Troms

Utdrag fra Store norske leksikon

Lenkene går til Sandalsands artikler.

Troms, samisk Romsa, er et fylke som ligger mellom Nordland i sørvest og Finnmark i nordøst. Fylket grenser i sørøst til Sverige og Finland, og vender i nord og vest ut mot Norskehavet. En rekke store øyer ligger relativt nær fastlandet. De største regnet fra sør er Hinnøya, hvis nordøstlige tredjedel ligger i Troms fylke, Senja, Kvaløya, Ringvassøya, Vannøya og Arnøya. Noe mindre, men med et folketall på over 200 innbyggere, er Grytøya, Bjarkøya, Rolla, Andørja og Dyrøya sør for Senja, Tromsøya med Tromsø, Store Sommarøya og Reinøya sentralt i fylket og Skjervøya i nord.

Fjordene i sør er forholdsvis korte når man ser bort fra Andfjorden og Vågsfjorden, som mer har karakter av havstykker mellom de store øyene. I nord skjærer derimot lange, mer typiske fjorder inn i fastlandet, og de viktigste av disse er, regnet fra sør: Malangen, Balsfjorden, Ullsfjorden, Lyngen, Reisafjorden og Kvænangen. Også de fleste øyene er sterkt innskåret av havet i vest.

Den første amtsinndelingen i Norge ble innført i 1671 og Troms ble da en del av Nordlands amt. Senja og Troms fogderi, som utgjorde nordre del av dette amtet, ble imidlertid i 1787 slått sammen med Vardøhus amt til det nye Finmarkens amt. Dette ble deretter i 1866 delt i henholdsvis Tromsø amt og Finnmarkens amt.

Navnet fylke er fra 1919, og fra 1. juli 2006 har Troms også et offisielt samisk navn, Romsa, som er likestilt med det norske navnet.

Kilde: Thorsnæs, Geir. (2020, 29. januar). Troms – tidligere fylke. I Store norske leksikon. Hentet 10. februar 2020 fra https://snl.no/Troms_-_tidligere_fylke Lisens: Begrenset gjenbruk

Utdypende om severdigheter

(Lenker går til Sandalsands artikler)

Blant severdighetene i Troms må først og fremst nevnes den vakre og svært varierte naturen som representerer nesten alle norske landskapstyper samlet innenfor et relativt begrenset geografisk område. Her finner en dramatisk kystnatur med storhavet rett utenfor, klassisk norsk fjordnatur med høye, til dels brekledde fjell tett innpå og brede jordbruksbygder samt vide skogtrakter som stedvis kan minne om Østlandet i innlandet. Innover mot grensen til Sverige og Finland finner en fjellvidder med enkeltstående fjelltopper. Man kan oppleve midnattssolen om sommeren, og det er etter hvert blitt en økende interesse for nordlyset om vinteren.

Den nære beliggenheten til Finland gir mange turister derfra. Troms har atskillig gjennomgangstrafikk, både av biler og av Hurtigruten. Blant bilturistene på vei til Finnmark merkes trafikken til Nordkapp, Kirkenes og grensen mot Russland, blant annet for å starte eller avslutte en tur med Hurtigruten. Også mer spesielle opplevelser som hvalsafarier, hundesledeturer, samiske opplevelser, elvebåtturer med videre er blitt viktige elementer for turismen i Troms, likeledes besøk i nasjonalparker.

Kilde: Thorsnæs, Geir. (2020, 29. januar). Troms – tidligere fylke. I Store norske leksikon. Hentet 10. februar 2020 fra https://snl.no/Troms_-_tidligere_fylke Lisens: Begrenset gjenbruk

Bildet er fra Trondenes kirke ved Harstad. Det er landets nordligste kirke fra middelalderen.