Kunstmuseer til glede og besvær

Kunst skal engasjere sies det, aller helst skal det provosere. Derfor kan kunstmuseer være til glede og besvær. Få ting i kulturlivet engasjerer likevel så mye, og provoserer så mange som kunstinstitusjonenes bygninger og driftsformer.

Det gjelder for så vidt også for andre kulturinstitusjoner, er mitt inntrykk. Dessverre tar det ofte altfor mye oppmerksomhet fra innholdet, og har den ulykksalige konsekvens at viktige beslutninger knyttet til utforming og plassering skyves langt fram i tid. Jeg tenker her selvsagt på Munchmuseet, men også Operaen. Det er likevel ikke bare et Oslo-fenomen.

Kunstmuseenes egenart

Vi skal imidlertid la dette ligge, til fordel for en introduksjon til de kunstmuseer vi har i landet. Det er særlig de offentlige museene jeg har i tankene, gjerne organisert som stiftelser, men med betydelige bidrag fra myndighetene. Bidragene kan være til innkjøp av kunst, hvor også ofte private sponsorer er aktive, men også i rene driftstilskudd. Svært ofte går det offentlige inn som utbygger og deretter som eier av den bygningskropp hvor museumsstiftelsene rimelig fritt får drive med sitt.

Kunstmuseer driver i liten grad med galleristvirksomhet, et marked hvor private utøver sitt virke. Mens kunstmuseene har faste samlinger med bidrag fra de kunstnerne, den tidsperiode, eller den region de ønsker å speile, så har de også midlertidige utstillinger. Sistnevnte kan bringe inn store navn, eller simpelthen løfte mindre kjente kunstnere fram i lyset for et større publikum.

Vi er i Trondheim på Nordenfjeldske kunstindustrimuseum.

I Norge finner vi kunstmuseer eller bildegallerier over det ganske land, om enn flest i Sør-Norge, og i eller nær de større byene. For mange vil billedkunst være et urbant fenomen, tett knyttet til borgerskapet og de såkalte penere lag av befolkningen. Kunstmuseer er på sett og vis den åndelige elites arena.

To slag

Kunstindustrimuseer

Av denne type museer finner vi i det minste to slag. Den ene er kunstindustrimuseer, den andre er kunstmuseer. Ideen bak den første er å vise den anvendte kunsten, den som kan ha eller har hatt betydning i design, formgiving av møbler, husgeråd osv. Kall det gjerne kunsthåndverk. Slike museer har vi i Oslo (1876), Bergen (1887) og Trondheim (1893) og de ble alle etablert seint på 1800-tallet. Innholdsmessig har de skiftende fagfolkene hatt rimelig frie tolkninger i hva som er kunstindustri.

Kunstmuseer

Dernest har vi kunstmuseene, og dem er det mange av. Mange av dem er allmenne, i den forstand at de favner flere kunstneriske uttrykk. I praksis opplever denne forfatteren det slik at de mest har konsentrert seg om bildende kunst – i særdeleshet olje på lerret. En rekke av dem har såvel “billedgalleri” i navnet – slik som Haugesund, Holmsbu og Vinje.

Noen av kunstmuseene er dedikerte til en bestemt kunstner. Eksempler: Peder Balke-museet på Toten, Galleri Espolin i Lofoten, Eikåsgalleriet og Astruptunet i Jølster, og selvsagt Munchmuseet i Oslo.

Så har vi selvsagt kunstmuseer som tar mål av seg å speile sitt distrikt eller region spesielt og landet generelt. Eksempler: Trondheim kunstmuseum, Stavanger kunstmuseum og Sørlandets kunstmuseum i Kristiansand.

Astrup Fearnley museet på Tjuvholmen i Oslo har en enorm bokhylle kalt High Priestess/Zweistromland av Anselm Kiefer. Bøkene er av bly. Dette er en liten detalj.

Enkelte kunstmuseer er mer dedikerte på samtidskunst, slik som Astrup-Fearnley og Henie Onstad.

Preus museum er temmelig unikt i det det spesialiserer seg på fotografi. Ikke bare fotografier som kunstform, men også den mer tekniske utviklingen innenfor dette faget eller kunstneriske retningen. Slik sett grenser nettopp dette kunstmuseet også opp mot andre museer, f.eks. Teknisk museum.

Skulpturparker som variant

Vi finner noen få rene skulpturparker i Norge, altså uten at denne kunstform framstår som et underbruk av den bildende kunsten. Jeg tenker her selvsagt på Vigelandanlegget og Ekebergparken i Oslo, men også på Kistefos skulpturpark på Jevnaker. Glyptoteker a la Carlsberg i København har vi ingen av.

Vi er på Jevnaker, nærmere bestemt i skulpturparken tilhørende Kistefos.

Utvalgte kunstmuseer i Norge

Oppslaget på Store norske leksikon om museer har en grei liste over utvalgte kunstmuseer i Norge. Jeg har bearbeidet listen og tar med resultatet her, for den som vil se.

Les mer

Dette er den tredje av flere paraplyartikler om museer. Innholdet er delvis beskrivende, men kanskje mest reflekterende ut fra forfatterens legmannsskjønn.

LES MER:

• Hva er et museum? 
• Ideen om folkemuseer 
• Kunstmuseer til glede og besvær (Denne artikkelen)
• Tekniske og industrielle museer og kulturminner 

Her på Sandalsand vil du finne Museer som eget menyvalg under Opplevelser. Der finner du listet opp direktelenker til alle de enkeltmuseer og avdelinger som er blitt omtalt i spesialartikler. I samme oppslag finner du også et Norgeskart med landets museer av alle slag.

(Bildet som illustrerer denne artikkelen er fra Frida Hansen-utstillingen i Stavanger kunstmuseum i 2015.)