Sandalsand Global >>
Krigskirkegårdene på Tjøtta er to i tallet, og inneholder gravene til krigsfanger drept under andre verdenskrig. Den ene har levningene etter sovjetiske krigsfanger, den andre omkomne etter Rigel-forliset høsten 1944.
Tjøtta sovjetrussiske krigskirkegård
Tjøtta ligger i Alstahaug kommune i Nordland. Hit bestemte norske myndigheter i de første kalde etterkrigsårene å flytte alle levninger fra avdøde sovjetrussiske krigsfanger andre steder i Nord-Norge. Man regner med at om lag 13700 sovjetiske krigsfanger døde på norsk jord i løpet av andre verdenskrig. De var samlet i en lang rekke fangeleirer, noen av dem var til tider rene utryddelsesleirer. Da de døde, eller ble drept, ble de begravd der de falt eller der man samlet dem opp.
Gravene hadde vært lokalisert på krigskirkegårder og ordinære kirkegårder, ved militære anlegg og i utmark, i myrlendt og vanskelig tilgjengelig fjellterreng.
SNL
Allerede i 1948 begynte norske myndigheter planleggingen av det som ble kalt «Operasjon asfalt», nemlig å kartlegge avdøde krigsfanger, hvor de lå, og i neste omgang, hvordan levningene kunne bli samlet på et sentralt sted. Ulike motiver ble lagt fram, også i dialog med Sovjetunionen. Den bakenforliggende drivkraften var at man i den Kalde krigen som nå vokste fram, ikke ønsket å ha sovjetere rundt om på norske landeveier på jakt etter militære hemmeligheter.
I perioden 1948-1951 gravde man så opp levningene i ca. 88 gravplasser i Nordland, Troms og Finnmark, og flyttet dem til Tjøtta. Den offisielle innvielsen av krigskirkegården fant sted i 1953.
LES MER: Spor av den tidligere krigsfangeleiren på Trondenes ved Harstad
Like etter krigen var det noen steder satt opp gravmonumenter de stedene krigsfangene opprinnelig var begravd, men noen av disse ble sprengt i stykker. Årsaken skal ha vært at de enten stod i veien for å grave opp levningene, eller de var plassert i militært sensitive områder.
Ved en gravplass i Narvik-området skal levningene ha blitt skjødesløst fraktet bort i papirsekker mens korsene og navneplatene med innskrift ble veltet og lempet i en haug.
SNL
Noen steder kom det folkelige, norske protester mot flyttingen og behandlingen av de avdøde. I Mo i Rana klarte lokale kommunister å reise så stor motstand at flyttingen ikke ble gjennomført. Sovjetunionen protesterte også heftig mot det som skjedde.
I første del av etterkrigstiden hadde fokuset vært lagt på krigsfangenes lidelser og nordmenns hjelp til fangene i krigsårene, men nå ble dette et emne som tilhørte den kalde krigen. Norske myndigheters frykt for spionasje og grunnløse argumenter for å gjennomføre operasjonen vitner om en politikk preget av panikk.
SNL
Tjøtta internasjonale krigskirkegård
Adskilt av et steingjerde ligger den andre av krigskirkegårdene på Tjøtta. De som ligger gravlagt her er fra en enkeltstående hendelse som fant sted henimot slutten av andre verdenskrig. Vi snakker om Norges, og et av verdens største krigsforlis.
MS Rigel var et transportskip som tyskerne under krigen brukte til å transportere tropper og krigsfanger. Den 27. november 1944 inngikk Rigel i en konvoi fra Nord-Norge til Oslo. Om bord var 2248 sovjetrussiske krigsfanger, men også norske, polske, serbiske og tsjekkiske krigsfanger, ca. 100 tyske desertører, foruten flere hundre tyske vaktmannskaper og besetning. Det samlede antallet skal ha vært 2838 personer.
Skipet, og resten av konvoien, ble angrepet av fly fra et britisk hangarskip. Britene skal ha trodd at det var en regulær troppetransport de angrep, men uansett var resultatet katastrofalt. Noe sør for Sandnessjøen blir skipet bombet og kapteinen valgte å styre havaristen inn mot en av øyene utenfor Tjøtta, Sør-Rosøya. Der reddet de få hundre overlevende seg i land.
Som en følge av det som skjedde døde 2457 av de som hadde vært om bord. Alle tall er omtrentlige, men en sammenligning kan være at under det berømte Titanic-forliset mange år tidligere, døde omtrent tusen færre.
De fleste av de døde fant sin grav på havet, eller druknet eller brant opp om bord på havaristen. Etter krigen gikk det mange år før man fikk åpnet skipets lasterom og hentet ut levningene til et tusentalls omkomne. De ble gravlagt her på Tjøtta. Vi skriver da året 1971 og antallet gravlagte er 1011.
Opplevelser
De fleste vil komme kjørende eller syklende langs hovedveien på Helgelandskysten. Det er anlagt en romslig parkeringsplass med rastebord like ved veien. I et svakt skrånende terreng ligger de to åpne, omtrent rektangulært formete gravplassene opp mot vest. Ved parkeringsplassen er der et informasjonsskilt som beretter kort om begge.
Inntrykk fra den internasjonale gravlunden
Der er smijernsporter inn til begge krigskirkegårdene på Tjøtta, og de er omgitt av meterhøye steingjerder. Den internasjonale til venstre (sør) er den klart minste av dem. En minnestein står ved inngangen til sistnevnte, og litt inne på feltet står det et enslig, stort kors i lys granitt. En flat stein i gresset opplyser om navnet på kirkegården: «Tjøtta internasjonale krigsgravplass etablert 1970». Vi finner ingen navn på omkomne i denne gravlunden.
Det er som om ingen er nevnt, og alle glemt. Det fortoner seg i vår tid som ganske så underlig at Rigel-katastrofen er så lite kjent. Sandalsand kom til å tenke på den nesten parallelle historien knyttet til Palatia, et annet fangetransportskip som britene senket. Det var i 1941 utenfor Lindesnes og antallet omkomne var om lag 960. Den hendelsen ble fortiet av tyske myndigheter under krigen og av norske myndigheter etter krigen. I dag står en enslig minnestøtte like bak Lindesnes fyr.
Inntrykk fra den sovjetiske gravlunden
Gjennom en åpning i det meterhøye steingjerdet (eller gjennom smijernsporten fra parkeringsplassen) kommer man så inn på den sovjetiske krigskirkegården, eller «russerkirkegården» som den gjerne kalles. En helle i bakken forkynner at vi kommer inn på «Tjøtta sovjetiske krigsgravplass etablert 1951». Øverst i skråningen mot vest står en sju meter høy minnebauta i granitt, utformet av Gunnar Janson. Nær toppen har det et uthugget relieff i form an en stjerne med hammer og sigd, symbolet på Den røde hær. Nedre del har flere lag og på fronten en hugget laurbærkrans og et tekstfelt midt i. På det kan vi lese på russisk og norsk følgende:
I takknemlig minne om sovjetiske soldater som mistet livet i Nord-Norge under krigen 1941-1945 og som er gravlagt her.
Bak støtten får vi en fin utsikt mot sundet i vest. Det var her Rigel forliste. Den sovjetiske krigsgravplassen er todelt. Den søndre delen har merkete graver i form av heller med bronseplaketter påført navnene på russisk og norsk til de man i begynnelsen visste navnet på. Alternativt står det bare «Ukjendt». Her hviler levningene til 826 personer. 6725 døde ligger i en massegrav mot nord.
Mange år seinere gjennomførte Falstadsenteret en kartlegging av drepte sovjetrussere. Deres navn, i et antall av 4000, står nå inngravert på store bronsetavler som henger på steingjerdet rundt gravplassen.
Finn fram (kart)
Krigskirkegårdene på Tjøtta finner vi kloss inntil hovedveien langs Helgelandskysten, fylkesvei 17. Der er en stor parkeringsplass og rastemuligheter på stedet. Herfra er det fire minutter med bil sør til Tjøtta ferjekai og 30 minutter nord til Sandnessjøen.
Les mer
NRK har flere oppslag knyttet til krigskirkegårdene på Tjøtta. Wikipedia har oppslag fra både den sovjetiske og den internasjonale, foruten en lengre artikkel om Rigelforliset. Store norske leksikon har også flere oppslag, blant annet om Operasjon Asfalt.
På NTNU kan vi lese en oppgave om avisomtaler av denne operasjonen. Les også et nyhetsoppslag om gravene og forhistorien på ABC-nyheter.
Sandalsand har en omfattende samling av artikler knyttet til hovedkategoriene Krig og ufred og Religion. En rekke oppslag omtaler gravplasser fra eller med tilknytning til andre verdenskrig. Se også andre artikler fra Alstahaug kommune og Nordland fylke.
