Sandalsand Global >>
Vi skal ut på en 553 km lang togreise. Mesteparten går på Dovrebanen fra Trondheim sør til Eidsvoll. Derfra følger landets eldste jernbanelinje – Hovedbanen – fram til Oslo. Det er en avslappende reise i godt togmateriell, og med panoramautsikt til vakker, norsk natur langs hele strekningen.
Kryssende spor
Underveis møter vi på andre baner. Fra Trondheim går Nordlandsbanen nordover og Meråkerbanen østover til Sverige. På Storlien møter den det svenske jernbanenettet. (Formelt går Meråkerbanen fra Hell.) På Støren sør for Trondheim kan vi gå over på Rørosbanen, toget som går via Røros og sør til Hamar. På Dombås går Raumabanen ned til Åndalsnes. Når vi nærmer oss hovedstadsområdet kan vi fra Lillestrøm stige over på Kongsvingerbanen.
Men vi skal ganske enkelt følge toget sørover. Før vi går over til beskrivelsen av akkurat den ferden, skal du få et kort historisk tilbakeblikk.
Et historisk tilbakeblikk
Landets første jernbanestrekning åpnet i 1854 mellom Oslo og Eidsvoll, og fikk navnet Hovedbanen. Etter det fortsatte jernbaneutbyggingen både fra sør og nord. I 1864 åpnet det første strekket fra Trondheim til Støren. Da sa det stopp i den nordlige utbyggingen. I sør fikk vi en forlengelse fra Eidsvoll til Hamar i 1880 og videre til Tretten i 1894 og til slutt Otta i 1896. Da gjenstod kun strekningen over høyfjellet på Dovre. Først ble søndre del bygget ut med en forlengelse fra Otta til Dombås i 1913, før så sammenknyttingen fant sted i 1921 med åpningen av Dombås til Støren.
Da var også den tidligere smalsporete banen fra Trondheim til Støren omgjort til normalspor. Full elektrifisering av Dovrebanen var ikke ferdig før i 1970.
Opprinnelig var Dovrebanen kun strekningen mellom Dombås og Støren, men med årene kom navnet i bruk på hele strekningen fra Eidsvoll til Trondheim. Faktisk er i hovedsak samme trasé i bruk i dag, som den gang. Dovrebanen er på 485 km. Sør for Eidsvoll er det i realiteten Gardermobanen (64 km) fra 1998 vi følger til Oslo S. Den følger bare delvis den gamle Hovedbanens trase.
Vi må bare legge til at selv om vi følger to baner, så er toget gjennomgående mellom Trondheim og Oslo. Ingen bytter er nødvendige. Vår reise fant sted i 2018 med NSB som operatør. Nå heter NSB Vy, men det er SJ som har blitt operatør på denne togstrekningen.
Oversiktskart med ruten inntegnet
Bildet fra BaneNOR viser Dovrebanens rute mellom Trondheim og Eidsvoll, over Dombås og Otta. Togturen vår tok 6 timer og 45 minutter. Her er rutetabellen for vår ferd.
- 08:18 Trondheim S
- 08:34 Heimdal Stasjon
- 09:05 Støren
- 09:30 Berkåk
- 09:58 Oppdal
- 10:22 Kongsvoll
- 10:30 Hjerkinn
- 10:57 Dombås
- 11:29 Otta
- 11:51 Vinstra
- 12:07 Ringebu stasjon
- 12:35 Hunderfossen
- 12:48 Lillehammer
- 13:33 Hamar
- 14:35 Oslo Lufthavn
- 14:52 Lillestrøm Stasjon
- 15:03 Oslo Sentralstasjon
Ta plass, lukk dørene og bli med på ferden på langs i Sør-Norge. Det er en flott reise.
Vi starter i Trondheim
Trondheim sentralstasjon
Det er tidlig morgen når vi går inn og gjennom Trondheim sentralstasjon på jakt etter perrongen. Snart er det bare å ta plass nær stedet vår vogn ventes å stoppe. Akkurat denne morgenen er toget forsinket, men heldigvis skal det vise seg at tross rutetabellens eksakte tidspunkter vil vi klare å rekke fram til vår endestasjon i tide.
Heimdal
Snart er vi heldigvis godt plassert i våre seter og toget ruller i vei. Første stopp er Heimdal (143,5 moh.) sør i Trondheim kommune.
Bla gjennom Sandalsands artikler og bilder fra Trondheim.
Først sør for Trondheim føler vi at togreisen begynner, for her starter bygdelandskapet. Jordene brer seg ut, bondegårder passerer revy, skogkledde åser likeså. Vi kommer inn i Melhus kommune.
Bla gjennom Sandalsands bilder fra Melhus. Under følger bare tre av dem.
Støren
Deretter er det Midtre Gauldal som står for tur. I den kommunen ruller vi snart inn på Støren stasjon (66 moh.), ca. 45 minutter etter Trondheim.
Bla gjennom Sandalsands bilder fra Midtre Gauldal. Under følger bare tre av dem.
Vi skal opp noen høydemetre
Berkåk
Neste stopp er på Berkåk (450,6 moh.), og da er vi kommet til Rennebu. Den rødmalte stasjonsbygningen med grønne lister er av godt gammeldags merke.
Bla gjennom Sandalsands bilder fra Rennebu. Under følger bare tre av dem.
Herfra ruller toget videre svakt oppover, for vi skal opp til Oppdal. Oppdal er et kjent vintersport, og vi kan tydelig se alpinbakkene borte i liene når vi ruller fram mot Oppdal stasjon (544,9 moh.).
Oppdal
Stasjonsbygninger er for øvrig noe man legger merke til på norske togstrekninger. Noen har en rikere historikk enn andre. Akkurat den på Oppdal har en flott inngangsdør, omtrent som en portal. Turisthotellet ved siden av likner veldig på den gamle stasjonsbygningen på Lillestrøm, steinbygd begge to.
Klokka nærmer seg ti på formiddagen. Etter Oppdal stasjon ser vi etter noen minutter aktivitet knyttet til bryting av den berømte Oppdalskiferen.
Kongsvoll
Vi har enda en stasjon å stoppe på før vi forlater Trøndelag og kommer inn i Innlandet fylke. Det er Kongsvoll (886,5 moh.). Vi er nå på vei over Dovre, og det er tydelig at vi er på høyfjellet. Kongsvoll passeres drøye to timer etter Trondheim. Også her merker vi oss stasjonsarkitekturen. Etter arkitektkonkurranser i 1912 og 1913 fikk vi mellom Sel og Støren stasjonsbygninger i nasjonal nybarokk. Inspirasjonen var hentet fra tradisjonell byggestil i Gudbrandsdalen.
Bla gjennom Sandalsands bilder fra Oppdal. Under følger bare tre av dem.
Over Dovre og ned Gudbrandsdalen
Hjerkinn
Neste stasjon er Hjerkinn (1071,0 moh.) som er den høyest beliggende stasjonen på denne ferden. Banens høyeste punkt (1024,4 moh.) passerer noen minutter før, og med dette er vi kommet inn i Innlandet fylke og Dovre kommune.
Dombås
Nå bærer det nedover til neste stopp. Vi ankommer Dombås (659,3 moh.), fremdeles i Dovre kommune. Her er det mulig å hoppe av Dovrebanen og ta Raumabanen ned til Åndalsnes. Det er imidlertid ikke aktuelt akkurat denne gangen så vi fortsetter nedover dalen, og da skal vi følge Gudbrandsdalslågen helt fram til Mjøsa.
Bla gjennom Sandalsands artikler og bilder fra Dovre. Under følger bare tre av dem.
Otta
Neste stopp er Otta (287,7 moh.) i Sel kommune. Her får Lågen tilførsel av stor vassføring fra elva Otta. Vi har nå passert tre timer etter Trondheim. Rondane ligger mot øst.
Bla gjennom Sandalsands artikler og bilder fra Sel. Under følger bare tre av dem.
Vinstra
Ettersom vi følger et dalføre, nær elva, er det nå et stykke framover et nokså likt landskap vi ser ut av de store panoramavinduene på toget. På Vinstra (241,4 moh.) i Nord-Fron kommune gjør vi et nytt stopp, også det på bare et par minutter. Her har stasjonsbygningen til og med elementer av dragestil.
Her kan jeg legge til et lite hjertesukk. Jeg steg ut av toget på de fleste stasjonene for å ta et bilde av stasjonsbygningen. Dessverre var tiden for kort til å kikke seg rundt, heller ikke til å gå rundt stasjonsbygningen. Avstigning og påstigning gikk så fort at det varte aldri lenge før lyden av fløyta lød over området og alle måtte om bord. Synd å bli stående igjen på stasjonen med reiseledsager og bagasje om bord på Dovrebanen.
Bla gjennom Sandalsands artikler og bilder fra Nord-Fron. Under følger bare tre av dem.
Vi farer gjennom Sør-Fron kommune uten å gjøre noen stopp der.
Bla gjennom Sandalsands artikler og bilder fra Sør-Fron. Under følger bare tre av dem.
Ringebu
Vi skal til Ringebu, tettstedet i kommunen med samme navn. Her stopper omsider toget (197,1 moh.) igjen, men stasjonsbygningen er ikke all verden å beundre.
De to Fron-kommunene og Ringebu i Midt-Gudbrandsdal vurderte under siste runde med endringer i kommuneinndelingen å slå seg sammen, men innbyggerne ville det stort sett annerledes. De klynger seg sammen langs Lågen, og har svære ubebodde hei- og fjellområder på begge sider. Noen av fjellområdene har hyttebebyggelse, særlig i sør, i Ringebu. Avstanden mellom kommunesentrene er kort (25 km), innbyggertallet relativt skrint hver for seg. Kommuneinndelingen framstår som fullstendig meningsløs.
Bla gjennom Sandalsands artikler og bilder fra Ringebu. Under følger bare tre av dem.
Mjøsa til Oslo
Hunderfossen og Lillehammer
Nå nærmer det seg raskt Mjøsa. I Lillehammer kommune gjør toget først et stopp ved Hunderfossen familiepark. Det er lett å se med alle de utskårne figurene vi ruller forbi. Dette er jo praktisk for barnefamilier tenker jeg, altså det å ha et togstopp like utenfor. Og så er vi i Lillehammer (179,5 moh.). Vi er da kommet til utløpet av Gudbrandsdalslågen og nordre enden av Mjøsa.
De fleste stedene hittil på ferden har jeg knapt besøkt tidligere, men akkurat fra Lillehammer skal du få lese deg opp på flere artikler i tillegg til mange flere bilder. Det er en veldig attraktiv by.
Bla gjennom Sandalsands artikler og bilder fra Lillehammer.
Fra Lillehammer følger toglinjen kloss inntil bredden av Mjøsa, landets største innsjø. I Ringsaker gjør toget en sving inn i landet forbi Prøysenhuset, før det igjen svinger ned mot vannet ved Brumunddal og vi snart ruller inn i Hamar. Vi er drøye fire timer etter Trondheim.
Hamar
Hamar (127,0 moh.) er siste stoppested på ganske lenge på akkurat dette toget.
Bla gjennom Sandalsands artikler og bilder fra Hamar, og tilsvarende artikler og bilder fra Ringsaker.
Oslo Lufthavn og Lillestrøm
Faktisk gjør det ingen stopp før vi er på Oslo Lufthavn Gardermoen (195,0 moh). Faktisk er vi ferdig med Dovrebanen, for den slutter ved Eidsvoll. Det betyr også at vi nå er over på landets eldste jernbanestrekning, Hovedbanen. Den løper noenlunde parallelt eller sammen med Gardermobanen inn til Oslo S.
Det går ganske radig framover mot hovedstaden. Toget vårt gjør et siste stopp på Lillestrøm (109,0 moh.), men så er det rett inn i tunnelen.
Bla gjennom Sandalsands artikler og bilder fra Lillestrøm.
Oslo Sentralstasjon
Når vi kommer ut er vi i Oslo, og toget senker farten og bare ruller forsiktig inn mot sitt endelige stoppested. Vi ankommer Oslo sentralstasjon på tiden, ca. 6 timer og 45 minutter etter Trondheim.
Bla gjennom Sandalsands artikler og bilder fra Oslo.
Hva mer?
Det planlegges utbedringer av ulike slag over store deler av strekningen de neste årene, men de vesentligste er knyttet til å drive fram dobbeltsporet til Hamar innen 2027 og deretter til Lillehammer.
Dovrebanen framheves å være et satsingsområde for norske jernbanemyndigheter, og det betyr ganske enkelt at mange flere vil få anledning til å gjennomføre den togreisen vi var så såre fornøyde med da vi ankom Oslo S denne ettermiddagen.
Les mer
Denne artikkelen er en av flere som omhandler togreiser og liknende, her på Sandalsand. Sjekk gjerne ut de andre.
På eksterne sider kan du lese om Dovrebanen hos de offentlige aktørene som er involvert: Jernbanedirektoratet, Bane NOR og SJ (operatøren).
Finn leksikalsk informasjon hos SNL, Wikipedia og Lokalhistoriewiki.
