Sandalsand Global >>
Klinkbåttradisjoner i Norden er innskrevet på den representative listen over menneskehetens immaterielle kulturarv. UNESCO har sett positivt på tidenes første felles-nordiske nominasjon.
Historien bak klinkbygde båter
I nominasjonspapirene kan vi lese at den klinkbygde båten har en historie som strekker seg minst to tusen år tilbake i tid. Gjennom historien har den vært et livsviktig redskap knyttet til fiske, frakt, gårdsdrift og sjøfart i hele Norden. Klinkbåttradisjonen er en sentral del av vår kystkultur og maritime kulturarv, både i norsk og nordisk sammenheng.
UNESCO godkjente søknaden i desember 2021, og de reflekterer i sitt nyhetsoppslag om klinkbåttradisjoner nettopp dette. Her gjengitt i Sandalsands oversettelse:
«Nordiske klinkbåter er små, åpne trebåter mellom fem og ti meter lange. I nesten to årtusener har befolkningen i Norden (inkludert den samiske urbefolkningen i Finland, Norge og Sverige og minoritetsgrupper som kvenene i Norge, tornedalingene i Sverige og den svensktalende befolkningen i Finland) bygget klinkbåter med de samme grunnleggende teknikkene. Tynne planker festes til en ryggrad av kjølen og bordene, og de overlappende plankene festes sammen med metallnagler, trenagler eller tau. Kledningen på båten er forsterket med rammer.
Klinkbåtbyggere legger vekt på den lange tiden det tar å tilegne seg kunnskap og ferdigheter for å bygge tradisjonelle båter. Tidligere var det vanlig å begynne å øve med en mester fra ung alder, og det ville ta opptil ti år å lære faget. Et symbol på felles nordisk kystarv, klinkerbåter ble tradisjonelt brukt til fiske og transport av materialer og mennesker. I dag brukes de først og fremst i tradisjonelle festligheter, regattaer og sportsarrangementer, selv om rundt tusen personer lever helt eller delvis av produksjon, vedlikehold eller bruk av klinkebåter. Klinkbåttradisjoner inkluderer sosiale praksiser. For eksempel, når de er ferdige, kan båter bæres seremonielt til vannet hvor de deretter får et navn og ønskes lykke til. Tradisjonelle sanger kan synges under seiling og roing.»
Hva er klinkbygging?
Kildene beretter at den vanligste definisjonen på at en båt er klinkbygd refererer til selve byggemetoden. Underkanten av de overliggende båtbordene (plankene) stikker ut over kanten av de underliggende bordene og bordgangene overlapper hverandre langs kantene vendt nedover.
Teknikken som fester bordene sammen kalles «klinkbygging» når de overlappende plankene er sammenføyd med jern- eller kobbernagler. Trenagler er også brukt. Bordgangene har også vært sammenføyd ved sying (subygd). Denne byggemetoden er stort sett felles for alle de klinkbygde båttypene på norskekysten og i hele Norden og ellers i Nord-Europa.
Illustrasjonsbildet øverst på denne siden er av Saga Oseberg (2012), et nybygg i full skala av det historiske Osebergskipet (820). Begge er klinkbygde.
Søknaden som prosess og involvering
UNESCO og konvensjonen som ligger til grunn for denne verdensarvlisten, legger stor vekt på å få med NGO-er, eller det som vi på godt norsk kaller grasrota. Frivillige lag og organisasjoner skal selv føle og kjenne på kulturarven, og ønske å ta vare på den. Det forplikter de seg til, selv om det er offisielle norske myndigheter som formelt overleverer søknaden.
I Norge er Forbundet Kysten en av de hovedorganisasjonene som har fått et særlig ansvar for den immaterielle kulturarven. De gikk sammen med nettverket Nordisk kystkultur, båtbyggere, museer, kystlag og lokale foreninger om akkurat denne nominasjonen.
Forbundet skriver at tradisjonsbåtbyggere, lokale foreninger, museer og andre miljøer i hele Norden i dag fører kunnskapen om bygging og bruk videre gjennom aktiviteter som roing, seiling, stevner og turer – miljøvennlig friluftsliv. Selv om tradisjonen ennå er levende ser forbundet at det stadig blir færre båtbyggere. På sikt kan både båtbyggerhåndverket og kunnskapen om bruk – sjømannskapet – forsvinne. En sterk motivasjon for å ta del i det felles-nordiske initiativet var at det kunne sikre synlighet og bevisstgjøring rundt den immaterielle kulturarvens betydning generelt og klinkbåttradisjoner spesielt.
I Norge er det Kulturrdirektoratet som har ansvar for å implementere UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven, og som er Kulturdepartementets fagorgan på dette feltet. Kulturrådet har en nettside som beskriver det arbeidet som skjer i Norge, så vel som de internasjonale aktivitetene.
Bilder av klinkbygde båter
De bildene du ser her, er fra Sandalsands bildearkiv. De viser klinkbygde farkoster rundt hele norskekysten, fra Oslofjorden til Finnmark. Noen er gamle, andre er nybygde. En god del er på museer, mens andre ligger og dupper i vannskorpa.
Les mer om klinkbåttradisjoner
Her skal du få enda mer litteratur å lese deg opp på. Vi starter med nyhetsoppslaget om klinkbåttradisjoner hos UNESCO sin underorganisasjon for Intangible Cultural Heritage. Der finner vi flere vedlegg fra nominasjonsprosessen i de nordiske land. Et av dem er det omfattende formelle nominasjonsskjemaet (word), et annet og mer interessant vedlegg (pdf) har omtale av tradisjonen, med norsk tekst.
I Norge var det Forbundet Kysten som ledet nominasjonsarbeidet. Det er en frivillig kulturvernorganisasjon med over 10 500 medlemmer fordelt på 121 lokale kystlag. Under mottoet «vern gjennom bruk» jobber de for å ta vare på gamle båter og bygninger, kultur og håndverkstradisjoner knyttet til kysten.
Kulturrdirektoratet er som nevnt det offentlige fagorganet, og de har blant mye annet en omtale av tradisjoner. Les også deres nyhetsoppslag i 2021 om innskrivingen av klinkbåttradisjoner på verdensarvlisten.
Oppslag på Sandalsand
Her på Sandalsand kan du lese flere relevante artikler om dette temaet:
- Få først en introduksjon til Verdens immaterielle kulturarv
- Les dernest om de andre innskrivingene på den internasjonale listen:
- Oselveren er Norges nasjonalbåt og verdensarvlistet (2016). Oselvaren er klinkbygd.
- Folkemusikk og -dans fra Setesdal er blitt del av verdensarven (2019)
- Bygghytter som immateriell kulturarv (2020)
- Deretter kan du slå opp artikler fra besøk til blant annet lokale kystkultursentre og fartøyvernsentre med nasjonalt ansvar. Eksempler:
