Opplevelser i Vik

Sist endret 29.06.2024 | Publisert 15.10.2021Bilturer, Vestland |

Anslått lesetid:

Vik er en kommune som brer seg ut på sørsiden av Sognefjorden. Svært mange kjører gjennom kommunen på riksvei 13, nord-sør på Vestlandet. Her kan du lese om opplevelser i Vik mellom ferjeleiet på Vangsnes og Vikafjellet, altså grunner til å stoppe opp på ferden.

En kort orientering

Vik kommune er i areal en ganske stor kommune, men i folketall er den liten. Vik har rundt regnet 2600 innbyggere. Folketallet har gått nedover i mange tiår, og ventes å fortsette slik de neste tiårene også. Kommunens viktigste ferdselsåre i vår tid er riksvei 13 over Vikafjellet, sør mot Voss. Mot nord er der ferjeforbindelse fra Vangsnes mot Hella og Dragsvik på andre siden av Sognefjorden.

Fjorden er kjørbar med bil kun langs nordsiden. Her på sørsiden kan man kjøre 25 kilometer fra Vangsnes i østlig retning. Da ender man i et lite sted som heter Fresvik. Andre veien, mot vest, kan man fra kommunesenteret i Viksøyri kjøre like langt langs fjorden til Arnafjord. Både Fresvik og Arnafjord er blindveier. Man må samme vei tilbake. Inn av Vikøyri strekker et par dalfører seg under en mil til sides for riksveien. Også de er blindveier.

En sognejakt (Hans Gude, 1866)
Om ikke Sandalsand kom til Fresvik, så gjorde Hans Gude det for over 150 år siden. Her er maleriet «En sognejakt» (Hans Gude, 1866). Nasjonalmuseet. Fotolisens: Fri bruk (Creative Commons – Attribution CC-BY)

I gamle dager var det fjordveien som gjaldt, i dag er det bilveier som teller. Folk følger og flytter med bilveiene, og grisgrendte strøk utarmes. Nevne steder ligger inne i fjordarmer eller på nes, og det er begrense hva som finnes av steder å oppsøke eller noe å leve av. Sandalsand skulle gjerne ha kjørt øst-vest i kommunen, men har bare fulgt nord-sør noen ganger. Det er der trafikken går, hvor det meste av bebyggelsen ligger i fortid og i samtid, og ikke minst der vi finner de fremste attraksjonene.

Dersom man vil mer, må man opp i høyden. På hjortejakt, eller på fjellturer opp til 1400-meters høyder. Her følger noen bilder som er fra enda høyere høyder, nemlig noen luftfotos. To av dem viser fjellstrøkene med Viksøyri langt der nede. Det siste viser at Vik også har en isbre, nemlig Fresvikbreen.

Opplevelser

Her følger en beskrivelse av de attraksjoner Sandalsand oppsøkte sommeren 2021, kort sagt mine opplevelser i Vik. De følger en rute fra nord til sør.

  • Vangsnes og Fridtjof-statuen
  • Kommunesenteret Vikøyri
  • Hopperstad stavkirke
  • Hove steinkirke
  • Vikafjellet

Tre av stedene er mer utførlig omtalt i egne artikler, og lenker til dem følger i teksten.

Vangsnes og Fridtjof-statuen

Det er fra Vangsnes at kommunen har ferjeforbindelse med omverdenen, og da på andre siden av Sognefjorden. Neset og gårdsbrukene oppover mot fjellet, ligger lyst og luftig til. Her drives det blant annet bær- og fruktproduksjon, og her ligger et av landets mest særpregede kunstverk.

Fridtjof-statuen på Vangsnes er Vik kommunes tusenårssted. Landets største statue er 12 meter høy og står på en 10,5 meter høy sokkel av grove steiner. Dette landemerket er spesielt godt synlig fra fjorden. Statuen er reist til minne om en fiktiv sagnfigur, Fridtjof den frøkne. Initiativtaker og primus motor var den tyske keiser Wilhelm 2. Statuen ble avduket under stor pomp og prakt i 1913.

Ta turen opp og besku kraftfullheten som oser av skulpturen, og nyt panoramautsikten ut over fjorden.

LES MER: Fridtjof-statuen på Vangsnes

Kommunesenteret Vikøyri

Vi skal jakte flere opplevelser i Vik. Da må vi til kommunens eneste tettsted. Fra kaien på Vangsnes er det drøye 10 kilometer inn til kommunesenteret Vikøyri, dels langs fjorden og dels i tunnel. Øyri ligger der to elver munner ut i fjorden. Bebyggelsen sprer seg langs elvene opp etter flate dalen. Det er her de fleste i Vik har bosatt seg, og med det meste av arbeidsplasser og privat og offentlig tjenesteyting.

Båt- og motormuseum

Parker gjerne ved bensinstasjonen i sjøkanten, for vi bør ta beina fatt herfra. Start med en titt inn i Kristianhus Båt- og Motormuseum. Det ligger helt i sjøkanten.

Noregs største motorsamling samla saman av ein person, Kristian Otterskred frå Vik i Sogn. Samlinga inneheld båt og stasjonær motorar, i hovudsak norskproduserte. I tillegg inneheld samlinga tradisjonelle trebåtar og andre objekt som representerer norsk fjordhistorie, både til sjøs og på land.

(Kilde)

Naustmiljøet

Ellers bør man ta for seg naustrekken som i vår tid ligger godt tilbaketrukket fra sjøen. Vikøyri vokste fram som tettsted i stor grad gjennom alle de strandsitterne som fikk slå seg til med ringe boliger like inn av stranda. Området var en allmenning for bøndene oppover i dalen. Her hadde de sine naust og lagerhus lengst nede.

Strandsittere var betegnelsen på mindre bemidlede personer uten fast eiendom, men som livnærte seg på et håndverk eller løsarbeid. De fikk lov til å føre opp boliger bak naustene mot en beskjeden leie. Noen av strandsitterne var også husmenn med et liten åkerlapp og husdyr. Vestlandet har mange slike steder.

Vikøyri har flere ganger vært rammet av storbranner, men ble bygget opp igjen. Kommunen har satt opp informasjonstavler for en kulturløype mellom bygningene. Gå langs naustrekken, og inn i smågatene bak. Sjarmfaktoren er høy.

Legg merke til bronseplaketten til minne om Romanifamilier som bodde i Vik på 1800-tallet. Det er et positivt tiltak. Gå ellers bortover mot campingplassen og sving opp til venstre der hovedveien går. Vikøyri er overkommelig stort.

De neste opplevelser i Vik er av det religiøse slaget, eller snarere kulturminner av den slags opphav. Litt lengre opp i bygda ligger Vik kirke fra 1877, typisk for sin tid. Det er imidlertid to andre kirker vi skal oppsøke, og de er langt eldre.

Hopperstad stavkirke

De færreste kommuner er utstyrt med to kirker fra middelalderen. Disse nasjonale klenodiene er automatisk fredet og noen av de kjæreste skatter vi har i dette landet. Vik har til overmål både en av landets 28 stavkirker og en landets ca. 180 steinkirker. Begge er fullt oppegående, eller i alle fall stående og i veldig god stand.

Hopperstad stavkirke ligger ved foten av nye og gamle ferdselsveier over Vikafjellet, rett sør for Sognefjorden. Kirken, tidligere også kalt Hoprekstad, er en av de eldste stavkirkene, men ble på slutten av 1800-tallet gitt et annet uttrykk enn den opprinnelig hadde. Borgund stavkirke tjente som inspirasjon for den restaureringen Bergensarkitekten Blix gjorde i 1880-årene.

Stavkirken er en av de flotteste vi har i landet. Det er mulig å komme inn i den om sommeren, men om man kommer hit en vinterdag bør ikke det være en hindring. Eksteriøret er strålende.

LES MER: Hopperstad stavkirke

Hove steinkirke

Når man kommer nordfra er det enkleste å oppsøke stavkirken først, fordi avkjørselen er nord for avkjørselen til Hove. De ligger imidlertid begge bare få hundre meter fra hovedveien.

Hove steinkirke er fra 1170, bygget noen tiår etter stavkirken like ved. Det var opprinnelig en privatkirke, men har gått gjennom skiftende eierskap. Et av Norges mest praktfulle kunstverk fra middelalderen, en madonna med barn, er flyttet til museum i Bergen. En kopi av Hove-madonnaen kommer snart «hjem».

LES MER: Hove steinkirke i Vik

Vikafjellet

Vikafjellet er en av de mest berømte, eller kanskje snarere beryktede fjellovergangene på Vestlandet. Den figurerer jevnlig i nyhetsmeldinger om stengte fjelloverganger på værharde dager om vinteren. Følgelig er den også en spektakulær overgang å kjøre når været er sånn noenlunde bra. Da kan sjåføren konsentrere seg om mer enn bare å holde bilen på veien.

Det går først i lange svinger opp etter skråningen. Et stykke oppe er det mulig å svinge av veien og beundre utsikten nedover mot Vikøyri og fjorden. Når vi kommer opp mot toppen går veien inn i en tunnel, Storehaugtunnelen. Her bør man svinge av på den store parkeringsplassen til venstre og ta inn over seg utsikten til sidene. Den er praktfull. Legg også merke til restene etter gamleveien ved siden av tunnelen.

Lenger inne på fjellet, etter tunnelen, passerer vi flere vann og enkelte hytter. Jeg kjørte her i juni, og det var fremdeles ganske godt med isblokker uti vannene. Det har jeg også tidligere observert. Se om du finner steder å stoppe opp og nyte utsikten, eller ta en fjelltur for den saks skyld.

Veien over Vikafjellet åpnet først i 1957, hundre år etter de første initiativene ble tatt. Høyeste punkt er 988 meter, ved Skjelingavatnet.

Når veien begynner å bikke nedover på sørsiden, passerer vi kommunegrensen til Voss. Tidligere var dette også fylkesgrensen mellom Sogn og Fjordane og Hordaland. Sandalsands biltur denne dagen var imidlertid slik laget at den ikke skulle føre til Voss. Følgelig stoppet jeg opp da jeg kom til svingene ned mot Myrkdalen, og returnerte nord til Vangsnes. Bildene under er fra begge sider av kommunegrensen.

LES MER: Fjelloverganger på Vestlandet

Finn fram til opplevelser i Vik (kart)

Googles kart viser bilturen fra nord til sør i Vik kommune. Zoom inn til attraksjonene som er omtalt i artikkelen. De ligger midt på, langs en linje fra nord til sør. Vik sin utstrekning er primært inn i fjellområdene mot øst og vest. Disse er generelt utilgjengelige annet enn til fots.

Vi kan legge til at sørøstre del av kommunen er del av landskapsvernområdet Vestnorsk fjordlandskap, og dermed også UNESCOs verdensarvliste.

Les mer

Vil du ha flere fakta om Vik, sjekk ut SSBs kommunefakta. Kommunens egen kulturminneplan 2018-2029 er tilgjengelig på nett.

Du har allerede fått lenker til flere artikler fra kommunen. Sandalsand skal ikke borge for at det ikke finnes andre opplevelser i Vik, men de får komme til ved senere besøk. Eller: Du kan finne dem selv.

Når du forlater Vik mot nord kommer du til Sogndal kommune på andre side av fjorden. Over fjellet sør for Vik ligger Voss. Klikk lenkene under for å finne alle artikler fra disse kommunene og det fylket vi er i.