Sandalsand Global >>
På en øy like utenfor sentrum av Horten finner vi Karljohansvern. Dette var en orlogsstasjon fra 1818 og marinens viktigste verft i årene 1850-1968. I vår tid har Forsvaret trukket seg nesten helt ut. Vi finner nå bygninger rike på historie, flere museer, flotte naturområder og nye næringsmuligheter på det gamle verftsområdet.
Bakgrunn
Karljohansvern bygget seg sakte opp etter 1818 og overtok gradvis de funksjonene som Fredriksvern verft i Stavern hadde. Kong Oscar I kalte den nye basen og verftet opp etter sin far. Det første skipet ble sjøsatt allerede i 1828, en fregatt.
Hele den store øya utenfor Horten ble gjort om til militært område og garnisonen fikk sin egen kirke i 1855. Den er nå Horten kirke. I årene 1852-1859 ble det anlagt tre kanonbatterier (Tivolibatteriet, Møringabatteriet, og Hortenstangen) og to mindre fort (Norsk Løve og Citadellet).
Ellers fortsatte utviklingen av området med både kaserner og andre boliger, befalsskole for sjøforsvaret – senere også luftforsvaret, utenfor selve verftsområdet. På Møringa helt i nord, ble det til og med anlagt en flyfabrikk i 1913. Fra første verdenskrig ble ammunisjon, miner og torpedoer produsert på Karljohansvern. All denne aktiviteten fordret et sterkt teknologisk miljø som krevde samhandling mellom militære og sivile aktører.
Man kan nesten kalle dette som en by i byen, et eget samfunn adskilt fra resten av Horten. På den annen side blir en stor del av sentrumsutviklingen på landsiden forklart med aktiviteten på Karljohansvern, og etter hvert ble da også bosettingen i byen langt større enn på det militære området.
Karljohansvern ble kraftig bombet, og til dels ødelagt av amerikanske og britiske bombefly på tokt i februar 1945. I løpet av den siste halvdel av 1900-tallet, og litt inn i vårt århundre, sank den militære aktiviteten betydelig. Mer og mer ble overlatt til sivile virksomheter, inklusive marinens verftsvirksomhet.
Overføring til sivile formål
Med unntak av Vealøs, en liten øy forbundet med landfylling nord for Karljohansvern, er området nå helt frigitt til sivile formål. Forsvarsbygg har imidlertid et forvaltningsansvar for området, mens Riksantikvaren på sin side har fredet deler av det kulturhistoriske området. Naturfredning er der også på deler av øya, til vern om fugle- og planteliv.
Karljohansvern – Garnisonsbrakken
Opplevelser på Karljohansvern
Karljohansvern er på en måte beretningen om levd liv. For her er bygninger med historikk og stilarter flere århundrer tilbake i tid, så vel som bygninger fra hele den tiden det har vært militær og sivil aktivitet her ute.
Der er tre museer på området. Marinemuseet ble etablert allerede i 1853 og er særdeles interessant å oppleve. Preus fotomuseum er et nasjonalt museum innen sin sjanger, og ligger i samme bygning. Dessuten finner vi et lokalhistorisk senter (bymuseum) like ved. De to første museene blir presentert nærmere i egne artikler, se nederst.
Der er to overnattingssteder på øya. Gamlehorten Gjestegård kan trekke sine aner tilbake til før Marinen tok over området.
Den andre er Sjømilitære Samfund. Dette var en forening som ble stiftet i Stavern i 1835 og flyttet med marinens aktivitet til Horten. Dagens hovedbygning er fra 1883 og har spisesaler og noen gjesterom. I 2017 åpnet et moderne sidebygg med konferanseavdeling og flere rom. Jeg overnattet her, og var meget fornøyd med det – særlig ved det å kunne spise i den gamle hovedbygningen. God service, meget god mat, og flotte naturomgivelser på alle sider. Samfundet ligger i en stor park med høye trær like etter broen over fra fastlandet.
Det går fint an å bruke bil rundt om på Karljohansvern. Selv satte jeg mest pris på muligheten for å spasere både blant de gamle bygningene midt på, og ikke minst å gå ned til badestrand og inn i Hortensskogen i den søndre delen. Det er et praktfullt skogsområde ved Oslofjorden.
Her får du Sandalsands bilder fra Karljohansvern (der er flere i artiklene fra museene):
Finn fram
Det tidligere militære området er adskilt fra fastlandet med en kanal, hvilket gjør Karljohansvern til en øy. Der er tre broer over kanalen, og den i midten tjener som adkomst for biler. De to andre er kun for gående. Vi kan gå eller kjøre så langt nord som mulig, det vil si til fram til veifyllingen over til Vealøs. Der holder Forsvaret til, og vi slipper ikke til. Ellers er det som nevnt ovenfor fritt fram overalt.
Les mer
Den som vil grave dypere inn i Karljohansverns historie, samtid og framtid bør konsultere Forsvarsbygg sin introduksjon og verneplan, Horten kommunes områdeplan, en kort omtale på Store norske leksikon, og nettsiden Festningsverk for et stort antall fotografier.
Sandalsand har flere artikler å fordype seg i:
- Marinemuseet i Horten
- Preus fotomuseum
- Forsvarets museer – en oversikt (oversiktsartikkel)
- Festninger og fort landet rundt (oversiktsartikkel)
- Alle artikler fra Horten kommune og Vestfold fylke
