ble samlet inn og flyttet til folkemuseene. I løpet av de siste tiårene er det samme gjort fra byene, samt større bygg av stein. Det er nemlig ikke bare bondesamfunnets bygninger vi finner på folkemuseene. Hovedavdelingene kalles Byen og Bygda både på Sverresborg og Maihaugen

I Gamle Bergen er byen på 1700-, 1800-, og 1900-tallet gjenskapt med 50 trehus. På Kaupanger finner vi også bolighus fra 60-tallet, det samme på Maihaugen. På Bygdøy finner vi en bygård med interiør fra 70-tallets pakistanermiljø og vi finner småhusbebyggelsen fra Vika. 

 

Bare gamle bygg?

Verken på folkemuseene eller i museumsavdelinger på originaltuftene går museumsfolket av veien for å bygge nytt. Tapte hus og hustyper rekonstrueres rett og slett. Dels handler det om å opprettholde kunnskapen om gamle byggemetoder (bevaring av immaterielle verdier), dels handler det om å tilbakeføre et bygningsmiljø til et bestemt tidspunkt. Følgelig fikk vi på Rygnestadtunet i Setesdal (rent tun, ikke folkemuseum) høre om et flunkende nytt kvernhus borti bakken, fordi det en gang hadde stått et kvernhus ved bekken som renner der.

 

Hordaland - Ullensvang - Utne - Hardanger Folkemuseum

Folkemuseer er ikke bare bygninger som er flyttet, men handler også om gjenstander som er samlet inn vidt og bredt. Disse gjenstandene finner vi på Hardanger Folkemuseum i Utne.

 

Framtiden

Er det så noen grunn til å tro at folkemuseer forsvinner? Overhodet ikke, til det er befolkningen altfor opptatt av sin historie. Dessuten er det både for barnehager, skoler og kulturturistene så rasjonelt å ha dem, at det alltid vil være etterspørsel etter denne type opplevelser. Det er som nevnt også rasjonelt sett fra museumsverdenen å gjøre det slik, ellers blir det bare å spre seg enda tynnere ut på enda flere flater og geografier – for det er jo så mye man gjerne skulle bevart, forsket på og formidlet.

Selv har denne forfatteren sympati for ideen med folkemuseer, nettopp fordi det sannsynliggjør overlevelsen til bygningene og gjør vedlikehold og formidlingen av historiekunnskaper enklere. Det er flott å vandre fra Telemark til Østerdalen på Bygdøy (!) og se likheter og forskjeller.

 

Les mer

Dette er den andre av flere paraplyartikler om museer. Innholdet er delvis beskrivende, men kanskje mest reflekterende ut fra forfatterens legmannsskjønn.

LES MER:

Her på Sandalsand vil du finne Museer som eget menyvalg under Opplevelser. Der finner du listet opp direktelenker til alle de enkeltmuseer og avdelinger som er blitt omtalt i spesialartikler. I samme oppslag finner du også et Norgeskart med landets museer av alle slag.

 

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This