Nasjonal turistveg Rondane

Nasjonal turistveg Rondane går fra Folldal i nord til Venabygdsfjellet i sørvest, med en avstikker til Sollia kirke i sørøst. Den er på 75 km og kommer opp i en høyde av 1060 moh. Turistvegen gir oss en spektakulær utsikt mot høydene i Rondane langs hele ruten.

Orientering og kart over turistvegen

Nasjonal turistveg Rondane går omtrent rettvinklet ut fra Folldal i nord. I sør fører kan vi kjøre videre fra Sollia ned til Atna og Rv3 gjennom Østerdalen. Over Venabygdsfjellet kommer vi ned til E6 gjennom Gudbrandsdalen. Slik sett er turistvegen en fjellovergang mellom de to største dalførene på Østlandet. I nord er det Fv29 som forbinder Folldal med Hjerkinn (E6) i vest og Alvdal (Rv3) i øst. Det er også fra nord til sør at turistvegen er lengst, som vi ser av kartet.

Kartet under viser hele strekningen og har avmerket steder å oppsøke underveis, enten som del av turistvegsatsingen til Vegvesenet, eller av andre årsaker. Denne artikkelen gir et overblikk. Turistvegmyndighetene nevner følgende stopp spesielt: Folldal Gruver, Strømbu, Sohlbergplassen, Atnbrufossen vannbruksmuseum og Sollia kirke. De har selv tatt ansvar for tilretteleggingen av rasteplassene Strømbu og Sohlbergplassen.

Du finner dem alle på kartet, og flere til. Klikk på markeringene for å få opp informasjon om hver av dem, noen med lenker til videre lesning. Den videre beskrivelse av turistvegen følger en kjøretur fra nord til sør.

Folldal kommune

Gruver og bygdemuseum

Vi begynner altså i nord og kjører like godt opp fra Fv29 til utsiktspunktet foran Folldal Gruver. I dag er dette et museumsområde, men var inntil nyere tid et bergverkssamfunn med røtter helt tilbake til 1748. Gruvene er del av Riksantikvarens bevaringsprogram for tekniske og industrielle kulturminner i Norge. Stiftelsen som i dag står for driften av de nedlagte gruvene, forteller at anlegget består av om lag 70 bygninger, samt gruveganger, slagghauger og tipper. Det er et aktivt museum med utstillinger, merkede stier, kafé, overnatting og hovedattraksjonen – gruva.

Du kan lese mer om gruvene i en egen artikkel, for den historien er interessant nok. En annen viktig grunn til å kjøre opp mot toppen er utsikten. Den er nemlig henrivende i sørlig retning. Da ser vi hvor turistvegen skal ta oss, i dalføret under fjellene i det området som heter Rondane.

Så er det å legge i vei på Fv27, den som tar oss sørover på turistvegen. Det er imidlertid ikke mange kilometerne før vi bør svinge av mot høyre og opp i høyden. Der ligger et strålende bygdemuseum som lever opp til navnet Uppigard Streitlien. Utsikten oppe fra denne garden er flott, og samlingen av gamle bygninger enda bedre. Selv om de ikke står åpne er avstikkeren vel verdt det, og du kan lese mer om tunet i en egen artikkel.

Dernest fortsetter reisen sørover. Veien er god i et nokså åpent og svært idyllisk dalføre, med de nakne toppene i det nordlige Rondane på høyre hånd. Etter en stund møter vi elva Atna som i slyng etter slyng følger oss sørover. Trivselen bak rattet bare fortsetter.

Strømbu rasteplass

Siste stopp i Folldal kommune er også første stopp i turistvegsatsingen. Vi kommer fram til Strømbu rasteplass. Ja, det er en rasteplass. Men det er også toalettfasiliteter, kiosk og varmestue på stedet og store informasjonstavler. Arkitekt var Carl-Viggo Hølmebakk. Her tilbys kano- og sykkelutleie, og det er et godt utgangspunkt for turer inn i Rondane.

Strømbu ligger rett ved elva Atna som renner rolig rett ved, og utsikten innover fjellheimen er strålende. Det ligger hele 10 topper der inne som strekker seg 2000 meter og vel så det over havet. Den høyeste er Rondslottet på 2178 meter.

Rondane nasjonalpark var den første i Norge som fikk denne vernebestemmelsen. Det var i 1962. I dag dekker nasjonalparken et område på nærmere 1000 kvadratkilometer. Turistvegen går like utenfor nasjonalparkgrensene.

• LES MER:
  • Folldal Gruver
  • Folldal bygdetun – Uppigard Streitlien

Stor-Elvdal kommune

Et kjent motiv på Sohlbergplassen

Det er ikke lenge etter Strømbu at vi passerer kommunegrensen til Stor-Elvdal. Denne Østerdalskommunen har også områder her ved Atnaelva. Elva munner ut i Glomma lengre øst i samme kommune.

Vi følger dermed fremdeles Atnaelva sørover, inntil den tømmer seg i den lange Atnsjøen. Midt på ligger det neste byggverket til Turistvegene. Sohlbergplassen heter det. Under høye furutrær er det anlagt en utsiktsplass inn mot fjellene i Rondane. Det er en betongkonstruksjon som slynger seg inn mellom trærne fram til hvor vi kan tenke oss at Sohlberg kan ha stått. Også her var Hølmebakk arkitekt.

For noen år siden tok jeg dette bildet på Nasjonalgalleriet i Oslo. Det viser Vinternatt ved Rondane av Harald Sohlberg. Maleriet kalles Norges nasjonalmaleri. Hvordan er det å komme dit motivet for bildet ble hentet fra?

Vi kjenner alle Harald Sohlberg sitt maleri «Vinternatt i fjellene», det som gjerne kalles «Vinternatt i Rondane». Han laget flere varianter av det, og brukte 14 år før han ble fornøyd. Sohlberg oppholdt seg på flere steder her i området for sanse de riktige perspektivene. Vi får dem servert på et fat, så å si. Utsikten innover de høye fjellene er intet mindre enn spektakulær. Dette er glimrende laget til.

Nå var det ikke bare Sohlberg som lot seg fascinere av Rondane. Språkmannen, dikteren og samfunnsdebattanten Aasmund Olavsson Vinje dro i 1860 fra Christiania til Trondhjem til fots for å overvære Karl IV sin kroningsseremoni. Reisen finner vi beskrevet i Ferdaminne. Her finner vi en omtale av Rondane, de runde fjellene. Den innledes slik:

Rundane stod i hugen mine heile vegen; eg såg frå topp til topp, og då eg spurde om ikkje det og det skulde vera Runden, so fekk eg gjerne til svar: «Jau, han er rund denne.» «Ja, det trur eg vel,» svara eg, arg yver all denne fåkunna om landet, «det er rundt alt saman her».

Videre sørover

Det er ikke lange veien sørover. Vi kjører videre langs Atnsjøen hvor det finnes både servering og overnatting, og for Sandalsand også en velkommen bensinpumpe. Neste, smått obligatoriske stoppested er med på listen til Turistvegene.

Atnbrufossen vannbruksmuseum brukes i dag til en enkel utstilling og konserter i ny og ne, i et eget bygg. Det viktigste er imidlertid de godt vedlikeholdte (og restaurerte) delene av det gamle sagbruket med fløtningsanlegg og kraftverk. Under Atnbrua ved enden av Atnsjøen renner det friskt nedover et fossefall, og det skal ikke stor fantasi til å tenke seg at det var et glimrende sted å utnytte fossekraften på. I vår tid kan vi merke oss at Atnaelva er varig vernet mot kraftutbygging.

På Amperhaugen like ovenfor finner vi et overnattingssted og Sollia krigshistoriske museum.

LES MER: Atnbrufossen vannbruksmuseum

Avstikkeren til Sollia kirke

Noen kilometer lengre sør deler Nasjonal turistveg Rondane seg. Stedet heter Enden, av alle ting. For Sandalsand som var opptatt av å få med seg hele turistvegen, ble det å kjøre opp den drøye mila til Sollia kirke. Deretter ble det retur til Enden og avslutningsetappen opp på Venabygdsfjellet.

Der er en god del skog innover Sollia, men så er vi da også under tregrensen og i en av landets mest skogtette kommuner, Stor-Elvdal. Kirken som har skrevet seg inn som severdighet på denne turistvegen i Rondane, er fra 1738. Før den tid hadde innbyggerne i dalen vært tvunget til å gå over fjellet til Ringebu, for å komme til kirke. En gang frøs et reisefølge i hjel. Når det da ble innført kirkeplikt to ganger i året, begynte lokalfolket å bli nervøse. De fikk derfor kongelig tillatelse til å føre opp en ny kirke, men måtte betale den selv.

Vi kommer ikke inn i kirken uten avtale. Det er synd, fordi interiørbilder viser en rik utsmykning med treskjæring og veggmalerier i barokk stil. Den tjærede kirken kan minne om en gammel stavkirke, men er i lafteteknikk og rundtømmer. Stilig er den likefullt, beliggenheten er strålende, og den er et anbefalt stoppested langs Fv219. Videre østover kommer man som nevnt ned til Atna i Østerdalen. Der møter man «snarveien» mellom Oslo og Trondheim, Rv3.

Vi skal tilbake til Enden og opp på fjellet langs Fv27, for siste etappe av Turistveg Rondane.

Avslutningen av turistvegen på Venabygdfjellet

Fra tidligere omtalte Enden, hvor vi finner flere overnattingssteder, svinger vi tilbake på Fv27. Det bærer sakte, men sikkert oppover og innover. Vi har Rondane nasjonalpark på høyre hånd, mot nord, og når vi har klatret over tregrensen åpner det seg opp et strålende turterreng.

På toppen passerer vi kommunegrensen mellom Stor-Elvdal og Ringebu. Her er noen bilder fra førstnevnte kommune, fra vi starter fjellovergangen og oppover.

Her inne ligger det en del vann og den karakteristiske toppen ved navn Muen. Vi er ved slutten av Nasjonal turistveg Rondane, men ikke av fjellovergangen. For vi skal videre. Noen få kilometer til kommer vi inn i et område med både høyfjellshoteller og hyttefelt. Jo lavere i terrenget vi kommer, jo flere blir hyttene.

Over til Ringebu

Da har vi kommet inn i et annet dalføre, Gudbrandsdalen. Venabygd kirke passeres i en sving, men vi er på jakt etter andre severdigheter, blant annet Ringebu stavkirke. Det er en annen historie. Bildene under er fra Ringebu kommune på og over fjellet.

Les mer

Google anslår at Nasjonal turistveg Rondane på 75 km tar ca. under halvannen time å kjøre. Sandalsand brukte tre timer, med de mange små stopp som er antydet gjennom artikkelen.

Du har i denne artikkelen fått et overblikk og et kart. Noen av kartmarkørene gir lenker dersom du klikker på dem. Les hvordan Vegvesenet omtaler Turistveg Rondane og de totalt 18 nasjonale turistveger som de opparbeider og vedlikeholder.

Sandalsand kan tilby følgende inspirasjoner:

• LES MER:
  • Introduksjonsartikkelen Nasjonale turistveger – hva og hvor?
  • Alle artikler fra kommunene Folldal, Stor-Elvdal og Ringebu
  • Bli kjent med Innlandet fylke
  • Denne turen var ledd i en Bilferie fra fjord over fjell til de lange daler
  • Søk opp enda flere Bilturer