Sæbøtunet har vært et museum siden det ble fraflyttet i 1938. I det kompakte tunet finner vi uvanlig mange bygninger til å være et opprinnelig gårdstun.
Opplevelser
Det er ofte slik at mange, gamle bygninger klynget sammen i et tun, er noe vi finner på folkemuseene. Da er det gjerne enkeltbygninger som er flyttet fra gårder nær og fjern, og satt sammen for å gi et bilde av hvordan livet var på landsbygda i gamle dager.
I Etne i Sunnhordland er derimot ingen bygninger blitt flyttet hit, tvert om er det de samme som ble oppført på 1700- og 1800-tallet. Riktignok var det i 1799 hele 15 bygg som var nevnt i et skifte, nå er det ca. åtte igjen. Selv om det er veldig kompakt, skilles det mellom inntunet til høyre når man kommer inn, og uttunet til venstre.
Vindu i våningshuset
Tallet åtte avhenger nok noe av hvordan man teller, for den lengste bygningen består av sammenhengende bygg, som bildet under viser. Tunet inneholder to bolighus, eldhus, stabbur, løe, kårløe, småhøyløe og fjøs. Legg merke til bruken av Hardangerheller på takene, men også torv/gress på noen.
Sammenhengende bygninger i Sæbøtunet.
Vi er på en av de eldste gårdene i Etne, og fagfolk mener tunet er en god representant for det typiske vestlandske landbruket fra 1800-tallet. Her får vi et innblikk i byggeteknikker og bygdehåndverk fra 1700-1800-tallet. Den som får anledning til å kikke inn, vil kunne glede seg over møbler, arbeidsredskaper og klær som passer naturlig inn i miljøet. En god del av det hører hjemme her også. Merk at kun en av bygningene er malt – det ene bolighuset.
I grua vart det kokt brønning til kyrne i den store tunnekjelen som stod der. Dei la ein liten dott potetlauv i kjelen. Det gav vatnet brunfarge og kyrne likte so overs godt den smaken vatnet fekk. Det var eit gamalt ord at halvlunka logadrikka malka kyrne so godt av. (Årbok Sunnhordland museum, 1937)
Praktisk
Tunet finner vi kloss i E134 i det vi svinger inn mot Etne sentrum sørfra. Du kan ikke unngå å se det. Sving av veien til venstre mot boligfeltet like etter, eller parker inne i sentrum og spaser ut. Der er en parkeringsplass rett foran tunet.
Les om tunet i Kulturhistorisk Vegbok for Hordaland, og på Digitalt Fortalt. Etne kommune har også en god omtale av tunet, mens eieren, Sunnhordland Museum, har omtrent ingen ting på sine nettsider. Derimot er museets eldste årbøker digitaliserte, og i årboken for 1937 finner vi en artikkel av Kristofer Sydnes om «Sæbøtunet i Etne og arbeidslivet der». Artikkelen er høyst lesverdig.
Det er guide tilstede og åpent til å komme inn i byggene daglig i sommerferien. Resten av året er du henvist til å spasere rundt og ta inn stemningen. Også det er en opplevelse verdt.
Her på Sandalsand finner du mange omtaler av gamle gårdstun. Noen av dem er folkemuseer og består av tilflyttede bygg. Oppsøk f.eks. Bygdøy i Oslo, Maihaugen på Lillehammer, Hardanger Folkemuseum i Utne og Sunnhordlandtunet på Stord. Av autentiske tun i denne delen av landet må dessuten nevnes det flotte Agatunet i Ullensvang, Hardanger.
Klikk på bildene under og bla gjennom dem i full størrelse: