Sandalsand Global >>
Nasjonal turistveg Helgelandskysten går mellom Holm i sør og Godøystraumen i nord på fylkesvei 17, med en avstikker til Torghatten. Den er 508 km lang og omfatter seks ferjestrekninger.
Orientering og kart
Nasjonal turistveg Helgelandskysten er en av de 18 nasjonale turistveiene som Vegvesenet har tilrettelagt til glede for oss veifarende. Dette er i motsetning til noen av de andre turistvegene en helårsvei, selv om nok de fleste legger bilferien sin til den varmeste årstiden. Turistvegen kalles også Kystriksveien.
Kartet under viser hvor veien (Fv17 – Kystriksveien) går, og de spesielt tilrettelagte stedene som innbyr til en stopp underveis. De blir nærmere forklart i teksten. Sandalsand kjørte strekningen fra sør til nord, men kunne like godt vært andre veien. Vår start var i Brønnøysund, altså ikke helt sør på turistvegen. Vi returnerte fra Bodø på E6 sørover gjennom Salten og Helgeland til Brønnøysund. Hele den ferden skal du få lese om i en annen artikkel.
LES MER: Langs E6 på Helgeland
Ferden fra sør til nord på turistvegen passerer gjennom en lang rekke kommuner. Helt i sør starter den i Bindal og fortsetter gjennom Sømna. Dit kom ikke vi, for vi startet i Brønnøy. Deretter gjorde vi en avstikker ut til verdensarvriket på Vega, før vi fortsatte på turistvegen gjennom Alstahaug. Denne avstikkeren gjorde at vi gikk glipp av Vevelstad kommune. Uansett, veien nordover førte oss gjennom Leirfjord, Nesna, Rana, Lurøy, Rødøy, Meløy, Gildeskål, og Bodø – i den rekkefølgen. (Lenkene fører til Sandalsands artikler fra den aktuelle kommunen.)
Men la oss nå ta for oss opplevelsene nordover Nasjonal turistveg Helgelandskysten. Vi tar dem for oss kommune for kommune.
Opplevelser i Brønnøy
Litt om kommunen
Brønnøy er en kommune på Helgeland. Den grenser mot Vega i vest, mot Vevelstad i nord, i øst mot Vefsn og Grane, og i sør mot Bindal og Sømna. Kommunen strekker seg fra et øyrike omkring skipsleia i vest, langs fjorder og fjell mot øst. Kommunesenteret er byen Brønnøysund. Et mindre senter er Hommelstø i Velfjord øst for Brønnøysund. Antallet innbyggere i Brønnøy er på knappe 7800. De kalles brønnøyfjerding eller brønnøyværing.
En tur til Torghatten
Sandalsand har besøkt og omtalt Brønnøysund tidligere, da som et kort besøk under sørgående seilas med Hurtigruten. Jeg forundret meg ikke da over at turistmyndighetene er vel så opptatt av å beskrive opplevelser utenfor kommunesenteret som inni. Vi fikk bekreftet det under dette besøket, for byen får man enkelt inntrykk av under selv korte besøk.
Vi hadde imidlertid denne gang lagt inn et besøk til Torghatten, den velkjente fjellformasjonen utenfor Brønnøysund med hull i. Det ble en fin tur, og du skal få lese om den i en egen artikkel.
LES MER:
Et turistveganlegg – Trælvikosen
Som kjent har Turistvegene det for vane å bygge en serie med rasteplasser, gjerne utstyrt med kunstnerisk utformete toalettanlegg og/eller kunstnerisk utsmykning av annet slag. Denne turistvegen har ti slike anlegg, og vi fikk med oss åtte av dem. Den ene utelatte, Sundshopen, ligger sør for der vi startet turen. Den andre ligger litt utilgjengelig i Gildeskål.
I Brønnøy finner vi et turistanlegg ved Trælvikosen. Parkeringsplassen er ikke stor, den har bare et rastebord, men vi finner et spennende kunstverk nede i fjøresteinene.
Kunstinstallasjonen «Stegasteiner» (Skapt av Snøhetta – Landskapsarkitekt Thea Kvamme Hartman) består av 55 steinblokker som vekselvis skjules eller vises etter som tidevannet kommer og går. Vi oppsøkte stedet ved begge anledninger, men skulle gjerne ha passert også midt mellom når man bare så vidt klarer å gå på steinene.
Trælvikosen ligger en liten avstikker øst for Fv17 når man kjører nordover fra Brønnøysund.
Sandbunnen i Trælvikosen er full av vakre, naturskapte detaljer. Fjæremarkens små pyramider, sneglenes spor gjennom sanden, flyndrer og runde steiner i alle slags formasjoner. Alt dette kommer til syne når havet trekker seg tilbake. Før tidevannet igjen kommer inn. Bildet skifter, og det samme gjør opplevelsen av landskapet.
Kilde: Nasjonale turistveger
Avstikker til Vega
Vega er en ren øykommune på Helgeland. Over sjøen grenser den til Brønnøy, Vevelstad og Alstahaug. Kommunen har om lag 6500 øyer, holmer og skjær. En stor del av dem står på UNESCO sin verdensarvliste. Den største av øyene heter også Vega, og her finner vi kommunens administrasjonssenter på Gladstad, foruten de aller fleste ca. 1200 vegværinger.
For Sandalsand var det på denne ferien om å gjøre å ta avstikkeren ut til Vega, for det var forfatterens åttende av åtte verdensarvsteder i Norge. Dermed ble det også et brudd med den noenlunde rette linje på Fv17 nordover turistvegen. Vi gikk dessuten glipp av Vevelstad kommune.
Likevel, vi kjørte til Horn ferjekai nord i Brønnøy og tok en ferje til Vega. Det var vi ikke de eneste som gjorde, for det var flere på oppstillingsplassene til den destinasjonen enn direkteforbindelsen til Tjøtta langs nevnte fylkesvei. Du skal få lese om Vega i en egen artikkel.
LES MER: Vegaøyan er en verdensarv
Opplevelser i Alstahaug
Litt om kommunen
Alstahaug er en kommune med 7333 innbyggere. Sandnessjøen er administrasjonssentrum i kommunen, og har bystatus. Kommunen består av øya Alsten og rundt 920 øyer rundt. Alstahaug grenser til kommunene Dønna, Herøy, Leirfjord, Vefsn, Vevelstad og Vega. Fjellkjeden Sju søstre ligger i kommunen, noe som gjenspeiler seg i kommunevåpenet.
En (to) spesiell krigskirkegård
Når vi kommer sørfra er det ferjeleiet på Tjøtta som gjelder, enten man kommer Fv17 fra Brønnøy (Horn) eller fra Vega. Man kan kikke litt rundt i nabolaget om man vil, men vårt første stopp var etter noen få kilometer.
Vi kommer da til krigskirkegården på Tjøtta. Den består av to deler. Den ene delen er viet omkomne etter fangeskipet Rigel som ble bombet av britiske fly i 1944. Det resulterte i et av verdens største skipsforlis noensinne, med 2457 omkomne. Noe over tusen av dem ligger begravd her, det være seg sovjetrussere, tyskere, serbere, tsjekkere og nordmenn.
Den andre delen er Tjøtta sovjetiske krigsgravplass. Den kalles også Russerkirkegården. I Norge ble ca. 13.700 sovjetere drept under krigen. Svært mange av de som døde i Nord-Norge ble gravd opp fra sine opprinnelige gravplasser og flyttet hit i 1951. Historien om Tjøtta er vel verdt å lese seg opp på.
LES MER: Krigskirkegårdene på Tjøtta
Petter Dass og Alstahaug
Noe lengre nord er det helt andre, og hyggeligere opplevelser å by på. På Alstahaug finner vi et svært monument over «Nordlands trompet», dikterpresten Petter Dass. Her ligger kirken fra 1100-tallet hvor han residerte, prestegården han bodde på, og et nytt og moderne museum.
LES MER:
De sju søstre og Sandnessjøen
Nord i kommunen kommer vi så til kommunesenteret Sandnessjøen. Før det har vi passert den svært så imponerende fjellrekken som bare går under navnet De sju søstre. Den ligger henrivende og forlokkende for toppturfolket. Vi andre kjører bedagelig på fylkesveien rundt de sju toppene. Sandnessjøen innbyr selvsagt til et stopp, men det tar likevel ikke lang tid å gjøre seg opp noen inntrykk. Det har Sandalsand gjort tidligere, som for Brønnøysund, på en skipsseilas.
LES MER: En liten byvandring i Sandnessjøen
En bro og to kunstverk
Når vi forlater Sandnessjøen i nordlig retning, følger vi Fv17 over den høye og staselige Helgelandsbrua. Før vi kjører ut på den passerer vi en elg i bronse (Skule Waksvik, 2000) på en liten høyde på vestre side av fylkesveien. En fylling ut mot broen utvider seg med en parkeringsplass og et kunstverk som heter Vindenes hus (Sissel Tolaas, 1994). Det var del av Skulpturlandskap Nordland i sin tid.
Opplevelser i Leirfjord
Leirfjord kommune deler grenser med Hemnes, Vefsn og Alstahaug. Ettersom dette er en kystkommune deler den også havgrenser med Dønna, Nesna og med Rana. Administrasjonssenteret ligger på det eneste tettstedet i kommunen, Leland, men de nesten 2300 leirfjordværingene nyter også godt av servicetilbudene i byene og tettstedene i nabokommunene.
Leirfjord var kommunen vi overnattet i, etter Brønnøy. I kommunesenteret Leland finner vi et gammelt skolehus som er åpent for de som ber om det, og vi finner Leirfjord museum holder til i den gamle Bergh-brygga nede i sjøkanten. Her ble det drevet butikk helt frem til 1985 og tiden har ståtte stille. Museet er åpent midt på dagen, noen dager i uka, i skolenes sommerferie.
Vi kjørte imidlertid rett til ferjekaien på Levang og der ble vi stående. Ferja til Nesna ble full og vi måtte vente halvannen time før det ble vår tur. Køen var lang etter at vi dro også. Det er vel et sommerfenomen, må man anta, her på Kystriksveien.
Opplevelser i Nesna
Nesna kommune grenser i øst mot Rana, og over de omliggende fjorder ligger i nord Lurøy, i sør Leirfjord og i vest Dønna. Kommunen består, foruten tettstedet Nesna, av øyene Hugla, Handnesøya og Tomma. Nesnaværinger eller nesninger, bor i kommunesenteret Nesna, eller andre steder i kommunen i et antall av ca. 1800.
Den som ikke vet bedre, kjører bare rett av ferja fra Levang og durer videre på fylkesvei 17, den som også kalles Kystriksveien eller Nasjonal turistveg Helgelandskysten. Vi visste bedre. For det ene var en i reisefølget sterkt opptatt av Stolpejakten som også har funnet fram til Nesna.
De andre var mer opptatt av kulturhistorien på Nesna og rikingfamilien Zahl som holdt til her. Nesna museum i Zahl-huset viser fram et rikt utvalg av gjenstander fra handel, hushold, jordbruk, fiskeri og attåtnæringer, samt husflid og håndverk. Har du hørt om Nesnalobben, filtskoen som først ble produsert på Nesna fra 1955, og 50 år framover? Hvis ikke, er det en egen grunn til å stoppe her for å søke læring. Museet bør bare sørge for bedre skilting fra kaien.
Ellers er Nesna sentrum et kjekt sted å oppsøke. Da vi spurte en lokal hva som var de viktigste grunnene til å bo her, så var svaret «naturen». Vi skal lytte til de lokale.
LES MER: Zahl-museet på Nesna
Opplevelser i Rana
Rana kommune har en kystlinje og strekker seg helt inn til svenskegrensen. Det betyr at den har et stort areal og en ganske stor befolkning, med ca. 26000 ranværinger. De fleste bor i kommunesenteret og byen Mo, normalt benevnt Mo i Rana. Kommunen har godt med kommunikasjoner, er et kjent industristed og med mye å ta seg til for fastboende og tilreisende.
Vi var innom Rana på både opp- og nedturen på Helgeland, uten at «nedturen» skal fortolkes symbolsk. Den viktigste opplevelsen på Rana sin kyststrekning på Fv17 var naturen, mens det kanskje var kulturen som opptok oss mest på turen sørover E6.
Naturopplevelsen i overgangen mellom Nesna og Rana var svært mektig. Det som vel kalles Pollatindan, et svært nakent og i juli fremdeles snørikt fjellmassiv, innbød til fotostopp.
Neste stopp og tilbud på Nasjonal turistveg Helgelandskysten, og det var obligatorisk, var Hellåga rasteplass. Her finner vi et kunstnerisk utformet toalett, en jerntrapp og betongtrapp ned til sjøen, og tilrettelagte fiskeplasser.
Prøv fiskelykken i vannkanten og nyt utsikten over fjordlandskapet. Her finner du et særpreget toalettbygg formet som en bølge, utført i en unik svart betongstruktur med herdet glass over hele fasaden. Her er det også tømmestasjon for bobiler.
Kilde: Nasjonale turistveger
Opplevelser i Lurøy
Lurøy kommune grenser i nordøst mot Rødøy, og mot Rana i øst. Over fjordene i sør ligger Nesna og Dønna, ute i havet mot vest er Træna. Kommunesenteret på Onøya er forbundet med bro til Lurøya. Andre er Solværøyene, Lovund, Hestmona, Nesøya, Aldra, Stigen og omkring 1 370 mindre øyer og skjær. Lurøyværinger finnes det 1870 av.
Det er ikke lenge etter Hellåga rasteplass at vi passerer kommunegrensen til Lurøy. Like deretter kommer vi fram til Grønsvik kystfort. Det ble etablert av den tyske okkupasjonsmakten i 1942.
Kystfortet var en del av Atlanterhavsvollen, en sammenhengende kjede av fort fra grensen mellom Spania og Frankrike i sør og nordover langs hele norskekysten. Kystfortet er strategisk plassert i landskapet med en storslått utsikt over øyriket. Kystfortet er nå museum og åpent for fri ferdsel.
Kilde: Nasjonale turistveger
Vi passerte kystfortet og museet uten å stoppe, og har derfor ingen inntrykk av det. Derimot stoppet vi opp noen få hundre meter etterpå, på nok en parkeringsplass. Her på Kleivhalsen var det mange andre som gjorde det samme, og årsaken var åpenbar. Utsikten ut i havgapet var fantastisk: Mot skipsleia der et hurtigruteskip gled forbi, mot Lovund og den særpregete fjelltoppen, og mot fjellene innover mot Aldersund. Her var det bare å klatre opp på berget, høyde for høyde, for å skape seg et best mulig utsiktspunkt.
Vi dro så videre fram mot neste overnattingssted gjennom det svært betagende Aldersund. Overnattingen innebar en liten avstikker fra Nasjonal turistveg Helgelandskysten. På AirBnB hadde vi nemlig leid oss en rorbu i Tonnes Marina, og kunne bare nyte det stedet og utsikten mot den karakteristiske fjelltoppen Hestmona på veien ut.
Opplevelser i Rødøy
Litt om kommunen
Rødøy er en kommune som omfatter den nordvestligste delen av Helgelandskysten, og grenser i nord mot landskapet Salten. Den grenser i nord mot Meløy, i øst mot Rana, i sør mot Lurøy, og i sørvest mot Træna. Hovednæringer er jordbruk, fiske og fiskeoppdrett. Kommunesenteret ligger på Vågaholmen, og antallet innbyggere (rødøyfjerdinger) er ca. 1200.
En strålende ferjereise
Det var ikke mange kilometerne etter vår overnatting før vi kom fram til en tidlig avreise med ferje fra Kilboghamn ferjekai i Rødøy. Vi skulle videre langs Nasjonal turistveg Helgelandskysten til Jektvik i samme kommune. Nå var det likevel slik at ferja tok en liten avstikker inn til Sørfjorden og den spredte bosettingen der. Det er ganske fascinerende, også for en nordmann, hvor spredt vi har valgt å bosette oss i dette landet. Selv i vår tid. Og ferjesamband finner vi langs Nordlandskysten i et svært stort antall, også her langs Kystriksveien. Da vi forlot kaia, var en ny ferje på vei inn, på et annet samband. Til et sted som knapt rommet et par titall boliger.
Vår ferjereise var imidlertid den kanskje beste på hele Helgelandskysten. En årsak var at den viste fram fjellformasjonen Rødøyløva ute i havet i all sin prakt, og fra flere vinkler. Den ser faktisk ut som en hannløve fra den riktige synsvinkelen.
Vi krysser polarsirkelen
En annen var at vi passerte polarsirkelen, altså den nordlige, markert med et globusmonument inne på fastlandet. Det står under den mektige Telnestinden som rager 973 meter høyt til værs. Sandalsand har tidligere passert polarsirkelmonumentet på holmen Vikingen med Hurtigruten litt lengre ute i øyriket, og skulle få dager senere passere polarsirkelglobus på Saltfjellet. Hva er så polarsirkelen? Jo, les om det på Sandalsands internasjonale utgave.
Og så er vi framme i Jektvik. Det er ikke store stedet, men her har Vegvesenet og turistvegsatsingen laget et venterommet kledd i gjennomskinnelig glassfiber som i mørketiden lyser som en stor kinesisk lykt. For Sandalsand som «samler» på telefonkiosker var det mest interessant å finne en av de vernede kulturobjektene rett ved. Den andre og siste på denne turen var å finne i Bodø sentrum.
LES MER:
- Hurtigruten fra Vesterålen til Trondheim (inkluderer et annet polarsirkelmonument)
- Langs E6 på Helgeland (et annet polarsirkelmonument)
- Horizontal lines on world maps – the special ones (på Sandalsands internasjonale, engelskspråklige nettside)
- Telefonkiosken som kulturminne
Opplevelser i Meløy
Litt om kommunen
Henger du fortsatt med? Jeg håper det, for vi skal inn i den tredje siste kommunen på Nasjonal turistveg Helgelandskysten. Vi har en ferjestrekning igjen, vi skal nyte utsikten mot brearmene på Svartisen, og vi skal i denne og de neste to kommunene ta for oss de siste fem av Turistvegenes spesielt tilrettelagte rasteplasser. Først litt om denne kommunen.
Meløy kommune grenser i nord mot Gildeskål, i øst mot Beiarn, og i sør mot Rana og Rødøy. Kommunesentrum er Ørnes. Det mest kjente tettstedet er Glomfjord, som har en av Nordlands største industriparker. I havet utenfor fastlandet ligger det 755 store og små øyer. Andre tettsteder i kommunen er Neverdal, Halsa, Engavågen, Reipå og Ågskardet. Meløyfjerdinger forekommer i et antall av 6200 innenfor kommunegrensen.
Siste ferje på ruten
Etter Jektvik i Rødøy kommune var det for oss en en ren transportetappe fram mot neste ferjesamband, Ågskardet-Forøy. Vi er da kommet inn i Meløy. Sambandet er så kort at de aller fleste bare sitter i bilene. Det er nesten som man sitter andektig og bare venter på et av turistvegens aller største høydepunkter, Svartisen.
Utsikten mot Svartisen
Vi, og alle andre gjør et stopp ved turistvegens rasteplass, Braset, for en utsikt mot Engenbreen, en mektig brearm av Svartisen. Vi kan lese at Engenbreen er Europas lavest beliggende isbre med bunnpunkt bare 100 meter over havet. Breen har fått navn fra den gamle betegnelsen «Svartis», som beskriver den dype blåfargen i isen.
Nå er det likevel slik at Braset er en strålende utsiktsplass, men ikke rare rasteplassen, så vi kjører litt videre. På Holand gjør vi et stopp og inntar en sein lunsj. Også her er utsikten formidabel. De som har god tid, bør vurdere å gjøre et stopp midt mellom, for det er mulig å bli med synsjåingsbåt over fjorden til opp under breen. Det så ut fra tettheten på parkeringsplassen ut som at svært mange hadde gjort noe med den tanken.
Fylkesvei 17 fortsetter innover fjorden med henrivende utsikt mot breen, men snart dykker den inn i Svartistunnelen (7,6 km) og kommer ut i det historiske industriområdet Glomfjord. Det ser vi lite til før to nye tunneler fører oss forbi, og så er vi mer eller mindre plutselig kommet til et gammelt handelssted.
Ørnes og et gammelt handelssted
I Ørnes kan vi endelig trekke pusten og strekke beina. Ørnes er kort stoppested for Hurtigruten, men av interesse for veifarende ligger det et museum i det gamle Ørnes handelssted. Det museumstilbudet benyttet vi oss av, og være såre tilfreds med det. Lengre nord ligger Meløy bygdemuseum i to gamle skolebygninger, men det er bare åpent i noen helger i sommerferien, og vi kjørte forbi.
LES MER: Ørnes handelssted
Opplevelser i Gildeskål
Litt om kommunen
Gildeskål kommune grenser til Bodø, Beiarn og Meløy. Kommunesenteret heter Inndyr og huser en av tre av de ca. 2000 gildeskålfjerdingene, også kalt gildeskålværinger. Ellers er Gildeskål en kommune med fotfeste på fastlandet og med en lang rekke øyer utenfor. Kommunen ligger attraktivt til ved Nasjonal turistveg Helgelandskysten og byr på et berømt kirkested som også heter Gildeskål.
Tre turistveganlegg
Nå følger tre turistveganlegg på løpende bånd: Ureddplassen gir fantastisk utsikt, Storvika har en steinhvelvbro over til en lang sandstrand, Gildeskål har skulpturer som er inspirert av indianerkultur og det gamle Hellas. Disse må alle ferierende vurdere å stoppe på.
På Ureddplassen finner du en ni meter bred terrasse med vidstrakt utsikt innover fjorden, mot Storhavet, Fugløya, Lofotveggen og horisonten. Et toalettbygg og rastebord er nyttig for mange. Vi nøt også utsikten, og lot oss bevege av krigshistorien bak monumentet på stedet.
Ureddplassen er også et minnested. Et monument er reist til minne om de omkomne etter at ubåten Uredd gikk på ei mine i Fugløyfjorden under 2. verdenskrig. Ubåten var på vei mot Gildeskål med agenter fra Kompani Linge som skulle videre til Sulitjelma for å utføre en sabotasjeaksjon mot kraftverket ved gruvene.
Kilde: Nasjonale turistveger
Det er nesten ikke til å tro, men bare en kort biltur etter Ureddplassen kommer vi til bunnen av fjorden og stedet som heter Storvika. Her har turistvegmyndighetene en parkeringsplass og de har laget en steinhvelvet bro over til en fantastisk sandstrand. På vår bilferie, i strålende sommervær, var der til og med strandliv her. Selv om vi ser storhavet rett utover. Det var en helt enestående opplevelse.
Steinhvelvsbrua i Storvika forbinder rasteplassen med en kilometerlang sandstrand like nedenfor. Rasteplassen ligger vakkert til mellom hav og fjell og har tømmeanlegg for bobiler.
Kilde: Nasjonale turistveger
Som om ikke dette var nok, har Gildeskål kommune – eller rettere sagt Nasjonal turistveg Helgelandskysten – lagt til rette for nok et stoppested. Det er imidlertid ikke av det enkle slaget, og man kan lure på hvorfor. «Den glömda staden» er laget av den svenske kunstneren Jan Håfström, i samarbeid med Johan Celsing, og er en del av Skulpturlandskap Nordland. Det er mulig vi gjorde en feilvurdering, men de anmeldelser vi leste gjorde at dette stoppestedet ikke var noe vi ville prioritere. Stedet går også under navnet «Thaihuset» og «The forgotten town».
Ved Oterstranda i Sørfjorden kan du parkere bilen, gå opp den lille grusveien nedenfor klippen og klatre opp på baksiden for å nå det høyeste punktet. Fra denne toppen har du god utsikt over «Den glömda staden» som kan minne om en teaterscene. Her finner du skulpturelle elementer inspirert av indianerkulturen, steingulv med aner fra antikkens Hellas. En liten trapp som leder ned under jorden er nesten som lånt fra Knossos på Kreta.
Kilde: Nasjonale turistveger
Gildeskål kirkested
Vi gjør deretter en avstikker til Gildeskål kirke og på veien passerer vi gjennom kommunesenteret med det eiendommelige navnet Inndyr. Kirken er en steinkirke som ble bygget i 1130. Det er bemerkelsesverdig tidlig i norsk sammenheng. Kirken og kirkestedet er berømt, og en «historisk perle på Nordlandskysten!» som Nordlandsmuseet skriver. Vi kan være tilbøyelige til å være enig i det, etter å ha vært der.
LES MER: Middelalderkirken på Gildeskål
Opplevelser i Bodø
Bodø er en by og kommune i landskapet Salten. Den er Nordlands mest folkerike kommune (ca. 53000) og administrasjonssenter i fylket. Folk herfra kalles bodøværing. Bodø kommune ligger sentralt midt i fylket og ute ved kysten. Kommunen er en del av landskapet og regionen Salten med ni kommuner. Fem av disse grenser til Bodø: Sørfold, Fauske, Saltdal, Beiarn og Gildeskål. Den sentrale delen av kommunen ligger på Bodøhalvøya. Kjerringøy ligger nord for sentrum, mens Tverlandet, Saltstraumen og Skjerstad ligger sør i kommunen.
Nasjonal turistveg Helgelandskysten kommer inn fra Gildeskål i sør og passerer snart Saltstraumen. Her er det en svær turistnæring knyttet til opplevelsene, og de kan man google seg fram til. La det være sagt at det er mulig å dra på rib-båttur gjennom strømmen, spise eller overnatte like ved, eller bare gå ned og se på strømmen under den høye broen som tårner over hodene på oss. De nasjonale turistvegmyndighetene har derimot valgt å lage en rasteplass ved en annen strøm, nemlig Godøystraumen. Det var fjære sjø da vi kom, men den smale passasjen må være virkelig fascinerende å stå ved når tidevannet kommer.
Deretter var det for oss, som for mange andre, å kjøre inn til Bodø by. Det vil ingen angre på. Artiklene under kommer som følge av dette siste besøket. Lenken over (og under) inneholder også artikler fra tidligere besøk.
LES MER:
Praktisk informasjon og noen refleksjoner
Ferjer
Den som vil ta seg fram på turistvegen, eller Kystriksvegen / Kystriksveien som den også kalles, må være forberedt på å ta seks ferjer. De går mellom Holm – Vennesund, Horn – Anddalsvågen, Forvik – Tjøtta, Levang – Nesna, Kilboghavn – Jektvik og Ågskardet – Forøy. Lenkene går til kart hos Vegvesenet, og der kan du klikke på ferjeikonet for rutetider de nærmeste 24 timene. Ferjestrekningene er av varierende lengder, men knappest over en time. Frekvensen er ca. 60-90 minutter.
Man bør også sjekke ut Reis Nordland sin reiseplanlegger og ferjeselskapenes nettsider. Dette siste gjelder dersom man ønsker å ta avstikkere på veien, for eksempel ut på de mer avsidesliggende øyene.
Ellers må man regne med lange køer på ferjeleiene om sommeren. Vi måtte eksempelvis stå over en avgang på en av strekningene. Vi ventet først en halvtime på ferja vi ikke kom med på, og deretter halvannen time til neste. Slikt bidrar til å øke reisetiden fra sted til sted.
Syklister
Mange velger å sykle turistvegen, eller i alle fall deler av den. Både Vegvesenet og Sandalsand anbefaler syklister å konsentrere seg om den sørlige delen. Fra midten og nordover skjemmes opplevelsen av mange og til dels langs tunneler. Svartistunnelen er dessuten stengt for syklister. I det samme området vil man også oppleve en del krevende stigninger.
Syklister vil i sør nyte godt av lange og flate strekninger, både på turistvegen og dersom man tar i bruk øyene på utsiden. Eksempelvis fant vi at Vega var veldig populært blant syklister, og det samme hører vi om øykommunene Herøy og Dønna.
Antall dager og overnattinger
Strekningen fra Brønnøysund til Bodø langs E6 i innlandet er på 470 km og tar ifølge Google omtrent 6,5-7 timer dersom man reiser en ukedag midt i juli. Kystriksveien er nesten like lang (440 km), men tar ca. 10 timer. Dette gjør selvsagt at de fleste som skal mellom sør og nord på Helgeland, velger å ta E6. På kystveien la vi inn overnattinger i Brønnøysund, Sandnessjøen, og Tonnes før Bodø.
Vi valgte Brønnøysund som utgangspunkt fordi vi bor langt sør i landet, og Brønnøysund lufthavn er på kortbanenettet i Norge med direktefly fra Gardermoen. Bodø er på langbanenettet, så vi kunne like gjerne valgt det som utgangspunktet vårt. Vi leide bil på flyplassen.
Overnattinger ble bestilt på vårparten for en reise midt i juli. Det var allerede da begrenset med overnattingsmuligheter til greie priser, men vi valgte en kombinasjon med campinghytter, Airbnb og hoteller på vår ferd. På returen langs E6 overnattet vi i Mo i Rana og Mosjøen, og fant at det var gode valg. Det lønner seg, bokstavelig talt, å sjekke ut alternativene i god tid.
Noen refleksjoner
Nasjonal turistveg Helgelandskysten er en henrivende reiserute. Den er ikke bare den lengste av de nasjonale turistvegene, men den innbyr dessuten til tallrike avstikkere ut i øyriket langs den samme kysten. Dette gjør selvsagt at ferierende kan bruke et stort antall dager på å ta seg opp eller ned langs kysten. Burde vi da ha brukt mer enn våre åtte dager på tur-retur-reisen? Selvsagt, men likevel ikke.
Det er jo slik med oss mennesker, at jo mer vi lærer om noe, jo mer erkjenner vi hva vi ikke vet. Eller sagt på en annen måte, jo flere spørsmål stiller vi. For Sandalsand var det særlig øyene utenfor fylkesvei 17 som står igjen som fristende reisemål. Ikke for det, opplevelsene stod jo i kø (ikke bare på ferjeleiene) langs hele reiseruten.
Vi har jo de lange flate strekningene i sør, de som bare ytterligere ble understreket av disse eiendommelig langstrakte fjæresteinene og strendene ved lavvann. Videre er det fascinerende hvor forskjellen i tidevannet nordpå er sammenlignet med i Sør-Norge. Så har vi de mektige fjellene som var gjennomboret av tunneler i den nordlige delen. Ikke for det, det var helt spesielle og mektige fjellformasjoner også i sør. Torghatten og De sju søstre er nevnt. Men ellers er det de store fjell og lavtliggende bebyggelse og jordbruksland som preger landskapet. Fiskerbøndene har søkt sitt utkomme langs denne kysten i tallrike generasjoner.
Er Nasjonal turistveg Helgelandskysten for alle?
Ja. Med den mengde fjell vi finner, så vil fjellfolket finne plenty av muligheter. Sherpa-trapper popper opp flere steder. Andre steder går det an å leie kajakker, både for å prøve seg i elver og i skjærgården. Sandstrender da? Joda, i plenty, men det kommer jo an på været. De kulturminnebevisste vil ha merket seg stedene som er omtalt i denne artikkelen. Andre kulturbevisste vil kjenne til Rootsfestivalen i Brønnøysund og Trænafestivalen, og sikkert mange flere.
Og slik kan vi fortsette. Oppfordringen er imidlertid ganske enkel. Reis og opplev Helgelandskysten selv.
Les mer
Du har i denne artikkelen fått et overblikk og et kart. Noen av kartmarkørene gir lenker dersom du klikker på dem. Les hvordan Vegvesenet omtaler Nasjonal turistveg Helgelandskysten og de totalt 18 nasjonale turistveger som de opparbeider og vedlikeholder. Dersom du ønsker mer turistinformasjon, så bør du slå opp på VisitHelgeland.
Som vanlig publiseres det også enkeltartikler fra spesielle severdigheter langs veien. De framgår blant annet av artiklene fra bilturene. Sandalsand kan tilby følgende inspirasjoner ut over de som er nevnt i denne artikkelen:
- Introduksjonsartikkelen Nasjonale turistveger – hva og hvor? Sandalsand har oppsøkt dem alle!
- Alle artikler fra de besøkte kommunene (sørfra og nordover): Brønnøy, Vega, Alstahaug, Leirfjord, Nesna, Lurøy, Rana, Rødøy, Meløy, Gildeskål, og Bodø.
- Bli kjent med Nordland fylke.
- Søk opp enda flere Bilturer i Norge.