Kaperbyen Farsund

Sist endret 06.12.2021 | Publisert 29.07.2016Agder, Urbane fotturer |

Anslått lesetid:

Farsund er ikke store byen med sine drøye 3000 sjeler, men du verden for en historie og spennende miljø å vandre rundt i. Her skal du få noen smakebiter fra en byvandring i Kaperbyen.

 

Det farbare sundet

Som navnet tilsier er det et farbart sund akkurat her og det gjorde at havnen ble frekventert av både norske og utenlandske skip på 1500- og 1600-tallet. Vi skal huske på at det kunne være rusket på havet for de som rundet Lista og Lindesnes, den gang som nå. Likevel var det ikke før mot slutten av 1700-tallet at byen vokste.

 

Rikdomsutviklingen fra slutten av 1700-tallet

Betydelige verdier ble skapt og videreforedlet gjennom handel og skipsfart. Som byens grunnlegger regnes Jochum Brinch Lund. Selv om det var byfornemmelse fra før sikret Lund bystatus som den gang var overmåte viktig for å ha lov til å drive handel. Dynastiets segl ble senere kommunens våpenskjold. Videre førte han opp Husan, det overdådige trepalasset som nå er kommunens rådhus.

Lunddynastiet eide Farsund: De eide bygrunnen og de flotteste husene. Familien eide mesteparten av byens flåte, og de drev handel, skipsbygging og fabrikker. Farsund var Lund, og den meste driftige var Jochum, «kongen av Farsund».

 

Lykken varte i nesten 200 år

Farsund fortsatte å vokse det meste av de neste to hundre år. I 1837 var 115 fartøyer med en besetning på 470 hjemmehørende i byen. I 1914 hadde Farsunds 1500 innbyggere femteplassen blant landets seilskipsbyer. Vi ser inntjeningen reflektert i de stilige sveitservillaene som smykker den bratte fjellsiden opp fra sundet.

Selv ikke storbrannen i 1901, som tok knekken på 140 hus eller 2/3 av byen, la sin demper på aktiviteten i Farsund. Byen ble raskt bygget opp igjen, både trehusene og nå også murhus i jugendstil a la Ålesund. Pengene satt i tonnasje, ikke eiendom.

Rederne fortsatte å bygge sin tonnasje selv etter at «brede seil over Nordsjø går» hadde sluttet å bre sine seil, for noen av dem mestret overgangen godt. Det blir sagt at Farsund i mellomkrigstiden var verdens største sjøfartsby, målt i tonnasje per innbygger. Siden 1960-tallet har det likevel vært så som så.

Hva er det så med denne kaperbyen da? Jo, det skal du få bli kjent med etter hvert. Først skal vi på byvandring.

 

Vest-Agder - Farsund - Sentrum

Farsund har et kompakt og trivelig sentrum. Her ned mot Torvet.

 

Opplevelser på en byvandring

Rammen for besøket

Vi ankom Farsund på ettermiddagen klare for en todagers rundtur vestover mot Lista og deretter østover til Lindesnes og Mandal. Med en litt grå sommerhimmel over oss var det bare å legge i vei gatelangs i Farsund, og det er den vandring du nå inviteres med på. Det ligger et kart nederst i artikkelen. Zoom inn på Farsund så har du stedene på vår vandringsrute for deg.

 

Hotellet og Husan

Vi begynner like godt ved overnattingsstedet vårt, det trivelige Rederiet hotell, midt i smørøyet. (Sjekk andre overnattingssteder.) Det var bygget som administrasjonslokaler for Mosvolds rederi på 1950-tallet, men er nå fullt ut konvertert til hotell og utvidet med et eldre hvitmalt hus ved siden av. Redervirksomheten er til å ta og føle på i interiøret, så selv om dagens funksjon ikke strekker seg langt tilbake i tid forsvarer det en plass i blant De historiske.

Like overfor hotellet ligger det fantastiske trehuspalasset Husan, bygget med 70 rom i 1802 av Jochum Brinch Lund til sine to sønner. Det ble restaurert av en annen Lund under første verdenskrig og utvidet med ny fløy med festsal og ballsal. Sørlandspoeten Wilhelm Krag utbrøt at dette var «Agders perle og Sørlandets pryd». I 1940 ble bygningen sterkt brannskadet. Etter krigen overtok kommunen bygningen, rekonstruerte originalen, men med betong som bygningsmateriale.

Du får servert bilder i denne artikkelen. Klikk for å se dem i større format.

 

Torvgaten og trappene

Vi går opp Torvgaten og merker oss at det begynner å bli bratt oppover – det er faktisk slik at Farsund er rene trappebyen. Her er det gode treningsmuligheter. Vi legger dessuten merke til at det også er byen med miniatyrmonumenter, dvs. bronseskulpturer i små størrelser. Er det uttrykk for sparsommelighet eller bare at det ser sjarmerende ut? Legg merke til bygningene og deres utforming på gatehjørner. Etter et kvartal kan vi svinge til venstre inn Storgaten og fortsette et stykke framover.

Vi merker oss at bygningene i Farsund gjennomgående er av tre, at ikke alle er hvitmalte, og at stilretningene varierer en del. Vi observerer med en positiv undring det kunstnerisk utformede gatelegemet i noen kryss, det er som om det har vært portugisere på ferde. De er jo kjent, både i Portugal og gjennom sine arvinger i Brasil, å anlegge gatestein i forskjellige farger og mønstre. I Farsund er det ikke tilfeldig hvordan steinen ligger, så se om du finner noen informasjonsskilt underveis. Tips: Se etter et i Kirkegata allerede nå, eller vent til vi kommer tilbake på vår rundtur.

 

Pengeveien

Vi skal snart svinge nedover mot venstre, mot en stor, gammel, gul murbygning (videregående skole) og med biblioteket med sin glassfasade kloss inntil. Vi er med det kommet til Pengeveien. Turistinformasjonen beretter at etter bybrannen i 1901 var man nærmest ferdig med gjenoppbyggingen tre år etter. En liten gatestump ned mot bryggen sto igjen. Den ble mye dyrere enn forventet og derav navnet. Vi finner en trapp her, den kunne kommunen glatt betale for, derav navnet Kontanttrappa.

 

Avstikkere over holmene eller til Badehuset

La oss gå ned den og samtidig beskue baksiden av jugendbygningene midt i mot. Vi holder mot høyre til vi kommer fram mot en liten blomsterbro som fører over til Gåseholmen og videre til Engøy. Her kan man vandre videre om man vil for å finne stedet hvor man brant hekser i gamle dager – ingen har funnet det ennå.

 

Det er mulig å vandre utover langs sundet i retning Badehuset. Badehuset ble først ført opp i 1890, ødelagt under krigen og gjenoppført med blant annet 10 meters stupetårn. Området er ellers todelt, et for de som kan svømme og et for de andre. På veien passerer man først Sjømannshjemmet (1931). Inne vil man kunne finne store mengder fotografier fra det maritime Farsund. Det fortelles at det for pikene i byen var om å gjøre å kapre seg en «styrepinne», dvs. en elev ved styrmannsskolen. Pussig begrep. Litt lenger ute mot Badehuset finner vi også et par rekker med båthus tett i tett. Byggemåten skal være typisk sørlandsk. Her lå også samlaget for brennevinshandel på slutten av 1800-tallet, og veien ble kalt Drammensveien.

 

Bryggeslengen

For vår del valgte vi å ta bryggeslengen, som de sier her, altså spankulere langs bryggene tilbake mot sentrum igjen. Nå ser vi jugendhusene langs kaia bedre, og vi er dessuten kommet inn i den prisbelønte gjestehavna i Farsund. Selve sundet åpenbarer seg i sin fulle bredde. Det er rettelig så pent her, og det er helheten som tiltrekker ved Farsund. Med det tenker jeg på kombinasjonen av sjø, et kompakt havnebasseng med øyene som ligger rundt og med bebyggelsen som skråner høyt oppover fjellet.

Ved enden av bygningsrekken finner vi Tollboden. Den var egentlig en privatbolig tilhørende en av Lund-familien, men det spesielle er at eksteriøret er beholdt uendret fra 1780 omtrent. Bygningen har tjent ulike formål gjennom årene.

 

Torvet

Nå begynner det virkelig å stramme seg til for vi kommer fram til Torvet. Her er det bygget opp en scene i ene hjørnet. Vi ser fram og opp mot Husan og Hotel Rederiet, vi har skulpturen Skårungen om førstereisgutten som må forsørge sin familie. Til venstre ser vi en unnselig liten treklynge i det Kirkegata begynner å skråne oppover.

 

Fire trær står tett sammen, under vårt besøk ikledd heklede strømper eller hva man skal kalle det. Det ser noe beskjedent ut, men for de lokale er trærne fulle av symbolikk. Det fortelles at Jonas E. Lund bygget det hvitmalte empirehuset ovenfor trærne i 1730-årene og plantet fire lindetær ved et lysthus i hagen. Trærne ble brukt i Lunddynastiets handelsegl og overtatt som kommunevåpen i senere tid. Dagens fire trær er av nyere dato.

Like oppe i bakken på venstre hånd i Kirkegata 1 finner vi bygningen som kalles Byens hjerte. Bygget ble ført opp i 1853 av handelsmann Otto, den gang et av byens staseligste. Abrahamsen-familien har eid huset siden 1907 og har tatt godt vare på eksteriøret.

 

Den moderne bys kjennemerke – et kjøpesenter

Nå skal vi gå ned til sundet igjen og fortsette litt utover. Vi passerer et anker etter fregatten Mary – som forliste utenfor Farsund i 1720 – og går under broen med Rv43 over oss. Nå kommer vi fram til et flunkende nytt Amfi kjøpesenter som kan gi en opplevelse også det. Vi stopper imidlertid først med den skulptur som ble satt opp på bryggekanten i 2015.

Den forestiller to menn i en halvåpen New York registrert robåt ved navn Fox. I akterenden henger et amerikansk flagg. Skulpturen er et fortjent monument over George Harbo og Frank Samuelson som i 1896 rodde fra New York til England, som de første i verden. Bragden gikk relativt upåaktet hen. Samuelson var fra Farsund.

Den som vil kan her fortsette langs kaisiden av kjøpesenteret, krysse den store parkeringsplassen og vandre opp Vestersiden. Dette var arbeiderstrøket i Farsund på slutten av 1800-tallet og ble ikke ødelagt av brannen i 1901. I dag er det et idyllisk sted. Du kommer opp like ved Husan, og da er vandrerunden slutt.

 

Så var det dette med kaperbyen

Under Napoleonskrigene hadde som kjent kongeriket Danmark-Norge satset på en allianse med Napoleon, og under slaget i København i 1807 tapt det meste av sin flåte til fordel for engelskmennene. Sistnevnte kunne rule i Skagerrak så mye de ville og hindret effektivt kommunikasjon og handel mellom Danmark og Norge. I perioden 1807-1814 valgte kongen i København å utstede tillatelser til norske redere og skippere som ønsket å kapre og plyndre engelske skip. Kaperbrev ble utstedt i mengder, og noe sånt som 322 båter ble utrustet for kaperfart. De tok riktig for seg også. Ikke desto mindre fikk vi gjennom de samme årene uår og grunnlag for Terje Vigendikt.

Det er imidlertid ikke barkebrødene som i våre dager forherliges i Farsund og ellers langs denne kyststripen. Det er kaperne. På Torvet i Farsund, er der kaperspill, kapernatt og kaperdager. Denne forhistorien med sjørøveri er man ikke minst stolt av i småhavnene langs sørlandskysten, slik som Loshavn og Eikvåg like sør for Farsund sentrum. Store verdier kom i hendene på kaperne, det ble avholdt auksjoner, og noe av overskuddet kunne bli delt ut blant områdets fattige – foruten å bli brukt til oppføring av pene boliger.

Neste dag startet vår road trip på Lista med et besøk nettopp i uthavnen Loshavn, et av de småstedene som svingte seg kraftig opp på «legalisert» sjørøvervirksomhet.

 

Et kart

Her har du kartet med vår kjørerute. Når du zoomer inn på Farsund finner du avmerket de stedene som er nevnt i teksten.

 

 

Bli enda mer opplyst

Ditt distrikt skriver både greit og utførlig om byens historie, basert på opplysninger fra byens turistkontor. Offisiell turistinformasjon ellers er å finne på VisitNorway. Se også fotosamlingen på Lister billedgalleri og Farsund-Lista. Jeg må berømme turistkontoret ved rådhuset for sin muntlige hjelp og for sine informasjonstavler rundt om i byen.

Denne artikkelen er del av «road trip»-en mellom Lista og Mandal. Bilturene er omtalt i to artikler, og byene i tre spesialartikler.

Vi er på biltur mellom Lista og Mandal. Bilturene er omtalt i to artikler, og byene i tre spesialartikler.

 

 

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This