Sandalsand Global >>
Rollag bygdetun viser gjennom 14 bygninger fram kjennetegn ved byggeskikken i lokalsamfunnet opp gjennom århundrene.
Bakgrunn
Som så mange andre lokalmiljøer rundt om i Norge, har folk i Rollag ønsket å ta vare på noe av sin materielle historie. Det har de siden 1960 klart gjennom å samle 14 bygninger og 1000 gjenstander fra ulike deler av Rollag. Vi er en ytterst tradisjonsbevisst del av landet, og det er ikke uten grunn at dalen gjerne kalles, og bevisst markedsfører seg som, middelalderdalen.
Tunet har ganske raust med plass, sjøl om det er et inntun. Her står bygningene vendt slik de gjerne gjør på gårdstun i Rollag.
Tunet inneholder også et servicebygg som de kaller Toenstugu. Det gir muligheter til å bruke bygdetunet gjennom hele året, til selskap, møter og annet. Ellers arrangeres det kurs og desslike for de som er opptatt av å ta vare på fortidens bygg. På Facebook kan vi for eksempel lese om opplæring i og bruk av egenutviklet maling. Dermed ivaretar ildsjelene også den immaterielle kulturarven. En barnas dag er et stort årlig arrangement som samler hele bygda. Sandalsand fikk oppleve det for mange år siden.
Bygninger i tunet
Vi skal her summarisk nevne hvilke bygninger vi finner i tunet. Den som er heldig å komme hit i åpningstiden, har muligheten til å komme inn i dem.
- Stormoenbygningen (ca. 1750/1814)
- Rostadstugu (1732/1780). Innvendig dekor av den ukjente «Kongsbergmaleren» (ca. 1797). Han hadde stor innflytelse på rosemalerne i bygda.
- Stabbur fra Kvisle (ca. 1850)
- Bjønndalsbue står ved siden av stabburet. Sistnevnte har årstallet 1764 skåret inn i en planke.
- Eldhus fra Høljes – Mykstu (ca. 1770)
- Grisestall fra Framlien (ca. 1850)
- Kåmmår’n fra Wårviken, utedo (ca. 1850)
- Smie fra søre Helle (ca. 1840)
- Låve fra Tveiten (ca. 1770)
- Fjøs fra Øvre Haukjem (ca. 1770)
- Kvern fra Stabekk (ca. 1750)
- Skolestua fra Langerud (1865)
- Vedskjul fra Søre Skogen (ca. 1850)
- Bastaug (badstue) fra Traaen (ca. 1850)
Til slutt, her følger noen bilder fra tunet.
Opplevelser i omgivelsene
Vi er på østsiden av Numedalslågen, ved en stille fylkesvei. Hovedveien gjennom dalen går på andre siden av elva. Like ved bygdetunet ligger den gamle prestegården. Seks av bygningene på gården er vedtaksfredet. De stammer gjennomgående fra 1600- og 1700-tallet. Og så har vi ikke minst en av landets få gjenværende middelalderklenodier, nemlig stavkirken fra 1200-tallet, like borti veien.
Det er mulig å følge en kulturminneløype rundt om i området, for flere gamle ferdselsveier og husmannsplasser er merket og ryddet. Vi er heller ikke langt unna Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat.
Finn fram (kart)
Rollag bygdetun finner vi på østsiden av Numedalslågen, et par kilometer nord for bygdesenteret Rollag. Tunet ligger vel og merke på andre siden av elva fra der hovedveien gjennom dalen går. Det går bruer ved sentrum og like nord for bygdetunet.
Les mer
Les hva den regionale nettsiden Middelalderuka skriver om Rollag bygdetun, og slå opp tunets side på Facebook. Vi kan lese at åpningstidene er fire dager i uka, i skolens sommerferie. Imidlertid er det fritt fram å komme hit året rundt, for å vandre mellom bygningene.
På Rollag kommune sin nettside kan man laste ned en informativ brosjyre (pdf) om tunet. Den stutte bygningsoversikten i teksten over er et sammendrag fra denne brosjyren.
Besøket på bygdetunet kom som et resultat av en biltur opp Numedalen. Inkludert var selvsagt også et stopp ved Rollag stavkirke like borti veien. Slå dessuten opp alle Sandalsands artikler fra Rollag kommune og Buskerud fylke.
