Nasjonal turistveg Atlanterhavsvegen

Utgitt 25.09.2021Bilturer, Møre og Romsdal | ,

Nasjonal turistveg Atlanterhavsvegen følger den værharde kysten av Nordmøre. Noen av inntrykkene er verdenskjente, andre er mektige, og atter andre er av det behagelige slaget.

Orientering og kart over turistvegen

Turistvegen går over 36 km mellom Kårvåg i nordøst til Bud i sørvest på Rv64, Rv663, Fv238, og Fv235. Den kommer aldri mer enn 30 meter over havet.

Kartet under viser hele strekningen og har avmerket steder å oppsøke underveis, enten som del av turistvegsatsingen til Vegvesenet, eller av andre årsaker. Denne artikkelen gir et overblikk. Turistvegmyndighetene nevner følgende stopp spesielt: Geitøya, Eldhusøya, Storseisundbrua, Myrbærholmbrua, Hågå, Farstadsanden, Askevågen, og Kjeksa.

Du finner dem alle på kartet, og flere til. Klikk på markeringene for å få opp informasjon om hver av dem, noen med lenker til videre lesning. Den videre beskrivelse av turistvegen følger en kjøretur fra nordøst til sørvest.

Det var tøffe arbeidsforhold, og anleggsarbeiderne opplevde hele 12 orkaner i løpet av den seks år lange byggeperioden. Vegen ble åpnet i 1989 og i 2005 ble den kåret til århundrets byggverk i det 20. århundret. (Vegvesenet om Atlanterhavsvegen)

Kårvåg til Geitøya

Vi starter i nord, ved Kårvåg på Averøya i Averøy kommune. Øya er landfast gjennom undersjøisk tunnel mot Kristiansund som igjen er forbundet med broer og tunneler med fastlandet. Her i øyriket på Nordmøre skal vi over mange flere øyer på denne ferden mot sør.

Vegen går over sju broer mellom mindre øyer og holmer, i et stort jafs i starten. Mesteparten av turistvegen går nemlig på fastlandet i Hustadvika kommune. Vårt første stopp er parkeringsplassen på Håholmen. Da har vi passert over en bro der det er anlagt det Vegvesenet kaller en fiskesti fram til en fiskeplass under broen. Og faktisk var der en god del fiskestenger som stakk ut fra ivrige hender akkurat der.

Like innenfor parkeringsplassen kan vi ta en liten natursti utover på Geitøya. Her er det fint, om enn ikke spesielt tilrettelagt, å gå i lyngen en liten runde. Der ligger en brygge helt innerst, og fra den går det en skyssbåt i form av et motorisert vikingskip over til det gamle fiskeværet Håholmen. I vår tid er det et historisk miljø i form av et helårsåpent hotell.

Geitøya og Storseisundbrua

Vi kjører videre og kommer snart fram til Lyngholmen rasteplass. Navn på holmer og øyer går om hverandre her ute, for her møter vi Eldhusøya turistvegprosjekt. Her er det nok en parkeringsplass, og den var rimelig full da vi ankom. Kafeen er bortimot skjult bak et kunstferdig utformet, langstrakt bygg med vinduer som glinser som en sildestim. Inne er det en kafe, bord å sitte ned ved, og informasjonstavler.

Ute kan vi, eller rettere sagt bør vi, gå Svevestien. Det er en elevert gangbro som fører rundt øya. Jeg vil anbefale å starte i nord og følge stien som går noen få meter over bølgeskvulpene i sørlig retning. Det kan nok bli ruskete i dårlig vær, men utsikten fram mot selveste Storseisundbrua når vi nærmer oss slutten, ja den er henrivende.

Underveis passerer vi en bauta reist av fiskerlaget til minne om omkomne på havet.

Men altså Storseisundbrua. Det er den høye, buete broen som alle har sett på bilder fra Atlanterhavsvegen. Det er den som er kjent fra actionfilmer og som særlig gjør seg godt på dager med veldig dårlig vær. Når bølgene slår og vinden blåser. Selv på en rolig dag, og i litt gråvær da vi kom forbi, gir den et herlig inntrykk.

Storseisundbrua til Hågå

Neste etappe på denne bilturen går over flere andre andre holmer og øyer før vi kommer til fastlandet. På Skipsholmen ligger det en parkeringsplass, og like etter på Myrbærholmbrua er det lagt til rette for nok en runde med fiskestengene. Vegvesenet garanterer fangst.

Vi passerer flere stoppesteder. Skarvøya med en kiosk og deretter Straumsholmen. Dernest kommer vi til Hågå. Det er en riktig stor parkeringsplass, og utgangspunktet for en kunstnerisk rundløype i naturen.

Vegvesenet skal ha ros for å ikke bare legge til rette for parkering, rasteplasser med bord, men også å inkludere kunstnerisk utsmykning her og der. Det finner vi på Hågå.

Her er det nemlig lagt opp til en rundløype ut i naturen, mot sjøen. Vi passerer på denne kyststien et interessant kunstinnslag, nemlig Columna Transatlantica. En enkel norsk oversettelse vil være «den transatlantiske søylen». Kunstneren Jan Freuchen har her på en måte laget en klassisk, antikk marmorsøyle og delt den opp i biter. Bitene ligger litt forskjellige steder i landskapet, mellom berg, i en dam og mellom tuene. Fakta: Samlet lengde er 90 meter, vekt 35 tonn, antall biter 39.

Skulpturen kan gi assosiasjoner til veltede greske søyler eller kanskje Midgardsormen. (Vegvesenet)

Hågå til Bud

Hågå er under en mil fra starten på turistvegens endepunkt i nord. Herfra og til det andre endepunktet i Bud, er det omtrent tre mil. Vi er på resten av ferden kun på fastlandet. Det er liten tvil om at det er mindre spektakulære naturopplevelser på disse siste milene, men de er ikke desto mindre spennende.

For det første passerer vi en flott sandstrand, Farstadstranda. Veien går ikke helt nær, så man må gjøre et valg om man vil bortom. Vegvesenet lokker i sin beskrivelse med at det er et lett tilgjengelig friområde med et rikt fugle- og planteliv, og et helt spesielt sanddynelandskap. Gjennom dette naturreservatet kan man gå en 2,5 km merket sti ut til Nordneset fyr.

Det gjorde ikke vi. Derimot valgte vi å trekke pusten ved Hustad kirke og beundre utsikten inn over slettelandskapet mot de høyreiste fjellene innenfor. Kontrasten mellom lavland og fjell er veldig sterk akkurat her.

Turistvegens neste «offisielle» stoppested er Askevågen. Vi dro heller ikke dit ut, for det er en avstikker fra selve turistvegen. Her er hva Vegvesenet skriver.

Utsiktpunktet i Askevågen gir mulighet for nærkontakt med Atlanterhavet. Det ligger ytterst på moloen med glassvegger rundt som beskytter mot vær og bølgesprut. Det lille utsiktspunktet gir rundskue utover hav og skjærgård, og innover mot land og fjell. (Vegvesenet)

Derimot gjorde vi et stopp på Kjeksa rasteplass. Det er det siste stedet, eller snarere sydligste, på Atlanterhavsvegen med spesiell tilrettelegging. I dette tilfellet er det i form av en gangvei fra parkeringsplassen ned mot sjøen.

Nasjonal turistveg Atlanterhavsvegen har sitt endepunkt i tettstedet Bud. Her finner vi et kystmuseum, et kystfort, spisesteder og overnattingsmuligheter. Dessuten bor det folk her.

Les mer

Vi brukte nesten tre timer på de 36 km turistvegen går over, med de stopp som er antydet i teksten. Nonstop kjøring går selvsagt vesentlig raskere.

Du har i denne artikkelen fått et overblikk og et kart. Noen av kartmarkørene gir lenker dersom du klikker på dem. Les hvordan Vegvesenet omtaler Nasjonal turistveg Atlanterhavsvegen og de totalt 18 nasjonale turistveger som de opparbeider og vedlikeholder.

Sandalsand kan tilby følgende inspirasjoner ut over de som er nevnt i artikkelen:

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget? Er det noe du likte spesielt godt, eller er uenig i vurderingen av. Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det? Skriv en epost direkte til forfatteren, eller del din kommentar med andre her. 

Merk at du må legge inn navn og epost. Eposten blir ikke vist til andre, men det gjør navnet og kommentaren. Bruk derfor gjerne et anonymt navn om du ønsker. Du kan også lenke til et nettsted du selv driver (for egenpromotering).

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Pin It on Pinterest

Share This