Påsken i Norge

Påsken er Kristenhetens største og eldste høytid i året. Det er fra påsken at kirkeåret begynner, og det er hendelsene i påsken som definerer selve kristendommen. Kort sagt var det da at Jesus, mannen fra Nasaret, ofret sitt liv for at menneskenes synder skulle få syndsforlatelse fra Gud i himmelen.

Når på året er det påske?

For å si det som det er: Påskedag kan tidligst falle 22. mars og senest 25. april. For å regne seg fram til det har man lagt til grunn kompliserte regneformler, avhengig av hvilken kalender man her. Wikipedia har en utsøkt kronglete artikkel for å forklare når på året påsken faller. Kort sagt leser vi denne definisjonen der:

Første påskedag faller på første søndag etter første fullmåne på eller etter vårjevndøgn. Med vårjevndøgn menes her 21. mars.

Vi skal ikke komplisere dette for mye, for det er bare å følge med på nettet og kalenderen på mobilen. I Øst-Europa har de likevel et lite problem, slik de har det med julen. De følger nemlig den julianske kalender, og da kommer både jul og påske noen dager etter vår kalender. Jesus var jøde og feiret jødisk påske da han ble korsfestet og drept, men den jødiske pesach har andre datoer i vår tid.

Den historiske bakgrunnen for påskefeiringen

Denne artikkelen vil dreie seg om den kristne påskehøytiden. Den sammenfaller i tid med den jødiske pesach, men har ingenting med den å gjøre bortsett fra sammenfall av omstendigheter. Jødene feirer sitt folks utvandring fra Egypt og gjør det over sju-åtte dager. Les om de jødiske høytidene i følgende artikkel.

LES MER: Den jødiske høytiden Hanukka

Omtrent hver dag i påskeuken har sin betydning, og det knyttes dessuten en rekke tradisjoner til både disse dagene og til påskeuken som sådan. Vi skal gi et lite riss av det, og avslutter med en annotert bibliografi til glede for de virkelig interesserte.

Palmesøndag

Hva forteller bibelhistorien om Palmesøndag?

I Jesu samtid var påsken en av de tre store valfartsfestene for pilegrimer til tempelet i Jerusalem, og den viktigste. De to andre var pinsen og løvhyttefesten på høsten. Det samlet seg store folkemengder i Jerusalem på denne tiden. I Bibelen brukes begrepet hag om denne pilegrimsvandringen, det samme uttrykket som muslimene tok i bruk om sin pilegrimsvandring, haj, til Mekka.

I Markus-evangeliet kan vi blant annet lese følgende om hva som skjedde da Jesus og hans disipler kom til byen. (De fleste sitatene i teksten er hentet fra Bibelselskapet sin nettbibel.)

..Så førte de folen til Jesus og la kappene sine på den, og han satte seg opp. Mange bredte ut kappene sine på veien, andre dekket den med grønne kvister som de hadde skåret på markene omkring. Både de som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: «Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Velsignet er vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høyeste!» Han dro inn i Jerusalem og gikk opp på tempelplassen. Etter å ha sett seg omkring overalt, gikk han ut til Betania igjen sammen med de tolv, for det var alt blitt sent på dagen.

Hos Johannes kan vi lese at folkemengden tok palmegreiner med seg da de gikk ut for å møte Jesus. Det var i Betania, en landsby øst for Oljeberget, at Jesus og hans følge holdt hus i påskeuken. Herfra dro de inn i Jerusalem på dagtid. Det gjorde de også neste dag, mandagen.

Mandag i påskeuken

Mandag drar Jesus og hans følgesvenner igjen inn til byen. Beretningen i Bibelen bygger opp en dramaturgi som er til å ta og føle på. Mens det første besøket på søndagen var av det rolige slaget, skal neste besøk bli temmelig dramatisk. Det er nå Jesus tar til orde for at han kommer fra selveste Herren. Markus-evangeliet forteller dette i kapittel 11:

«Da de kom inn i Jerusalem, gikk Jesus opp på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker, og han ga ingen lov til å bære noe med seg over tempelplassen. Og han lærte dem: «Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk? Men dere har gjort det til en røverhule.» Overprestene og de skriftlærde fikk høre dette, og de prøvde å finne ut hvordan de kunne få tatt livet av ham. For de var redd ham fordi folket var overveldet av hans lære.»

Tirsdag i påskeuken

Nok en gang drar Jesus og hans følge fra Betania og inn til sentrum av Jerusalem. Den beretningen vi får i Bibelen er av det retoriske, eller ordkløverske, slaget. Vi får høre at på tirsdagen taler Jesus til folket, diskuterer lenge med de jødiske skriftlærde og underviser sine disipler. Igjen er det i Markus-evangeliet vi får historien, kapittel 11, og her er et utdrag fra samtalen med de skriftlærde:

Igjen kom de inn i Jerusalem. Mens han gikk omkring på tempelplassen, kom overprestene, de skriftlærde og de eldste til ham og sa: «Med hvilken fullmakt gjør du dette? Eller hvem har gitt deg fullmakt til å gjøre det?» Men Jesus sa til dem: «Jeg vil spørre dere om en ting. Svar meg på det, så skal jeg si dere hvilken fullmakt jeg har til å gjøre dette. Johannes-dåpen, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar meg på det!» De drøftet det med hverandre og sa: «Om vi svarer: ‘Fra himmelen’, vil han si: ‘Hvorfor trodde dere ham da ikke?’ Eller skal vi svare: ‘Fra mennesker’?» Men de fryktet folkemengden, for alle mente at Johannes virkelig var en profet. Så svarte de: «Vi vet ikke.» Da sa Jesus til dem: «Så sier heller ikke jeg til dere med hvilken fullmakt jeg gjør dette.»

Onsdag i påskeuken

Neste dag er dagen før den virkelig store festdagen, for den er på torsdagen. Imidlertid starter feiringen tidlig, for på onsdagen er det festligheter hos Simon i Betania. Vi må anta de spiser godt, og drikker vin fra fjorårets grøde, lagret på store krukker av leire. Vi kan lese at Judas tilbyr seg å forråde Jesus. Hva skulle dramatikken i påskeberetningen vært uten ham?

«Men Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til overprestene og tilbød seg å utlevere Jesus. De ble glade da de hørte det, og lovet å gi ham penger. Fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.»

Skjærtorsdag

Hva forteller bibelhistorien om Skjærtorsdag?

Det begynner å dra seg til, men dagen er likevel ganske rolig, og Jesus og disiplene møtes på kvelden for å spise jødenes tradisjonelle måltid i påsken. Før måltidet overrasker Jesus de tilstedeværende med å vaske deres føtter. Peter protesterer, for det var jo slaver og tjenere som skulle utføre en slik oppgave, ikke lederen. Symbolikken i handlingen er at fotvasken skal vise hvordan Jesus renser disiplene og menneskeheten for deres synd.

Hva bestod måltidet av?

Jo, disiplene så fram til den tradisjonelle jødiske festmiddagen, den som skulle minne dem om frigjøringen fra fangenskapet i Egypt. De skulle få usyret brød, og de skulle få charoscheth (som er en blanding av ulike typer frukt og nøtter). Saltet vann var satt fram for å minne om alle tårene som ble felt den gang. Påskelammet var hovedretten, og det var til minne om lammeblodet som ble malt på dørkarmene før flukten fra Egypt.

Vi lar den forklaringen ligge. Den tilhører jødedommen, som jo alle de tilstedeværende bekjente seg til. Det er ettertiden som har knyttet denne fortellingen til det som med århundrene ble til kristendommen.

For kristenheten er det av betydning at dette måltidet innstiftet den senere tradisjon med nattverd. Jesus opplyste at han gjennom nattverden ville møte sine venner igjen, og tilgi dem deres synder.

Mens de nå åt, tok Jesus et brød og velsignet det og brøt det og gav til disiplene og sa: Ta og et, dette er min legeme. Og han tok en kalk og takket Gud og gav til dem og sa: Drikk av denne alle, da dette er mitt blod, paktens blod, som var utgytt for mange til syndenes forlatelse. (Matt. 26. 26-29)

Århundrene etter denne og de andre episodene har som vi vet avledet både bokstavtro og fortolkede forklaringer. Det kan likevel neppe være mange som tolker de siterte ord som en oppfordring til kannibalisme, selv om de framstår slik. Ei heller vil veldig mange oppfatte det slik at de gjennom nattverden faktisk oppnår å bli en integrert del av treenigheten, den mellom Jesus, den Hellige ånd, og Gud selv. På den annen side er det jo det som faktisk står.

Uansett, etter middagen gikk de til Getsemanehagen. Den skråner opp fra et dalføre under Tempelhøyden i Jerusalem. Skråningen munner opp på Oljeberget. Fra både hagen og Oljeberget er det svært god utsikt mot Tempelhøyden i vår tid, og ganske sikkert også den gang.

Tradisjoner knyttet til Skjærtorsdag

Navnet skjær kommer av det gammelnorske «skira» som betyr å rense eller vaske seg ren.

Det var opp gjennom århundrene i Norge viktig å korse seg gjennom hele dagen. Å stikke noe skulle man unngå, for Jesus ble jo dagen etter stukket med spyd. Dessuten kan det være denne dagen at korset ble satt sammen, og dermed skulle man i alle fall ikke bruke øks på Skjærtorsdag. Til og med en rokk skulle man ligge unna, for det var en rokk som spant tauet som Jesus ble bundet med.

I Norge er dagen en fridag, men ikke i Sverige. Det er blitt en tradisjon at unge mennesker i Østfold (særlig) drar over grensen, handler på Systembolaget og «råner». Dette har selvsagt ingen ting med påsken sitt budskap å gjøre. Like fullt, det er en norsk påsketradisjon, og omtrent hvert år havner den i nyhetsbildet.

Langfredag

Hva forteller bibelhistorien om Langfredag?

Ved siden av selve påskedagen, er nok denne den viktigste av påskedagene. For det var denne dagen at Jesus døde på korset. Her forteller Bibelen ganske inngående om hva som skjedde, og det skal ikke gjentas her. Det handler om arrestasjonen i Getsemanehagen på natten, rettslige forhør for yppersteprest og romersk guvernør, bæring av korset, tornekrans på hodet, korsfestelsen på Golgata og endelig, døden.

Det er Johannes som skriver om Jesu siste ord: Det er fullbrakt. Kristenheten minnes i det ordene til profeten Jesaia, lenge før Jesu tid:

Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom. (Jesaia 53)

Tradisjoner knyttet til Langfredag

For Jesus må dette ha vært en lang dag. Han ble arrestert tidlig på morgenen og døde sent på kvelden. Det er imidlertid ikke sikkert at dette er opprinnelsen til begrepet. På engelsk heter det «Good Friday», men det handler ikke om «god» i positiv forstand, men heller om den gamle forståelsen av god i betydningen av «hellig».

For kirken i Norge er dette den eneste dagen i året der den liturgiske fargen er svart, eller mer korrekt, at svart kan velges som farge. Ellers er det fiolett som gjelder.

I riktig gamle dager var fortellingene svært livaktige og man tok i folketroen bibelens ord sterkt innover seg. Det var viktig å plage seg selv, blant annet med å faste både folk og fe herfra til påskedagen. Ammende barn måtte vente til ut på dagen med å få melk. Voksne ga seg hen til å piske seg med bjørkeris. Det sies at noen steder kaller man fremdeles dvergbjørk for langfredagsris.

Selv om man fastet, var det helt kurant å arbeide hardt på langfredagen, ekstra hardt. Dette var dagen for å kjøre møkk eller å gjøre storreint i hus og fjøs. Derimot skulle man ikke lappe tøy eller stoppe strømper. Tenk hva nål og syl minnet om – spikringen av Jesus til korset.

Lørdag, påskeaften

Hva forteller bibelhistorien om påskeaften?

Sent på kvelden dagen før var Jesus stedt til hvile i en grotte, grotten stengt og forseglet, og romerske soldater stod på vakt utenfor. Lørdagen var og er den jødiske sabbaten og det skjedde lite. I alle fall er der lite omtale av dagen i Bibelen.

Man må rimelig kunne anta at de nærmeste pårørende til Jesus uansett ville ha ligget lavt i terrenget denne dagen. Sterke følelser etter de opprørende omstendighetene dagen før, læremesterens død, og angst for selv å bli utsatt for represalier fra yppersteprestene eller romerske soldater, må ha satt sitt preg på stemningen.

Tradisjoner knyttet til påskeaften

I gammel norsk tradisjon var dette en aktiv dag. Fasten gikk mot slutten og det gjaldt å forberede seg til etegildet, eller i det minste et normalt kosthold fra dagen etter. Noen kalte lørdagen for påskesmellkvelden og skrallekvelden. De tente ild og avfyrte skudd for å markere farvel til fasten. For sikkerhets skyld ville de da også skremme vekk trollkjerringer og andre onde makter.

Det var heller ikke uvanlig å gjemme unna sopelimen denne dagen. Hekser ville ingen ha på besøk, og de visste man med sikkerhet samlet seg på kirkegårdene for å skrape irr og rust av kirketårnene. Det kunne heksene bruke til trolldom seinere på året.

Søndag, 1. påskedag

Hva forteller bibelhistorien om Første påskedag?

Dette er dagen hele den kristne verden bygger sin tro på, dagen Jesus stod opp fra de døde. Noen av hans nærmeste kvinner kom på morgenen til graven for å stelle liket, men fant ham ikke. Senere viste han seg for Maria Magdalena, to andre og deretter alle disiplene. Markus skriver (kapittel 16):

«Til sist viste han seg også for de elleve mens de var samlet til måltid. Han bebreidet dem for deres vantro og harde hjerter, for de hadde ikke trodd dem som hadde sett at han var stått opp.

Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene. Om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem, og når de legger hendene på syke, skal de bli friske.»

Etter at Herren Jesus hadde talt med dem, ble han tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd. Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte.»

Med disse ord ender Markusevangeliet. Det er jo sterke ord; enten er du med oss eller du dør. Etter dette fikk vi tradisjoner opp gjennom århundrene med eksorsisme for å drive ut de indre djevler, og håndspåleggelse for å lege de syke. Denne troen på troens egenskaper lever i beste velgående også i dag. Det samme gjør tungetale som er blitt tatt bokstavelig i deler av pinsebevegelsen. Markus sine ord om «nye tungemål» ble særlig viktig noen uker senere, i pinsen.

Tradisjoner knyttet til Første påskedag

«Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid» skrev salmedikteren Nikolai Frederik Grundtvig i 1843. Denne morgenen, ja faktisk hele dagen er en stor dag for kristenheten. Vi kan lese om at det var vanlig å gå tidlig ut om morgenen for å se sola danse i soloppgangen, folk tok på seg rene klær etter lang tids faste.

Noe mer sært kan man si, fortelles det også at på påskedagen gikk unge gifteferdige jenter med et egg plassert mellom brystene. Hensikten var at guttene skulle forsøke å få tak i det. Det er jo en fascinerende fortelling, og veldig konkret. Noe mer overtroisk er ordtaket om at dersom det ble frost natt til påskedag og den påfølgende søndagsnatt, ville det bli frost i lang tid. Dersom det regnet denne dagen i påsken, var det derimot et varsel om dårlig sommer. 

Haner, høner, egg og kyllinger har en særskilt betydning i den kristne påskefortellingen. Noen mener at disse fjærkre egentlig handler om hedenske fruktbarhetssymboler. La nå det hvile. I kristen forstand kan kyllinger betegnes som små og hjelpeløse, som vi mennesker. I følge Matteus (kapittel 23, vers 27) uttaler Herren: «Hvor ofte har jeg ikke villet samle dine barn, likesom høna samler sine kyllinger under sine vinger! Men dere har ikke villet.» Høna oppfattes her som et tegn på Jesu omsorg og kjærlighet, og eggene om gjenfødelse. Hanen har et mer negativt bilde, for den bringer tankene hen mot Jesus sin påstand om at Peter skulle fornekte ham tre ganger før hanen gol. Det skjedde da også, tidlig på Langfredagen.

Og hvorfor står det da så mange værhaner rundt om på norske kirkespir? Jo, det er fordi vi skal være årvåkne.

Mandag, 2. påskedag

Hva forteller bibelhistorien om Andre påskedag?

Egentlig ingenting. Man skal nok lese Bibelen meget bestemt for å finne noe å hekte denne fridagen opp på. Det måtte i så fall være at man trengte en rolig dag etter første påskedag.

Tradisjoner knyttet til Andre påskedag

Tja, det samme gjelder her. Dette er ekstra fridag. Punktum. Kanskje burde den vært gjort om til en virkelig fridag, en som vi kunne brukt ellers i året. Etter egen overbevisning.

Hva mer er det å si om påsken?

Ja, si det! Mange mener det skyldes solen, for den er gul. Og sol har vi vesentlig mer av rundt påsketider enn tidligere på året. Solen gir liv og glede. Dessuten er det jo egget, hvor eggeplommen er gul i en eller annen form. Vi spiser uansett store mengder egg i påsken og noen av eggene maler vi jo på.

Dessuten er det noen steder mulig å glede seg over påskeliljer i påsken. De er gule. For kristne kan de symbolisere det nye livet etter Jesus. Det er visstnok gule blomster det selges mest av i blomsterbutikker. Appelsiner er en velkjent påskefrukt, særlig når vi snakker om skiturer i fjellet. Den er som kjent gulaktig i kjøttet. For det meste, dersom vi ikke kjøper blodappelsiner da.

Før og i påsken går salget av appelsiner strykende. Påske-øl er nok av litt nyere dato, kan vi tro. Men faktisk har der vært brygget påske-øl helt siden mellomkrigstiden.

Her er flere stikkord, men vi skal la forklaringen til dem ligge i denne artikkelen. Slå heller opp i den bibliografi som følger nederst.

• Påskeharen
• Påskekyllinger
• Påskeegg, både dekorerte og ellers
• Påskekrim
• Fjellvettreglene
• Påskelilje
• Påskelam
• Fridager
• Appelsin
• Musikk, salmer og diktning
• Påskefjellet og snø

Les mer om påsken

På Flickr finner vi en samling av gamle norske påskekort. Påsken kan vi lese om på de norskspråklige nettleksika, Store norske leksikon og Wikipedia.

Nasjonalbiblioteket har et vell av digitaliserte bøker, aviser og annet. Et søk på «påskefeiring» blant bøkene gir blant annet følgende interessante liste. Du skal her få en annotert bibliografi.

Folkelivsgranskerne

Ørnulf Hodne (1988): Påske : tradisjoner omkring en høytid. Folkelivsgranskeren Hodne har begått en grundig gjennomgang av særlig norske påsketradisjoner. Det er en høyst lesverdig og mangfoldig bok. Boken begynner å bli noen år gammel, og er nesten i seg selv en kuriositet. I beretningen om påsken i vår tid, heter et av avsnittene «Brun = vellykket!», altså med utropstegn.

Olav Bø har forsket mye på norske tradisjoner. To bøker skal nevnes her. Årshøgtidene i norsk tradisjon (1980) og Høgtider og minnedagar (1985) er to bøker som også tar for seg påskehøytiden. Omtalen av påsken er noe overlappende i de to bøkene.

De pedagogiske

Torunn Fatland (1998): Palmegrener og gåsunger : om påske i barnehagen. Jeg vet ikke om det er så mange påskemarkeringer i barnehagene lengre, men i denne boken følger et gjennomarbeidet pedagogisk opplegg tilpasset denne målgruppen.

Randi Myrvang Gilje (1993): Høytidene i undervisningen. Her er nok et undervisningsopplegg, denne gang for skolene. Her er illustrasjonene færre, men til gjengjeld inneholder boken et vell av arbeidsark for elevene. Boken har en god del nyttig og interessant bakgrunnsstoff også for de av oss som ikke er lærere i grunnskolen.

De andre

Kvarme, Ole Chr. M. (1996): Åtte dager i Jerusalem : en bok om Jesu påske, om jødisk og kristen påskefeiring. Denne boken gir en omfattende innføring i hendelsene før, under og etter korsfestelsen. Dessuten får vi et forslag til opplegg for hvordan vi kan markere de åtte dagene i påsken. Her inngår for eksempel skriftlesing, salmer og symbolbruk.

Sigrun Nygaard Moriggi (red.) (1988): God påske : familieboken fra fastelavn til vår. Dette er en artig bok som gir et vell av bakgrunnsinformasjon, historiske skildringer knyttet til påskefeiring, og tips til hva vi kan gjøre og lage i påsken.

Odd Mathis Hætta (1997): Samiske påsketradisjoner : Kautokeino ski- og påskefestival. Heftet er kortfattet og gjennomillustrert. Det inneholder mer enn påske, men gir samtidig et historisk og kulturelt interessant perspektiv på påskefeiringen i en del av Norge.

Les mer på Sandalsand

Sandalsand har omtaler fra en rekke religiøse og sekulære markeringer gjennom året, i dagens multikulturelle Norge. Religion er et hovedtema på denne nettsiden.

Her er artikler fra kristne høytider:

• Advent, adventssanger og adventsvers
• Norske juletradisjoner
• Tekster til julesangene – de kjente og kjære
• Juleevangeliet
• Påsken i Norge (DENNE)
• Kristi Himmelfartsdag, hva er det?
• Hva er det med pinse?
• Hvorfor og hvordan feirer vi St. Hans?
• Olsokdagen

Artikler om andre religioner:

• Den jødiske høytiden Hanukka (og andre jødiske høytider)
• Fastemåneden ramadan
• Noaiden og hans tromme (om blant annet samenes verdensbilde)

Mange av disse er også omtalt i oversiktsartikkelen:

• Norges flagg, flaggdager og fridager