Troms og Finnmark

Troms og Finnmark grenser mot tre naboland og store havområder. Vårt nordligste fylke har en befolkning på drøye 240 000 og strekker seg mil etter mil.

Intro

Kommuner

Bilder

Artikler

Kart

Fakta

Ønsker

Fristelser

Introduksjon til Troms og Finnmark

Befolkningen i Troms og Finnmark sprer seg ut over et område som nesten dekker en fjerdedel av fastlands-Norge. En av tre, mer enn hele befolkningen i det tidligere Finnmark, har bosatt seg i fylkets største by, Tromsø.

Fylket utgjør hovedområdet i Norge for Sápmi (Sameland), samenes historiske bosettingsområde. Folket som samtiden har gitt status som urbefolkning lar seg også gjenspeile på Sandalsand. Les mer.

På denne siden skal du nå bli kjent med attraksjoner i mange kommuner i Troms og Finnmark. Bilder får du servert gjennom en lenke til bildesiden, artikler ligger presentert hver for seg, og mange av dem også på et kart. Videre finner du faktainformasjon og til slutt Sandalsands ønskeliste for flere opplevelser i fylket. Alt dette bør til sammen inspirere deg til selv å søke opp de severdigheter og reisemål Troms og Finnmark har å by på.

Bakgrunnsbildet av en skarv i form av en bronseskulptur er tatt i Troms, og da kan vi balansere det ut med et sitat fra diktet Finnmark av Cornelius Moe. Han var født i Troms og levde halve livet i Finnmark.

 

Finnmark, Finnmark, landet vårt, der det ligger stort og magert, steinstrødd, stormomsust og hårdt, men for oss så fint og fagert. Se, det bryter, bølger, blåner, sprøit av sjø og pålandsvær! Men mot kveld når dagen dåner, solstreif over nakne skjær.

Kommuner i Troms og Finnmark

Klikk på et kommunenavn for å gå til Sandalsands artikler fra kommunen. Disse kommunene er merket med grønt i fylkeskartet under.

Kommuneinndelingen i Troms og Finnmark

Kartet viser gjeldende kommuneinndeling i Troms og Finnmark. Dette er en bearbeidet versjon av originalkart fra Statens kartverk. (Klikk for å forstørre.)

De oransjefargede kommunene har ingen bilder eller omtale i artikler. Det gjelder Bardu, Berlevåg, Dyrøy, Gamvik, Ibestad, Karlsøy, Lavangen, Lebesby, Loppa, Målselv, Salangen, Senja, Skjervøy, og Sørreisa.

  • Andel kommuner med omtale i tekst eller bilder 64% 64%

I alt har Troms og Finnmark 39 kommuner. 

Følgende ni tettsteder har bystatus: Alta, Finnsnes, Hammerfest, Harstad, Honningsvåg, Kirkenes, Tromsø, Vadsø og Vardø.

Fotoalbum fra Troms og Finnmark

Klikk på knappen eller hvor som helst i bildet under for å gå til innlegget med fotografier fra kommuner i Troms og Finnmark. (Bildet er fra Storsteinen i Tromsø, retning mot fjellene på Kvaløya i vest)

Oppslag fra Troms og Finnmark

Her får du inspirasjoner til attraksjoner, opplevelser og severdigheter som du kan planlegge for på ditt neste feriebesøk til Troms og Finnmark. Lenger ned på siden finner du alle artiklene innplassert på et kart, til hjelp for din mer detaljerte planlegging.

Troms og Finnmark på kartet

I kartet under finner du turer og stedsopplevelser i Troms og Finnmark. Her finner du blant annet forslag til de aller beste bilturene i Troms og Finnmark. Klikk inn på hver markør og få inspirasjon til hva du kan gjøre.

Kartet inneholder kun steder som lar seg avmerke på kart. Artikkeloversikten ovenfor kan også vise andre artikler. 

 
Når man er ung lengter man ut, når man er gammel lengter man hjem. (Cora Sandel)

Bildet er fra Sandtorg bygdetun ved Harstad.

Fakta om Troms og Finnmark

  • Fylkeshovedstad: Fylkeskommunen har hovedkontor i Troms, og statsforvalteren i Vadsø
  • Landareal: 70 930 km²
  • Befolkning: 243 311

Fylket har ikke utarbeidet fylkesvåpen. Finnmark sitt våpen var det gul-svarte som skal minne om Vardøhus festning, mens Troms hadde griffen på rød bakgrunn, nokså likt Bjarkøy-ættens våpen.

Troms og Finnmark fylkesvåpen

Utdrag fra Store norske leksikon

Lenker går til Sandalsands artikler.

Reiseliv og severdigheter (omtale i 2021)

Blant severdighetene må først og fremst nevnes den svært varierte naturen, som representerer nesten alle norske landskapstyper; dramatisk kystnatur med storhavet rett utenfor, klassisk norsk fjordnatur med høye, til dels brekledde fjell tett innpå, breie jordbruksbygder og vide fjellvidder med enkeltstående fjelltopper. Midnattssol, mørketid og nordlyset trekker et økende antall turister til Troms og Finnmark. For mange er Nordkapp, som det nordligste punkt på det europeiske fastlandet, et mål. Kommersiell naturturisme er stekt økende. Havfiske, hvalsafari, reinkjøring og hundekjøring er blant de mange tilbudene.

Tromsø museum med arktisk-alpin botanisk hage og De samiske samlinger i Karasjok er viktige museumsinstitusjoner. Av de mer spesialiserte museer kan nevnes Helleren kraftverksmuseum i Tjeldsund og Gjenreisningsmuseet i Hammerfest. I tilknytning til helleristningene i Alta er det opprettet et Verdensarvsenter for bergkunst.

Kilde: Mæhlum, Lars: Troms og Finnmark i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 7. mai 2021 fra https://snl.no/Troms_og_Finnmark  Lisens: Fri gjenbruk

Den resterende omtalen fra SNL er hentet fra tidligere utgivelser av hvert enkelt fylke.

Troms

Troms, samisk Romsa, er et fylke som ligger mellom Nordland i sørvest og Finnmark i nordøst. Fylket grenser i sørøst til Sverige og Finland, og vender i nord og vest ut mot Norskehavet. En rekke store øyer ligger relativt nær fastlandet. De største regnet fra sør er Hinnøya, hvis nordøstlige tredjedel ligger i Troms fylke, Senja, Kvaløya, Ringvassøya, Vannøya og Arnøya. Noe mindre, men med et folketall på over 200 innbyggere, er Grytøya, Bjarkøya, Rolla, Andørja og Dyrøya sør for Senja, Tromsøya med Tromsø, Store Sommarøya og Reinøya sentralt i fylket og Skjervøya i nord.

Fjordene i sør er forholdsvis korte når man ser bort fra Andfjorden og Vågsfjorden, som mer har karakter av havstykker mellom de store øyene. I nord skjærer derimot lange, mer typiske fjorder inn i fastlandet, og de viktigste av disse er, regnet fra sør: Malangen, Balsfjorden, Ullsfjorden, Lyngen, Reisafjorden og Kvænangen. Også de fleste øyene er sterkt innskåret av havet i vest.

Da den første amtsinndelingen i Norge ble innført i 1671 i kjølvannet av innføringen av eneveldet i 1660-årene, utgjorde Troms en del av Nordlands amt. Senja og Troms fogderi, som utgjorde nordre del av dette amtet, ble i 1787 slått sammen med Vardøhus amt til det nye Finmarkens amt. Dette ble så i 1866 delt i henholdsvis Tromsø amt og Finnmarkens amt.

Navnet Troms fylke er fra 1919, og fra 1. juli 2006 har Troms også et offisielt samisk navn, Romsa, som er likestilt med det norske navnet.

Kilde: Thorsnæs, Geir. (2020, 29. januar). Troms – tidligere fylke. I Store norske leksikon. Hentet 10. februar 2020 fra https://snl.no/Troms_-_tidligere_fylke Lisens: Begrenset gjenbruk

Utdypende om severdigheter i Troms

(Lenker går til Sandalsands artikler)

Blant severdighetene i Troms må først og fremst nevnes den vakre og svært varierte naturen som representerer nesten alle norske landskapstyper samlet innenfor et relativt begrenset geografisk område. Her finner en dramatisk kystnatur med storhavet rett utenfor, klassisk norsk fjordnatur med høye, til dels brekledde fjell tett innpå og brede jordbruksbygder og vide skogtrakter som stedvis kan minne om Østlandet i innlandet. Innover mot grensen til Sverige og Finland finner en fjellvidder med enkeltstående fjelltopper. Man kan oppleve midnattssolen om sommeren, og det er etter hvert blitt en økende interesse for nordlyset om vinteren.

Den nære beliggenheten til Finland gir mange turister derfra. Troms har atskillig gjennomgangstrafikk, både av biler og av Hurtigruten. Blant bilturistene på vei til Finnmark merkes trafikken til Nordkapp, Kirkenes og grensen mot Russland, blant annet for å starte eller avslutte en tur med Hurtigruten. Også mer spesielle opplevelser som hvalsafarier, hundesledeturer, samiske opplevelser, elvebåtturer med videre er blitt viktige elementer for turismen i Troms, likeledes besøk i nasjonalparker.

Kilde: Thorsnæs, Geir. (2020, 29. januar). Troms – tidligere fylke. I Store norske leksikon. Hentet 10. februar 2020 fra https://snl.no/Troms_-_tidligere_fylke Lisens: Begrenset gjenbruk

Bildet er fra samemarkedet i Varangerbotn.

Finnmark

(Lenker går til Sandalsands artikler)

Finnmarks nordligste punkt er Knivskjellodden på Magerøya, Nordkapp kommune, 71° 11ʹ 8ʹʹ n.br. Det østligste punkt er Hornøya i Vardø kommune, 31° 10ʹ 4ʹʹ ø.l.

Finnmark grenser i nord mot Polhavet, i øst mot Barentshavet og Russland, i sør mot Finland og i vest mot Troms fylke. Riksgrensen følger elver på lange strekninger: Jakobselva og Pasvikelva mot Russland, Anárjohka og Deatnu (Tana) mot Finland.

Den nåværende riksgrensen i Finnmark vest for Golmmešoaivi i Øst-Finnmark stammer fra 1751, øst for dette fjellet fra 1826. Før den tid var store deler av Finnmark fellesdistrikt for norske, svenske og russiske samer. Mellom 1920 og 1944 var den del av daværende Sovjetunionen som nå grenser til Finnmark, finsk territorium. Fylkesgrensen mot Troms stammer fra 1866, da Troms (Tromsø amt) ble skilt ut fra daværende Finmarkens amt. 95 prosent av arealet i Finnmark eies av Finnmarkseiendommen.

I Finnmark ligger 95 prosent av landarealet under 600 meter over havet og kan deles i fire naturområder: Øst-Finnmark, Vest-Finnmark, Finnmarksvidda og kystområdene.

Langs kysten har landskapet et arktisk preg med kystklima. Halvøyene i øst, og særlig Varangerhalvøya, har steinørken, mens i vest er landskapet alpint med tinder, botner og enkelte breer. Finnmarksvidda består av tørre, bølgende åslandskap med innlandsklima.

Finnmarksvidda har på vinteren ofte laveste temperatur i Europa.

Utdypende om turistattraksjoner i Finnmark

(Lenker går til Sandalsands artikler)

Hurtigruta har spilt en viktig rolle for turisttrafikken til Finnmark og utgjør i tillegg en viktig turistattraksjon i seg selv.

Vest-Finnmark med Nordkapp og Finnmarksvidda betyr mest for reiselivet. Finnmarksløpet tiltrekker seg også mange turister. Det samme gjelder helleristningene i Alta og fire punkter langs Struves meridianbue; meridianstøtten i Hammerfest sentrum, et trigonometrisk punkt i Alta og to i Kautokeino.

Vær- og føreforhold gjør at Finnmark fortsatt har det alt vesentlige av turisttrafikken i sommerhalvåret, men det er i senere år også gjort forsøk på å lansere fylket som vinterreisemål. Sommerturismen fokuserer på midnattssola og vinterturismen reklamerer med nordlyset.

Allerede på 1800-tallet hadde norske og utenlandske reisende begynt å oppdage Finnmark som reisemål, ikke minst på grunn av fylkets hovedattraksjoner – Midnattssola og Nordkapp.

Veiutbyggingen kom for alvor i gang relativt langt ut på 1900-tallet, og det tok derfor ganske lang tid før fylket fikk noe særlig omfattende landeveis turisttrafikk. Fram til andre verdenskrig utgjorde Statens fjellstuer hovedtyngden av overnattingstilbudene i fylket. Fra 1970-årene har utbyggingen av hoteller skutt fart. De senere tiårene har flytrafikken fått økende betydning sammen med biltrafikken.

Kilde: Askheim, Svein & Dalfest, Terje & Thorsnæs, Geir. (2020, 29. januar). Finnmark – tidligere fylke. I Store norske leksikon. Hentet 10. februar 2020 fra https://snl.no/Finnmark_-_tidligere_fylke Lisens: Begrenset gjenbruk

Bildet viser russiske og norske grensestolper i Skafferhullet nær Kirkenes.

Ønskeliste

Alle må ha en «bucket list», en liste over ting man ønsker å gjøre eller se. Artiklene lengre opp på siden reflekterer gode opplevelser fra mange av Troms og Finnmarks severdigheter. 

Her følger en oppsummert ønskeliste, i ikke-prioritert rekkefølge. 

  1. Nordkappmuseet i Honningsvåg
  2. Nordnorsk vitensenter i Tromsø
  3. Nasjonalparker og andre verneområder (Lyngen, Reisa, Stabbursdalen, Seiland, Finnmarksvidda)
  4. Nordlyset på vinteren
  5. Nasjonal turistveg Senja
  6. Andre deler av Midt-Troms
  7. Det ytterste av det ytre: Ingøya
  8. Hurtigruten fra Kirkenes og sørover, eller motsatt

Dette bakgrunnsbildet er fra Steilneset i Vardø, et minnested om hekseprosessene i Finnmark på 1600-tallet.

Intro

Kommuner

Bilder

Artikler

Kart

Fakta

Ønsker

Fristelser

Pin It on Pinterest

Share This