Skudeneshavn – seilskutebyen

Sist endret 06.12.2021 | Publisert 03.10.2016Kultur, Rogaland, Urbane fotturer |

Anslått lesetid:

Byen ser ut som om ingenting har endret seg på 150 år, bortsett fra godt vedlikehold av bygningene og en overflod av friske blomster i de små hagene. Det er lett å la seg sjarmere av Skudeneshavn.

 

Gamlebyen er et fredet kulturmiljø

Vi er helt sør på Karmøy, ved munningen av Boknafjorden. Her ligger det en nå bortgjemt liten havneby som i 2007 kunne feire at det var 150 år siden den fikk sine ladestedsrettigheter. Fiskeri og annen maritim aktivitet har det imidlertid vært i den naturlige havnen i århundrer, for beliggenheten er god og strategisk plassert langs skipsleia er den også.

I 2018 vedtok kongen i statsråd å frede Skudeneshavn som kulturmiljø. Vedtaket omfatter gater, plasser, bygninger og parken. I Norge har vi bare 12 steder med slik status, og Rogaland har hele tre av dem. De to andre Sogndalstrand og Utstein kloster.

For Skudeneshavn var fredningsvedtaket noe både lokalbefolkning og andre har jobbet for i mange år.

Formålet med fredningen av Skudeneshavn kulturmiljø er å bevare Skudeneshavn som en kilde til kunnskap og opplevelse for dagens og fremtidens generasjoner, og som ressurs for samfunnsutvikling. Skudeneshavn skal sikres som en unik og godt bevart kystby, som viser hvordan et sted har utviklet seg fra strandsted basert på sildefiske, til ladested med variert næringsvirksomhet og bymessige funksjoner i perioden 1800–1940. Formålet er videre å bevare Skudeneshavn som et godt eksempel på byutviklingshistorie, med hovedvekt på de byggverk og strukturer som forteller om utviklingen av de bymessige funksjonene knyttet til offentlige tjenester, forretningsvirksomhet, frivillig organisasjonsliv og industrialiseringen av samfunnet.

 

Rogaland - Karmøy - Skudeneshavn

Det er nesten så vi føler oss velkomne inn i privathusene.

 

Oppgangstiden på 1800-tallet

Skudeneshavn tjente seg rik på fangst av hummer og sild, og fra en stor handelsaktivitet med de baltiske landene spesielt. Innbyggertallet i 1860 var på om lag 1.200, men under sildefisket kunne det være opp til 20.000 innom. Ved slutten av det 19. århundre sviktet sildefisket, de lokale rederne gikk glipp av overgangen fra seil til damp – og den lille byen falt i søvn. Den ser fortsatt søvnig ut.

Befolkningen gikk inn i en periode med relativ armod, sett opp mot gullårene. I likhet med resten av det som nå er Karmøy kommune begynte folk i Skudeneshavn å flytte på seg. Til Amerika. I alt regner man med at fjerdedelen av øybefolkningen dro «over there«.

Gullårene var perioden 1840-1860 da håndverkere fra Rogaland og Agder førte opp de fleste av de små, og ikke så små, bygningene. Impulser kom langveisfra, takket være skipsfarten. Moter fra Europa kom inn, det gjorde også stilarter innen arkitektur. Empirestilen ble så dominerende at Skudeneshavn blir kalt «den hvite empirebyen«.

 

Opplevelser i en by som sovnet av

Byen sovnet altså inn, den er hva vi i dag vil kalle ytterst sjarmerende og bringer tankene hen på alle andre byer langs landets sørligste kyststripe. Det at byen ser så autentisk ut, gjør at den har fungert som lokasjon for flere norske filmer og TV-serier med handling fra 1800-tallet.

I dag kan vi gå avslappet rundt i den kompakte gamlebyen. Den består av 125 boliger og 100 sjøhus, de fleste bygget mellom 1840 og 1860. Ta en kikk på denne videoen før du leser videre.

En stor affære sommerstid er Skudefestivalen som samler 35.000 til en kystkulturfestival første helgen i juli hvert år. De refererer til Riksantikvaren som kaller byen «Norges best bevarte småby med kystkultur på sitt beste«. Og det er ikke noe dårlig skussmål. Vi kan da legge til at Gamle Skudeneshavn tok andreplass i NORTRAs konkurranse om ”Europas best bevarte tettsted” i 1990. Juryen uttalte:

 

Skudeneshavn er en ualminnelig godt bevart og vernet småby som gjennom bygningsmassens plassering har fått en meget sjarmerende utforming i et spennende kulturlandskap.

 

Video fra Skudeneshavn

 

En vandringsrute

Vi skal på en liten byvandring, og gleder oss over at turistmyndighetene har laget et kjekt lite vandringskart med beskrivelser. En kort orientering aller først:

Vi skal i hovedsak følge den lange Søragadå som løper i en omtrentlig nord-sør retning. Eller motsatt ettersom vi velger å starte ved den gamle ferjekaien lengst i sør. Langs innseilingen finner vi ytterst en rekke sjøhus tett i tett med gavlene mot sjøen. Bolighusene og forretningene ligger like bak, klemt inn mot det bratte berget mot øst. Når vi kommer framover åpner gateløpene seg mer opp og blir til flere, men da er vi kommet til veis ende i gamlebyen.

 

Parken

Parken ligger opp mellom bergnabbene fra ferjekaien. Ved inngangen henger gallionsfiguren «Damå i Parken«. Den ble hengt opp i 1925 samtidig som parken åpnet. (Merk at tyske soldater brukte Damå som blink og ble så stygt skamfert at den havnet på museum i Mælandsgården. Den versjon du nå ser hengende er en kopi.) Like innenfor finner du en park som kombinerer naturtomt med gressplener og mer formale løsninger. Til høyre vil du øyne den eiendommelige «Månasteinen«. Det sies den kom med isen og er 800 millioner år gammel. Vi får håpe ikke den også blir til skyteskive en gang.

Dersom du går gjennom parken og opp til venstre vil du komme opp på et flott utsiktspunkt, Utsikten. Da har du imidlertid kommet litt for langt i forhold til vår vandringsrute i Søragadå.

 

Rogaland - Karmøy - Skudeneshavn

Er det ikke stilig? Vaskehuset glir fint inn i terrenget.

 

Søragadå

Vi kommer snart til Vaskehuset, et eiendommelig utformet bygg som glir elegant inn til fjellveggen. Det var helt riktig et vaskehus, og vedbod, den gang det ble oppført i 1835. Det tilhørte våningshuset og sjøhuset på andre siden av gaten.

Fortsett videre til du passerer (eller går inn i) Verdens minste kafé eller også kafeen Majorstuen. Den siste er oppkalt etter Frelsesarmeens første møtested. Gå lenger og kikk inn i Tåkelurfabrikken. En kar ved navn O.C. Hansen tok i 1881 ut verdenspatent på tåkeluren. Den ble en stor suksess verden over.

 

Bildene under kan du klikke på for å forstørre, og deretter bla mellom dem.

 

Holmen

Vi har ikke langt igjen før vi kommer inn på det området som kalles Holmen. En gang var det også en holme med kanal på innsiden. Det var her bebyggelsen i Skudeneshavn ekspanderte fra. Her kan man kikke på Apoteket og ikke minst ta en tur innom Mælandsgården. Sistnevnte er et museum med et vell av opplevelser. Kramboden er definitivt verdt et besøk. Gateløpene bak kalles Nullen.

 

Korneliusholmen

Herfra kan vi også ta over en gangbro til Korneliusholmen og skue nedover sjøhusrekken og skipsleia med en mye større og ekte holme utenfor. Går du videre på fastlandet kommer du snart inn i den litt mer moderne by. Og da slutter vår ferd.

Om det etter dette skulle være noen tvil, så er det igjen bare å slå fast at Gamle Skudeneshavn er et utsøkt sjarmerende lite sted.

 

Rogaland - Karmøy - Skudeneshavn

Er du heldig, og kommer i åpningstiden, kan du komme inn her.

 

Finn fram

Før i tiden gikk ferjene over Boknafjorden her. Nå til dags er Skudeneshavn havnet litt mer i bakevja og er ikke lenger et sted man bare kjører gjennom, eller oppsøker mens man venter på neste ferjeavgang. Det betyr at de som kommer hit har et ønske om å oppsøke byen. De vil ikke bli skuffet. For sjøfarende er dette en naturlig og god havn å legge innom.

Kartet viser hvor vi er i verden. Zoom inn og ut som du lyster. Du vil se at utstrekningen av det fredete kulturmiljøet er avmerket. Sone 1 er det langstrakte, største, og markert med lysest farge. Sone 2 ligger mot nordvest. Museum og et av spisestedene er også lagt inn. Ellers er der flere steder å innta en matbit. 

 

 

Les mer

Du vil ha godt av å lese deg litt mer opp på andre informasjonskilder før du kommer hit, eller under besøket. Slå gjerne opp turistinformasjonen til Visit Karmøy og se deres utmerkede bykart. Les hva de skriver om Mælandsgården. Det gode liv i Skudeneshavn er en Facebook-gruppe.

Denne artikkelens bilder og video kom som følge av et besøk på en biltur rundt Boknafjorden. Les også andre artikler på Sandalsand fra Karmøy kommune. To artikler er fra Skudeneshavn: 

Artikkelen ble først publisert i 2016, men er oppdatert flere ganger siden, sist i 2020.

 

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

2 Kommentarer

  1. Sivert Chr. Haaland

    Skulle vært lagt ut på sida til » Du vett atte du e fra Skuddnes når» iflg. admin Janis

    • Sandalsand

      Bare hyggelig om noen vil dele artikkelen med andre! ????

Pin It on Pinterest

Share This