Mollestadeika i Birkenes

Sist endret 05.03.2022 | Publisert 07.04.2020Agder, Natur |

Anslått lesetid:

På et åpent jorde på gården Vestre Mollestad i Birkenes står det ei gammel eik, Mollestadeika. Det har den gjort siden vikingtiden, minst i 1000 år. Om den ikke vokser så mye lengre, så kommer det friske skudd hvert år – og noen år også nøtter. 

 

Fortellingene

Gården Vestre Mollestad er blant de eldste i Birkenes og der er funnet gravhauger i området som er enda eldre enn eika. Gården har vært i samme slekt siden 1550. Om treet går det mange sagn, og det foreligger et hefte av Åsmund Knutson som samler åtte av dem. 

Mollestadeika kalles også Vetteeika, og det kommer av at en trodde vettene levde under jorda og voktet den. Det fortelles at det opp gjennom tidene er ofret på mat, melk og øl til eika. Faktisk ble det oppfattet som svært viktig å gi det første ølet til eika, for ellers ville det ble lite trivelig på gården, og fattigdom og armod oppstå. Særs ille ville det bli dersom eika kom i skade på noe vis. 

 

På Mollestad var en haug. Der ble det ofte sett nålys (liklys) om nettene. En gang ble en kornstaur glømt igjen da de skulle tas inn om høsten. Neste vår grodde stauren med overnaturlig voksterkraft, og snart stod ei ung eik på haugen. Folk kunne skjønne at det måtte bu underjordiske i haugen, og hver jul ble det ofra øl til haugfolket – det første kruset som ble tappa av tønna.
En dag slåttefolka lå og kvilte i skyggen av eika, forsvant en gutt. Han kom igjen til øktemat (i fem-tida om ettermiddagen), og kunne da fortelle at han hadde vært i haugen hos Vetta. Hun så ut som ei gammel kjerring og baud han mat, men så mye forstod han, at dersom han åt, ville han aldri komme ut igjen. Siden den dagen var han tutlen (tustete) av seg og ville helst ikke fortelle om da han var i haugen hos Vetta. Eika ble etter den dag kalt Vette-eika. (Kilde: Å. Knutson)

 

Treet

Nå er det nok slik at naturen selv har fart både mer og mindre lempelig med det gamle eiketreet. En soppart, svolelkjuke, har spist opp mye av det indre og gjort den innhul. Hulrommet har en diameter på hele 1,3 meter. Samtidig har treet over årene vokst seg stort både i høyde og bredde. 1,3 meter over bakken har treet en omkrets på 10,3 meter. Det er enda litt tykkere litt lengre nede, og det fortelles at det må hele sju voksne til for å favne omkring det.

Mollestadeika er landets tredje største tre i omkrets, etter Brureika på Lothe i Ullensvang og et tre i Horten (kan være Tordenskioldeika). Den strekker seg 15 meter til værs. En trekrone med seks store greiner brer seg 16-17 meter i diameter, 50 meter i omkrets, eller 200 m2, etter som man regner. Den største greina har en omkrets på hele 2,6 meter. Eika hadde tidligere enda flere greiner, visstnok hele ti. 

 

Høsten 1942 blåste det ned ei grein på eika, nr. IV mot NV. Av den greina ble det først skåret av tre store hoggestabber med en omkrets på bortimot 2 meter, og så hogd opp et mål ved av resten, til sammen 12 mål ved. (Kilde: Åsmund Knutson)

 

Opplevelser

Mollestadeika står i åpent lende og framtrer ganske så majestetisk. Rett nok er det lenge siden den var i sin største prakt, og når vi kommer nær ser vi at greinene er støttet opp og at noen er døde. Det er bestemt at det ikke skal beskjæres, men få leve ut sin alderdom på naturlig vis. Det er slik det skal være med gamle eiketrær. 

På et oppslag like borti veien for eika benevnes hule eiker som naturens boligblokk, og i Norge er hule eiker en utvalgt naturtype. Det sies at et eiketre vokser i 500 år, og dør i 500 år. Alternativt at det vokser i 300 år, lever utvokst i 300 år og gradvis dør i 300 år. Store, gamle eiketrær har både friske og døde greiner, parter med død ved, grov sprekkebark og hulrom. Dette gir ideelle leveområder for mange insektsarter, kanskje opp mot 1500 forskjellige. Også ulike planter lever av og på eiketreet, slik som sopp og lav.

Vi skjønner da, at det å bevare et eiketre, er med på å bevare artsmangfoldet i naturen. 

Eiketrær er også sentrale i vår kulturhistorie: Guden Tor, han med hammeren, holdt eika hellig. Både Osebergskipet og Gokstadskipet var bygget av eik. Den store tømmereksporten fra sør-Norge på 1600- og 1700-tallet tømte mange av de store eikeskogene langs kysten. Selv i dag er det først og fremst inne i landet vi finner (gamle) eiketrær, de som overlevde den perioden. Den på Mollestad har overlevd enda lengre, og vil forhåpentligvis være med oss enda noen hundre år. 

 

Finn fram

Treet finner vi 3 kilometer fra Birkeland sentrum i Birkenes kommune. Vi er i Agder og det er godt skiltet fra Rv41.

 

 

Les mer

Les gjerne om trærs rettsvern og om hule eiker. Finn flere sagn om Mollestadeika i heftet Vette-eika på Mollestad av Åsmund Knutson.

Et program i NRK-serien Ut i naturen tok i 2006 for seg Livet i Mollestadeika

Finn artikler fra Birkenes og Agder her på Sandalsand. Til slutt noen av mine bilder:

 

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This