Kunst skal engasjere sies det, aller helst skal det provosere. Derfor kan kunstmuseer være til glede og besvær. Få ting i kulturlivet engasjerer likevel så mye, og provoserer så mange som kunstinstitusjonenes bygninger og driftsformer.
Det gjelder for så vidt også for andre kulturinstitusjoner, er mitt inntrykk. Dessverre tar det ofte altfor mye oppmerksomhet fra innholdet, og har den ulykksalige konsekvens at viktige beslutninger knyttet til utforming og plassering skyves langt fram i tid. Jeg tenker her selvsagt på Munchmuseet, men også Operaen. Det er likevel ikke bare et Oslo-fenomen.
Kunstmuseenes egenart
Vi skal imidlertid la dette ligge, til fordel for en introduksjon til de kunstmuseer vi har i landet. Det er særlig de offentlige museene jeg har i tankene, gjerne organisert som stiftelser, men med betydelige bidrag fra myndighetene. Bidragene kan være til innkjøp av kunst, hvor også ofte private sponsorer er aktive, men også i rene driftstilskudd. Svært ofte går det offentlige inn som utbygger og deretter som eier av den bygningskropp hvor museumsstiftelsene rimelig fritt får drive med sitt.
Kunstmuseer driver i liten grad med galleristvirksomhet, et marked hvor private utøver sitt virke. Mens kunstmuseene har faste samlinger med bidrag fra de kunstnerne, den tidsperiode, eller den region de ønsker å speile, så har de også midlertidige utstillinger. Sistnevnte kan bringe inn store navn, eller simpelthen løfte mindre kjente kunstnere fram i lyset for et større publikum.
I Norge finner vi kunstmuseer eller bildegallerier over det ganske land, om enn flest i Sør-Norge, og i eller nær de større byene. For mange vil billedkunst være et urbant fenomen, tett knyttet til borgerskapet og de såkalte penere lag av befolkningen. Kunstmuseer er på sett og vis den åndelige elites arena.
To slag
Kunstindustrimuseer
Av denne type museer finner vi i det minste to slag. Den ene er kunstindustrimuseer, den andre er kunstmuseer. Ideen bak den første er å vise den anvendte kunsten, den som kan ha eller har hatt betydning i design, formgiving av møbler, husgeråd osv. Kall det gjerne kunsthåndverk. Slike museer har vi i Oslo (1876), Bergen (1887) og Trondheim (1893) og de ble alle etablert seint på 1800-tallet. Innholdsmessig har de skiftende fagfolkene hatt rimelig frie tolkninger i hva som er kunstindustri.
Kunstmuseer
Dernest har vi kunstmuseene, og dem er det mange av. Mange av dem er allmenne, i den forstand at de favner flere kunstneriske uttrykk. I praksis opplever denne forfatteren det slik at de mest har konsentrert seg om bildende kunst – i særdeleshet olje på lerret. En rekke av dem har såvel “billedgalleri” i navnet – slik som Haugesund, Holmsbu og Vinje.
Noen av kunstmuseene er dedikerte til en bestemt kunstner. Eksempler: Peder Balke-museet på Toten, Galleri Espolin i Lofoten, Eikåsgalleriet og Astruptunet i Jølster, og selvsagt Munchmuseet i Oslo.
Så har vi selvsagt kunstmuseer som tar mål av seg å speile sitt distrikt eller region spesielt og landet generelt. Eksempler: Trondheim kunstmuseum, Stavanger kunstmuseum og Sørlandets kunstmuseum i Kristiansand.
Enkelte kunstmuseer er mer dedikerte på samtidskunst, slik som Astrup-Fearnley og Henie Onstad.
Preus museum er temmelig unikt i det det spesialiserer seg på fotografi. Ikke bare fotografier som kunstform, men også den mer tekniske utviklingen innenfor dette faget eller kunstneriske retningen. Slik sett grenser nettopp dette kunstmuseet også opp mot andre museer, f.eks. Teknisk museum.
Skulpturparker som variant
Vi finner noen få rene skulpturparker i Norge, altså uten at denne kunstform framstår som et underbruk av den bildende kunsten. Jeg tenker her selvsagt på Vigelandanlegget og Ekebergparken i Oslo, men også på Kistefos skulpturpark på Jevnaker. Glyptoteker a la Carlsberg i København har vi ingen av.
Utvalgte kunstmuseer i Norge
Oppslaget på Store norske leksikon om museer har en grei liste over utvalgte kunstmuseer i Norge. Jeg har bearbeidet listen og tar med resultatet her, for den som vil se.
Vis innhold
Lenkene til museer som er lagt inn i teksten over, og her, er til artikler på Sandalsand.
- Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst; Oslo
- Astruptunet; Jølster
- Det Internasjonale Barnekunstmuseum; Oslo
- Drammens Museum; Drammen
- Emanuel Vigeland-museet; Oslo
- Galleri Espolin; Vågan
- Haugar Vestfold Kunstmuseum; Tønsberg
- Haugesund Billedgalleri; Haugesund
- Henie Onstad Kunstsenter; Bærum
- Holmsbu Billedgalleri; Holmsbu
- Huset Aukrust; Alvdal
- Ingebrigt Vik-museet; Øystese
- Kunstmuseene i Bergen (KODE 1, 2, 3 og 4); Bergen
- Lillehammer Kunstmuseum; Lillehammer
- Munch-museet; Oslo
- Nasjonalmuseet; Oslo
- Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum; Trondheim
- Nordnorsk Kunstmuseum; Tromsø
- Peder Balke Museet; Bøverbru, Toten
- Preus museum; Horten
- Reidar Berge Museet; Stavanger
- Sogn og Fjordane Kunstmuseum, Førde
- Stavanger Kunstmuseum; Stavanger
- SKMU Sørlandets Kunstmuseum; Kristiansand
- Trondheim Kunstmuseum; Trondheim
- Vigelandmuseet; Oslo
- Vinje Biletgalleri; Vinje, Telemark
Les mer
Dette er den tredje av flere paraplyartikler om museer. Innholdet er delvis beskrivende, men kanskje mest reflekterende ut fra forfatterens legmannsskjønn.
LES MER:
- Hva er et museum?
- Ideen om folkemuseer
- Kunstmuseer til glede og besvær (Denne artikkelen)
- Tekniske og industrielle museer og kulturminner
Her på Sandalsand vil du finne Museer som eget menyvalg under Opplevelser. Der finner du listet opp direktelenker til alle de enkeltmuseer og avdelinger som er blitt omtalt i spesialartikler. I samme oppslag finner du også et Norgeskart med landets museer av alle slag.
(Bildet som illustrerer denne artikkelen er fra Frida Hansen-utstillingen i Stavanger kunstmuseum i 2015.)