Jærkysten: Vigdelneset

Sist endret 09.02.2022 | Publisert 08.10.2013Jærkysten, Krig og ufred, Rogaland |

Anslått lesetid:

Stien rundt Vigdelneset mellom Vigdel og Hellestø er ganske kupert og slynger seg over berg, knauser, utmark, og rullestein mellom to særdeles flotte sandstrender. Et par hytter finner vi også langs den merkete stien. Her er det ikke mange andre som vandrer.

Jærkysten fra Tungenes i nord til Ogna i sør er over 100 km å gå. Den består av lange strender med sand, rullestein og svaberg. Det er gode muligheter for fotturer i naturskjønne omgivelser langs omtrent hele strekningen. Denne artikkelen beskriver en av turene langs kyststripa i Sola kommune.

Orientering

Dette er kanskje den turen langs Jærkysten hvor vi kommer lengst bort fra kultivert landskap og boliger. Klippene langs sjøen på Vigdelneset er forrevne, de svære steinene i Buvika krever at man må hoppe stødig mellom dem, og i den sørlige delen mot Hellestø må man lete seg fram etter egnet tråkk. Nettopp av disse grunner er dette en ekstra spennende og fin tur.

Det er mange turer på Jæren som går mellom to sandstrender. De fleste er fornøyde med et søndagsbesøk på en av strendene, sommer og vinter, og beveger seg kanskje et par hundre meter på hver side av stranden. Den dagen jeg tok turen rundt Vigdelneset møtte jeg ingen, bortsett fra på strendene i Vigdel og Hellestø.

(Artikkelen ble skrevet etter en tur tidlig i 2013. Senere turer har vist at inntrykket må modifiseres noe. Det har medført noen justeringer i artikkelteksten etter hvert.)

I denne artikkelen beskrives i grunnen tre turer i området på Vigdel og neset. De framgår tydelig av kartet nederst.

  • Blå rute går i sjøkanten mellom parkeringsplassene ved Hellestø-stranda og Vigdelstranda. Den er på ca. 3,4 km, én vei.
  • Gul rute går fra parkeringsplassen ved Vigdelstranda opp på toppen som kalles Vigdelveten og deretter sør til Hellestø der den møter Blå rute. Turen er ca. 2,6 km, én vei. Jeg gikk i 2013 disse to som en rundtur. Hele runden er beskrevet i en video til sist i artikkelen.
  • Rød rute tok jeg i 2021 fra parkeringsplassen ved Vigdelgårdene og opp over det tidligere militære området som ble kalt Vigdel Fort. På andre siden gikk jeg ned til sjøen og turmålet denne dagen, Steinansiktet. Denne turen er ca. 1 km, én vei.

Fra Vigdelstranda opp Vigdelveten (gul rute)

Jeg bestemte meg for å gjøre dette til en rundtur for å unngå å komme tilbake på tråkk som jeg dro, og dessuten for å se nærmere på gårdene på Vigdel og Hellestø. Runden på 5,4 km tok et par timer. Starten var på den store parkeringsplassen ved Vigdelstranden. Herfra klatret jeg opp på Vigdelveten og ned på den andre siden til gårdene i Vigdel. Jeg fulgte bilveien mellom gårdene sørover til jeg nådde Hellestø. Jeg hoppet over strandpromenaden og vendte tilbake nordover i det kuperte landskapet rundt Vigdelneset til Vigdelstranda. Denne siste delen er på bare 2,6 km.

Vigdelveten har en lang historie som militær installasjon, dog med store sprang i tid mellom dem. I vikingetiden var det en vete, eller fyrtårn, som skulle settes fyr på dersom fiendtlige skip ble observert. Lokalbefolkningen hadde ansvaret for denne delen av forsvaret langs kysten, en av 2000 tilsvarende varder. Tusen år senere ble høyden okkupert av de tyske styrkene under 2. verdenskrig og bygget ut med bunkersanlegg, kanonstillinger og mer oppe på høyden og på nærliggende steder. Dette var en del av tyskernes Festung Norwegen for å stoppe en forventet alliert invasjon.

Her er noen bilder fra turen i 2013.

Turen langs sjøen (blå rute)

Beskrivelse av turen

Fra Vigdelveten gikk jeg ned den ganske bratte bakken til gårdene på Vigdel, svingte til venstre (sørover) for å følge veien et par kilometer til jeg kom til Hellestø. Denne turen på asfaltveien var litt interessant bare av en grunn: Jeg hadde aldri vært der før til fots.

Da jeg var kommet så langt, var det å nærme seg strandsonen for å lete etter en merket sti. Det var ikke lett, men til slutt kom jeg over merkingen som består av små, malte prikker hver 15. meter eller så. Stien fortsetter til venstre for, og under Håfjellet, høyden med en mast på.

Terrenget er ganske kupert og variert. Noen steder må du balansere over kampesteiner, som i Buvika, andre steder domineres av gressletter. Du er aldri langt fra sjøkanten.

Her ute på Vigdelneset finner vi ikke bare en forreven kyststripe med nakne knauser hvor bølgene vasker rent, men også noen rett store gressbakker. I blomstringen må det være flott her, men på denne gråværsdagen i mars 2013 var det alt annet enn fargerikt. Det er ganske spennende å gå stien under Håfjell. Etter Buvika åpner landskapet seg, og vi kan snart se gårdene på Vigdel. Vi passerer et par hytter før vi vender inn i Vigdelvika og kommer fram til sandstranden.

Der er flere kulturminner å spore langs den blåmerkede stien på Vigdelneset. Tyskerne satte sine spor med flere skytestillinger. Den som ser godt etter vil finne en sementblokk med et rundt hull og tallet 1941 inngravert. Kanskje hullet skulle holde en flaggstang?

Helleristninger

Dessuten finner vi noen virkelig gamle kulturminner her, nemlig helleristninger. I Sola kommune er der fire steder med helleristninger av et visst omfang. I følge Kulturminnesøk skal denne lokasjonen, kalt Kvernavik, bestå av tre felt. To av dem er med bare en figur (skipsfigur), og er lite synlige. Det tredje som lar seg gjenfinne, og er tatt med i bildesamlingen under, består av flere skipsfigurer.

Helleristningene er plassert på en glatt, østvendt bergflate noen meter under stien. De fleste vil ha oppmerksomheten mot å komme ned den bratte skrenten. Den leder ikke direkte forbi helleristningene. Tipset er at du finner bergkunsten omtrent midt mellom de to hyttene på Vigdelneset. Følg kartet lengre ned i artikkelen for større presisjon.

Rogaland har ganske mange slike helleristninger, ikke minst på Nord-Jæren. I artikkelen under finner du kart over alle i Rogaland og en nærmere beskrivelse av de i Stavanger.

LES MER: Helleristningsfeltene i Stavanger

Bilder fra turen fra Vigdelstranda til Steinansiktet

En tur kan gås fram og tilbake, eller motsatt. Hovedteksten ovenfor ble skrevet etter en tur i 2013, mens disse bildene ble tatt under en tur i 2021. Den gikk fra Vigdelstranda parkering til Steinansiktet (se under), og tilbake samme vei. Det var forresten en klart bedre merket løype i 2021 enn i 2013, og dessuten var det et vell av unge og gamle på vei til Steinansiktet, fra alle kanter. Disse bildene er fra mai 2021.

Vigdel kystfort (rød rute)

Denne ruten går fra parkeringsplassen like før Vigdelgårdene, den midterste av P-ene i kartet under. Her er det satt opp et stort skilt som viser Kyststien Sola til Vigdelneset. Det er Friluftsrådet og gode offentlige krefter som har laget et kart og stått for merking med blåmaling på steiner og pæler i bakken. Flere steder er det også lagt sviller over spesielt fuktige områder. Dette er eksemplarisk og har gitt området et løft siden jeg første gang var her.

Kyststien beskriver turen fra denne P-plass helt til Regestranda, i sørenden av Solastranda. Herfra går den på grusvei oppover mot Fårleberget, på det som tidligere var del av Vigdel Fort. Det som tyskerne altså bygde ut under krigen. De hadde planene klare, for allerede 10. april troppet okkupantene opp hos gårdbrukerne på Vigdel og beordret dem til å flytte derfra.

Etter krigen tok det norske militæret over og utvidet fortet fram til moderne tid. Vigdel Fort ble avviklet for noen år siden (ca. 2008), og området ble åpnet for publikum. Militærområdet dekket Vigdelveten, Håfjell og Fårleberget. Vigdelveten var lenge overgrodd med trær og busker, men bakken er nå ryddet for all vegetasjon. Bunkersene og andre militæranlegg er gjenfylt med stein, eller utstyrt med hengelåser og gitter. Med sine 67 meter over havet er Vigdelveten den høyeste toppen i Jærens landskapsvernområde. Panoramaet er uklanderlig. Det er det også ved Håfjell, fjellet som fremdeles har en radar på toppen.

Sola historielag har flere historier om Vigdel Fort.

På denne vandringen over Fårleberget, som inngikk i det tidligere fortet, er det bare å stikke innom alle de betongkonstruksjoner vi finner på vandringen. For vi skal ned på andre siden av fjellet og møter der blå rute, den som kommer opp fra Hellestø.

Steinansiktet og Prestasteinen

Det er ikke til å stikke under en stol at jeg på rundturen i mars 2013 gikk glipp av det som for mange er selve kvintessensen, eller høydepunktet med turen. Ja, for noen kan det være turmålet i seg selv å oppsøke Steinansiktet på Vigdel, og ikke vandre hele rundturen. I mars 2021 gjorde jeg derfor kort prosess og la inn Steinansiktet som del av rød rute, den over høydedraget på Vigdel fort.

Steinansiktet er en naturlig stein med småsprekker i. Det framstår som et surt fjes, veldig surt. Like bortenfor ligger den ruglete steinen som går under navnet «Den hvite presten» (eventuelt Prestasteinen eller Vigdelpresten). Omgivelsene er av mørk bergart, muligens amfibolitt, men denne steinen er hvit. Derav navnet. For den hvite kvartsitten kan minne om en gammeldags prestekrage.

Der den røde ruten kommer ned og møter den blå, er der et skilt som peker i retning av Steinansiktet. Litt bortenfor er der ett til, og da er vi bare fem meter fra steinen. Presten ser vi tydelig lengre ned i den smale ura, men den sure karen er vanskelig å få øye på. Du må stå med ryggen mot presten. På din høyre side nesten helt øverst i ura vil du finne ansiktet. Ta peiling på kartet nederst, og søk hjelp i bildesamlingen her.

Nedgangshålå

Like i nærheten av steinen og presten har vi en tredje attraksjon. Det er Nedgangshålå alias Hellestøhålå. Det er en trang passasje inn i hule med tre ganske store rom. Du må åle deg fram mellom rommene og se opp for edderkopper. Les hva Sola historielag skriver om denne spennende hulen. Sandalsand har ikke vært her.

I tillegg har vi et annet steinansikt. Det ser vi på kartet, særlig godt i flyfoto-versjonen.

Vigdel kartbilde profil

Et annerledes steinansikt. Vigdelneset i profil. Det mer kjente steinansiktet er der markøren indikerer.

Vandrerutene i området på kart

Kartet under viser rutene vi går, og markørene særskilte steder underveis – slik teksten over forklarer. Rutene med fargekoding, er manuelt inntegnet i kartet omtrent slik Sandalsand har gått dem. Alle kilometerangivelser er omtrentlige, og gjelder for én vei. Beregn selv ønsket rundtursvariant.

Gul rute: Dette ble starten for rundturen fra og til parkeringsplassen ved Vigdelstranda. For å nettopp lage en rundtur valgte jeg da å gå opp til toppen av Veten og derfra bakkene til bilveier og videre sør til Hellestø. Lengde: 2,6 km.

Blå rute: Ved Hellestø hekter Gul rute seg på selve turen i sjøkanten rundt Vigdelneset, fra Hellestø-parkeringen til Vigdelstranda parkering. Lengde: 3,4 km.

Rød rute: Fram og tilbake fra parkeringsplassen nær gårdene på Vigdel. Den følger grusveien over det nedlagte Vigdel Fort og ned til Steinansiktet. Lengde: 1 km.

De med sykkel, barnevogn eller med dårlige bein vil overhodet ikke finne seg til rette her. Unntaket er rød rute over fortet, for den er på grusvei nesten helt fram til Steinansiktet. I området er der heller ikke en matbit å oppdrive, da må vi bort til Ølberg mot nord. Vi kan parkere på Vigdelstranda, eventuelt også sør på Hellestø, eller i midten ved Vigdelgårdene. Kollektivtrafikk er det heller skralt med.

Opptakene til videoen under ble gjort i mars 2013.

Les mer

Les introduksjonsartikkelen til turene og les bakgrunnsartikkelen om Jæren. Turbeskrivelsen over er en sterkt utvidet variant av en original engelskspråklig artikkel.

Sandalsand har også omtaler av andre turer gjennom forsvarsanlegg som er frigitt de siste tiårene. Les om Trollskogen i Stavanger og Fjøløy fort i Rennesøy.

Neste tur

Turene på Jæren, nordlig del

Miniatyrbildet viser alle turene i nordre halvdel av Jærkysten. Klikk for å se det i full størrelse. Utforsk alle turene langs Jærkysten i Google Maps.

Nordover: Vigdel til Ølberg

Sørover: Hellestø – Sele – Bore

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This