Lindesnes fyr – lengst sør i Norge

Sist endret 08.07.2023 | Publisert 04.06.2021Agder, Museer, Overnatting, Reiseliv |

Anslått lesetid:

Lindesnes fyr ligger lengst mot sør, det er Norges eldste, og det siste med egen bemanning. Fyret er fredet, og er det mest berømte og besøkte av landets mange fyr. Her kan du lese hvordan Lindesnes fyr kan oppleves i dag.

Historien til Lindesnes fyr

Dette gamle kystfyret kan trekke sine aner tilbake til 1656 da de første 30 talglysene ble tent inne i et tretårn med blyglassvinduer. Behov for fyr hadde der vært lenge, og nå var man endelig i gang. Talglys var imidlertid ingen god løsning, sjøfarende klaget på at de ikke så lyset. Kosebelysningen ble byttet ut med kullbluss etter noen måneder. Likevel, det varte bare et drøyt halvår før det kongelige privilegium og plikt til å drive en fyrlykt ble trukket tilbake. Det ble atter mørkt på Lindesnes.

Neste forsøk på å lyse opp landets sørligste punkt, der vinder og strømmer fra Skagerrak møter Nordsjøen, kom i 1725. Denne gang med noe større suksess, og så gikk det egentlig slag i slag i århundrene framover. Nye kullfyr ble det, og med skiftende teknologisk utvikling, også andre løsninger med både lys og lyd. Tåkelur i forskjellige former var der nemlig fra 1920 til 1987.

Som nevnt er der faktisk fremdeles bemanning på fyret. Dessuten er Lindesnes sammen med blant annet Tungenes fyr nord på Jæren etatsmuseum for Kystverket.

Vi snakker nå faktisk om 300 år med noenlunde sammenhengende drift.

Litt om fyr-ekstremiteter

Lindesnes fyr er det sørligste fyret på fastlandet i Norge, men Ryvingen på en øy utenfor Mandal er det aller sørligste. Landets og verdens nordligste fyr ligger på Fruholmen utenfor Ingøya på kysten av Vest-Finnmark. Det nordligste fastlandsfyret er Slettnes i Gamvik kommune. Nedenfor Lindesnes fyr står det et veiskilt som viser at det er 2814 km til Slettnes fyr.

Mot vest er det Utvær i Solund som er det vestligste, men på en øy. En holme like utenfor regnes for øvrig som Norges ytterpunkt mot vest. På fastlandet er det Kråkenes fyr litt sør for Stad som har fyr-rekorden.

Det østligste fyret ligger på Hornøya utenfor Vardø, mens på fastlandet er det Bøkfjord fyr sør for Varangerfjorden som er lengst mot øst.

Hvordan det er å komme hit

Det er mer ved et fyr enn bare fyret. De gamle fyrbygningene her mot øst har fortsatt fyrvoktere, så vel som utstillingslokaler og muligheter for overnatting.

På en høyde like før man kjører ned til parkeringsplassen, står det et monument. Pax er et fredsmonument (Arne Vinje Gunnerud, 1997) til minne om den britiske bombingen og senkningen av frakteskipet MS Palatia i 1942. Britene var uvitende om at de sendte 960 mennesker i døden, de fleste russiske krigsfanger. Hendelsen ble fortiet etter krigen.

Det var mange år siden forrige gang jeg var her, sett bort fra en båttur på utsiden, og det er skjedd markante endringer på innsiden av neset. En stor parkeringsplass er anlagt sammen med et restaurantbygg. Vi skal til fyret og må først betale billett og for de som vil, kjøpe litt forskjellig i gave- og suvenirbutikken i samme bygg. Like innenfor er der bussparkering og på høyresiden et stort museum/besøkssenter som vi tar for oss på returen.

Vi kan velge å følge bilveien opp mot fyret, eller gå trappene. Vi velger det enkleste, trappene, og kommer straks opp til de første av flere bygninger tilhørende fyret.

Et flott fyr

Det er likevel fyret som lokker der det kneiser oppe på høyden. Vel oppe, finner vi en fantastisk utsikt, et storslått panorama ut over havet og de blankskurte svabergene på sidene.

Selve fyret er ganske lavt, 16 meter, i støpejern, fra 1915. Grunnet plasseringen behøver det heller ikke være større. Her er det mulig å komme inn, klatre opp og nyte utsikten. Den som føler ubehag av det, skal vite at utsikten er omtrent like god på bakkeplan. Rundt fyret finner vi løpeganger og forsvarsanlegg fra andre verdenskrig, og vi finner et hvitmalt murbygg på en enda høyere topp like bak dagens fyr.

Det er det gamle kullblussfyret fra 1822. Kullbeholderen står ved siden av. Det ser gammelt ut, og det er rart å tenke på at fyret faktisk har en enda lengre historie. 

Utsikten er fremragende fra Lindesnes fyr, i alle retninger og spesielt ut mot havet og langs kysten til begge steder. Fyret med sine røde lykt, hvite kropp og med blå bakgrunn i hav og himmel, er hva vi ønsker oss: Norge i rødt, hvitt og blått.

Det er ingen tvil om at det er vindhardt her, selv på vakre dager som under vårt besøk. Det er bare å nyte omgivelsene og ta inn den mektige naturen. På riktig værharde dager kan brenningene slå opp i høyde med fyret.

Besøkssenteret (Fjellhallen)

Jeg nevnte besøkssenteret. Det heter egentlig Fjellhallen, er skutt inn i fjellet, og er kommunens tusenårssted. Hallen stod ferdig i 2004 og er et meget vellykket anlegg med blant annet utstilling, kinosal og kafé. Min anbefaling er å bruke tid her, og se de ulike videoene som ruller og går over lerretet.

Bildegalleri

Finn fram

Merk at området står fritt tilgjengelig året rundt, men for å komme inn i fyrtårnet og museet så bør du komme om sommeren eller på helgebesøk i vinterhalvåret.

Lindesnes fyr er lett å finne. Litt flåsete sagt: Vi kommer ikke lengre sør med bil i Norge. Mer konkret ligger fyret og den store parkeringsplassen ved slutten av Fv460. Den tar av fra E39 ved Vigeland, sentrum i kommunen. Det er også mulig å kjøre hit fra tettstedet Lyngdal litt lengre vest på E39. Ta da av på Fv401 og så over på Fv460 ved Spangereid. Bruk kartet under for å finne ut hvor vi er i verden, bare zoom ut.

Les mer hos eksterne

Nettsiden til Lindesnes fyr er den beste kilden til hva som skjer på fyret i dag. Der finner du også informasjon om hvordan du kan leie en leilighet i assistentboligen for å overnatte på fyret.

Leksikalsk informasjon finnes på Store norske leksikon og Wikipedia. Videre kan du lese en god og grundig historisk omtale hos Norsk fyrhistorisk forening. Dersom du virkelig vil lære om fyret, sjekk ut Kystverket sin forvaltningsplan.

Les mer hos Sandalsand

For Sandalsand var dette besøket på Lindesnes fyr del av en «road trip» i denne sørvestligste delen av Norge. Severdigheter ellers er der nok av, så konsulter de andre artiklene derfra.