Stavkirkene er det norske bidraget til verdens kulturarv. Byggeteknikken var kjent andre steder i Nord-Europa også, men ble svært populær i Norge. De fleste gjenværende stavkirker finner vi her i landet.

En liten oversikt

Mellom år 1130 og 1350 bygget de minst ett tusen og kanskje dobbelt så mange stavkirker i Norge alene. I dag er det bare 29 kirker igjen, 28 av dem i Norge. Den eldste, mest dekorerte og mest intakte kirken, Urnes, står på UNESCO sin verdensarvliste.

Denne artikkelen gir en kort innføring i byggeteknikk og kirkehistorie, og har en presentasjon av de stavkirkene forfatteren har besøkt.

This article is also available in English.

Kartet under viser alle stavkirker i Norge. Grønn farge indikerer kirker som Sandalsand har besøkt og omtalt i egne artikler. Kartet er interaktivt på den måten at du kan zoome deg inn og ut, og klikke på hver markør for litt informasjon. Kartet kan også åpnes i nytt vindu.

Byggingen av stavkirker

Den grunnleggende byggeteknikken

«En stavkirke er en kirke bygget av tre med en bærende konstruksjon av staver (stolper) som står på liggende sviller eller syllstokker og bærer stavlegjer. De konstruktive leddene i veggen danner rammer med en utfylling av stående planker eller tiler. Stavene har gitt navn til kirketypen.» (Wikipedia)

Stavkirkene stammer fra to eldre byggeteknikker, som bare stykkevis og delt har blitt funnet under dagens stavkirker. «Palisadekonstruksjonen» er kjent fra vikingtiden. De delte tømmerstokkene i to, kjørte dem ned i bakken og la et tak på toppen. Den neste teknikken gikk ut på å plassere en horisontal sville nederst, og deretter de vertikale stolpene oppå for å danne veggen. Bare hjørnestolpene var i kontakt med jord, derav uttrykket «stolpeteknikk».

Det neste steget var en gradvis overgang til det som karakteriserer «stav»-kirken. Her ligger både den horisontale svillen nederst langs veggene og hjørnestolpene på et underlag av steiner. Det at man dermed kunne fjerne trevirket fra direkte bakkekontakt bidro uten tvil til å øke konstruksjonens levetid.

Stavkirkene i et nøtteskall. Nordveggen på Urnes stavkirke
Stavkirkene i et nøtteskall. Denne nordlige veggen av Urnes stavkirke viser det meste: De vertikale stokkene står plantet i en horisontal sville som hviler på steiner. Videre ser vi en utskåret treportal til pynt og svart tjære påsmurt overflaten for ytterligere beskyttelse.

Typer av stavkirker

Man deler vanligvis stavkirkene i to typer.

«Enskipete kirker» har ingen innvendige stokker til å holde opp taket, kun veggene. Noen av kirkene er kvadratiske, andre rektangulære, og noen i denne gruppen har faktisk også en enkeltstokk i midten til å støtte opp under taket. 14 av de 28 gjenværende kirkene er av denne typen.

Den andre typen er en mer komplisert konstruksjon og blir kalt «kirke med hevet midtrom». 11 av de 28 kirkene har denne karakteristiske konstruksjonen. (Disse tallene summerer ikke opp til 28, uten nærmere forklaring på hvorfor.)

Takspon er karakteristisk for stavkirkene. Her Borgund stavkirke
Takdetalj fra Borgund stavkirke. Takspon som dette må i likhet med veggene tjærebres med jevne mellomrom og de må skiftes ut etter hvert.

Noen ganger blir takspon-erstatningene hugget til for hånd, for å ivareta det autentiske. Utskiftede takspon fra Borgund lå faktisk til salgs i museumsbutikken like ved. Gjør det: Sikre deg et virkelig minne fra en norsk stavkirke!

I rapporten om restaureringsarbeidet ved Hopperstad stavkirke kan vi imidlertid lese følgende:

«Riksantikvaren vedtok at det skulle nyttast saga spon, med grunn i at det er viktig å ivareta eksteriøret slik det vart restaurert i 1880-åra. Hogd spon, som har lenger levetid, vil medføre endringar i eksteriøret. Saga spon har lang holdbarheit. Det er difor forsvarleg å nytte saga spon så framt at den er kantskore, laga av furuvirke av høg kvalitet og vert lagt riktig.»

Bruk av trevirke

De gamle vikingene visste hvordan de skulle velge sitt tømmer. For stavkirkene hogget de malmfuru som vokste høyt til fjells. Dette tømmeret hadde vokst sakte og var rik på kjerneved, hvilket gjør det svært hardt og slitesterkt. Stokker fra slike trær brukte de på de delene av kirken som var særlig sårbare for været.

Dekorasjoner på innsiden og utsiden

Stavkirkene er ikke overdådig eller fargerikt dekorert. De mest beundrete elementene er sannsynligvis de utskårne portalene, hvorav den på Urnes er den mest bemerkelsesverdige. Se bildet over. Noen av portalene finner vi igjen i de historiske museene i Oslo og Bergen, men andre står på sitt originale sted, slik som i Heddal nedenfor.

Stavkirkene kjennetegnes ved utskårne dørportaler. Her Heddal stavkirke
Dørportal på Heddal stavkirke ved Notodden.

Historien om stavkirkene

Den historiske perioden stavkirkene dukket opp i

Norge ble i stor grad omvendt til kristendommen gjennom påvirkning fra Storbritannia. Vi sier ofte at det siste slaget mot hedningene ble utkjempet på Stiklestad i året 1030, da kong Olav ble drept, og senere helliggjort. I de følgende årene førte man opp en rekke kirker. Stavkirkene som vi kjenner dem i dag, stammer fra om lag et hundre år etter dette slaget. Disse middelalderkirkene var selvsagt tungt påvirket av kristendommen, men også keltisk ornamentikk og norrøne tradisjoner og mytologi har funnet sin plass i utsmykningen.

Hvorfor de sluttet å bygge dem, og hvorfor så mange ble revet

Fra begynnelsen av det 12. århundre til rundt 1350 ble det bygget mer enn tusen stavkirker i Norge, kanskje så mange som 2000. Så kom Svartedauden og rammet landet hardt. Fra 1349 til 1350 er det antatt at hele 60% av befolkningen døde som følge av pesten. Over de neste 300 årene rammet også flere andre pestepidemier landet (og Europa).

Dette bidro i stor grad til å svekke Norge som et selvstendig land, og det falt under dansk og senere svensk styre. I denne situasjonen var det ikke behov for flere kirker og faktisk ble antall menigheter slått sammen som en følge av befolkningsnedgangen.

Vedlikehold av eksisterende kirker ble neglisjert, og reformasjonen fra midten av 1500-tallet stilte andre krav til kirkene. Nådestøtet kom på midten av 1800-tallet da nye forordninger gjorde det klart at større menigheter trengte større kirker. De resterende 28 kirkene ligger alle (bortsett fra de som er flyttet til sentrale museer) i avsidesliggende og fattige områder av landet, noe som trolig bidro til en slags bevaring av dem opp gjennom århundrene.

Det var ikke før sent på 1800-tallet at ideen om å bevare stavkirkene som et nasjonalt kulturminne vokste fram.

Dekorerte vegger er ikke uvanlig i stavkirkene, men notene i Kaupanger stavkirke er det.
Middelaldernoter på veggen inne i Kaupanger stavkirke

Endringer i utseende over år, rekonstruksjon og dekonstruksjon

Stavkirkens konstruksjon er enkel og gjenkjennelig. Når man ser på kirkene, utvendig og innvendig, er likevel det dominerende inntrykket et ganske annet: Variasjon. Ikke to av dem ser like ut, og noen ser ikke ut som en stavkirke i det hele tatt. Den eneste fellesnevneren er den grunnleggende stavkonstruksjonen.

Noen kirker har blitt fjernet fra sin opprinnelige plassering, og satt opp andre steder. Alle 28 har blitt rekonstruert, restaurert og endret flere ganger gjennom århundrene.

Bevaring av stavkirkene i dag

Alle gjenværende stavkirker er i dag viktige nasjonale kulturminner. Urnes stavkirke er også innskrevet på UNESCOs verdensarvliste som representant for alle.

Ganske mye frivillig og offentlig innsats (og penger) går med til bevaring av kirkene. Hovedtanken er ikke å gjenopprette en tidligere (original) tilstand, men å bevare kirkene som de er nå, ved å bruke de samme gamle teknikker, verktøy og trevirke som de gjorde for 900 år siden.

Riksantikvaren hadde i årene 2001-2015 et omfattende bevaringsprogram som omfattet alle stavkirkene.

Oversikt over alle de 28 stavkirkene

Tabellen under viser grunnleggende faktainformasjon om de 28 stavkirkene vi har igjen i Norge. Fantoft stavkirke var nummer 29 før den brant ned til grunnen – og senere gjenoppbygget. Den teller ikke med her. Likeledes er Vang stavkirke utelatt, den som nå heter Wang og ligger i det sørvestre Polen. Finn den på kartet. Den ble flyttet dit fra Norge midt på 1800-tallet.

Det må bemerkes at dateringene er høyst usikre. Sandalsand har tatt utgangspunkt i boken til Leif Anker (se bibliografi nederst) og gjort et valg. Litteraturen flommer over av årstall, og mange lokale synes å tolke byggingen til et så tidlig tidspunkt som mulig. Byggingen fant i stor grad sted før vi fikk skriftlige kilder, og man har i ettertid vært vant med å tidfeste med basis i kunnskap om stilhistorie, arkeologiske undersøkelser eller gjennom nyere prøver av trevirket. Det som kompliserer bildet ytterligere, er at mange bygningsdeler ble hentet fra enda eldre kirker og satt sammen med nyere.

I tabellen under kan du sortere som du ønsker. Lenker går til spesialartiklene som Sandalsand har utarbeidet for noen av de besøkte kirkene. Disse presenteres også nedenfor.

KirkeKommuneFylkeByggeår
Borgund stavkirkeLærdalVestland1180-1190
Eidsborg stavkirkeTokkeTelemark og Vestfold1250-1300
Garmo stavkirkeLillehammerInnlandet1200-1300
Gol stavkirkeOsloOslo1250
Haltdalen stavkirkeTrondheimTrøndelag1170
Heddal stavkirkeNotoddenTelemark og Vestfold1200-1250
Hegge stavkirkeØystre SlidreInnlandet1220
Hopperstad stavkirkeVikVestland1130
Høre stavkirkeVangInnlandet1180
Kaupanger stavkirkeSogndalVestland1140
Lom stavkirkeLomInnlandet1170
Lomen stavkirkeVestre SlidreInnlandet1190-1200
Øye stavkirkeVangInnlandet1200-1250
Ringebu stavkirkeRingebuInnlandet1220
Røldal stavkirkeUllensvangVestland1200-1250
Torpo stavkirkeÅlViken1195
Urnes stavkirkeLusterVestland1132
Flesberg stavkirkeFlesbergViken1160-1190
Grip stavkirkeKristiansundMøre og Romsdal1300-1400
Hedalen stavkirkeSør-AurdalInnlandet1163-1170
Høyjord stavkirkeAndebuTelemark og Vestfold1200-1350
Kvernes stavkirkeAverøyMøre og Romsdal1300-1537
Nore stavkirkeNore og UvdalViken1168
Reinli stavkirkeSør-AurdalInnlandet1330
Rollag stavkirkeRollagViken1250-1300
Rødven stavkirkeRaumaMøre og Romsdal1300
Undredal stavkirkeAurlandVestland1150-1200
Uvdal stavkirkeNore og UvdalViken1170

Introduksjon til 21 stavkirker

Du vil her få en introduksjon med lenker til spesialartikler fra 18 besøkte stavkirker. Ytterligere tre stavkirker er besøkt, men enda ikke omtalt i artikkel. Det gjelder Grip, Kvernes og Rødven. Det skulle bli 21 stavkirker, foreløpig.

Dette betyr for det første at denne artikkelen, først publisert i 2012, er et levende dokument. For det andre gjenstår det for forfatteren å besøke følgende sju stavkirker: Flesberg, Hedalen, Høyjord, Nore, Reinli, Undredal, og Uvdal. 

Her følger korte omtaler og lenker til Sandalsands omtalte stavkirker, i alfabetisk rekkefølge:

Borgund stavkirke i Sogn

Sogn og Fjordane - Lærdal - Borgund stavkirkeBorgund stavkirke ligger i Lærdal kommune i Vestland fylke. Den dateres tilbake til slutten av det 1100-tallet. Kirken hadde en strategisk beliggenhet på den gamle ferdselsveien over Filefjell, mellom øst og vest i Norge. Dette er en helt fantastisk skjønnhet. Det er den best bevarte av alle stavkirkene, og den ser ut som en stavkirke skal se ut. Les mer

Eidsborg stavkirke i Tokke

Telemark - Tokke - Eidsborg stavkirkeEidsborg stavkirke ligger i Tokke kommune i Vestfold og Telemark. Den er en av landets minste stavkirker, men høyden på spiret, svalgangen og plasseringen oppe på bakketoppen gjør at Eidsborg stavkirke framstår som større. Les mer.

Garmo stavkirke på Lillehammer

Oppland - Lillehammer - Maihaugen - Garmo stavkirkeGarmo stavkirke fra Lom i Innlandet fylke ble bygget på 1200-tallet og har blitt flyttet til Maihaugen i Lillehammer. Det er fantastisk at den gamle stavkirken er tatt vare på for ettertiden, og at kirken fra Garmo er gjort tilgjengelig for oss alle på Maihaugen friluftsmuseum i Lillehammer. Der er imidlertid noen «men» knyttet til stavkirken. Les mer

Gol stavkirke i Oslo

Oslo - Bygdøy - Norsk Folkemuseum - Gol stavkirkeGol stavkirke finner vi på Norsk folkemuseum i Oslo. Den er ikke bare blitt flyttet, men den er også blitt replikert opptil flere ganger. Bli kjent med originalen. Det er nemlig en av de vakreste stavkirkene vi har. Les mer

Haltdalen stavkirke i Trondheim

Trøndelag - Trondheim - Trøndelag Folkemuseum (Sverresborg) - Bygda - Haltdalen stavkirke - SørveggenDet er en smålåten kirke som har fått plass inne på folkemuseet på Sverresborg i Trondheim. Haltdalen stavkirke har status som en av landets gjenværende 28 stavkirker, men er i realiteten satt sammen av to. Interiøret er det ingenting igjen av, og resten er i stor grad rekonstruert. Likevel: Kirken er et viktig kulturminne, og selvsagt fredet. Les mer

Heddal stavkirke i Notodden

Telemark - Notodden - Heddal stavkirkeDet ligger en svært staselig stavkirke i Heddal like vest for Notodden i Vestfold og Telemark. Den ble bygget en gang på begynnelsen av 1200-tallet, er landets største, og har dessuten svært vakre dekorasjoner både inne og ute. Les mer

Hegge stavkirke i Valdres

Oppland - Øystre Slidre - Hegge stavkirkeHegge stavkirke i Øystre Slidre (Valdres) ble bygget litt etter 1216, men er egentlig flyttet til dette stedet mye senere og satt sammen av to kirker. Stavkirken utmerker seg på tre vis. Her kan man komme opp på loftet og studere byggeteknikken, det er den av stavkirkene som ligger høyest over havet (659 m), og den er fremdeles i bruk som sognekirke. Dette lover i utgangspunktet godt, men stavkirkefantaster vil nok likevel bli skuffet når de kommer hit. Les mer.

Hopperstad stavkirke i Sogn

Vestland - Vik - Hopperstad stavkirkeHopperstad stavkirke ligger ved foten av nye og gamle ferdselsveier over Vikafjellet, rett sør for Sognefjorden. Kirken er en av de eldste stavkirkene, men ble på slutten av 1800-tallet gitt et annet uttrykk enn den opprinnelig hadde. Borgund stavkirke tjente som inspirasjon for den restaureringen Bergensarkitekten Blix gjorde i 1880-årene. Les mer.

Høre stavkirke i Valdres

Oppland - Vang - Høre stavkirkeDenne stavkirken ligger i Vang kommune i Innlandet fylke. Sommeren 1179 dro brødrene Elling og Audun ut i skogen for å hogge trær. De skulle bli til den nye kirken på Høre. Det kan vi lese på en runeinskripsjon i kirken. En moderne datering av trevirket bekrefter tidfestingen. Om sambygdingene tok til med byggingen samme år, eller året etter, vet vi ikke. Derimot er det klart at det var ikke første kirken på stedet. Spor av en eldre stolpekirke er funnet i grunnen. Les mer.

Kaupanger stavkirke i Sogn

Sogn og Fjordane - Sogndal - Kaupanger stavkirkeKaupanger stavkirke ligger i Sogndal kommune i Vestland. Den ble bygget rundt 1140 og er en av våre eldste. Kirken har vært ombygd og utvidet, og ble også malt hvit som andre kirker i Norge på 1800-tallet. Men den middelalderske konstruksjonen er intakt, og den regnes som en godt bevart kirke. Les mer

Lom stavkirke i Lom, Innlandet

Oppland - Lom - Lom stavkirkeLom stavkirke er en av våre eldste, største og flotteste stavkirker. Tømmeret til den eldste delen hogget de vinteren 1157/58. Dragehodene på taket er også fra middelalderen. Les mer.

Lomen stavkirke i Valdres

Oppland - Vestre Slidre - Lomen stavkirkePå slutten av 1100-tallet ble det bygget stavkirker i store mengder i Valdres. Denne kirken i Vestre Slidre (Innlandet fylke) ble bygget omtrent samtidig som Høre bare noen kilometer unna. Det er en flott gammel kirke i et nydelig kulturlandskap som ønsker oss velkommen. Selv om Lomen stavkirke ikke har vært nevneverdig i kirkelig bruk de siste hundre år, har den en historikk som få andre. 800 år og vel så det er en seriøs alder for en trebygning. Les mer

Ringebu stavkirke i Innlandet

Innlandet - Ringebu - Ringebu stavkirkeRingebu stavkirke er en av våre største og mektigste stavkirker. Med sitt røde spir ligger den markant til i hellingen over Gudbrandsdalslågen. Den dateres oftest til 1220, men formen vi i dag kan oppleve er fra 1600-tallet. Kirken har vært restaurert i flere omganger siden det. Les mer.

Rollag stavkirke i Viken

Rollag stavkirke ligger i kommunen av samme navn, i Viken fylke. Det er en liten enskipet kirke oppført i andre halvdel av det 12. århundre. Ikke mye står igjen fra den tiden. (Sandalsand har ingen egne bilder av denne kirken, bare et svært gammelt og kort videoklipp av ingen offentlig interesse. Google Pics søk.)

Røldal stavkirke i Ullensvang

Hordaland - Odda - Røldal stavkirkeRøldal stavkirke ligger i Ullensvang kommune i Vestland. Dette landets tredje viktigste pilegrimsmål gjennom middelalderen lot seg ikke stoppe av gjentatte forbud mot slike aktiviteter. I vår tid har til og med statskirken velsignet pilegrimsvandringer til denne beskjedne kirken fra 1200-tallet. Les mer.

Torpo i Hallingdal

Buskerud - Ål - Torpo stavkirkeDenne stavkirken i Ål kommune i Viken fylke, er fra helt på slutten av 1100-tallet. Torpo stavkirke mellom Gol og Geilo er Hallingdals eldste bygning og eneste stavkirke. Det er mye middelalder over den, utenpå så vel som inni. Ikke desto mindre framstår stavkirken som en litt underlig og ikke minst ribbet konstruksjon. Les mer

Urnes stavkirke i indre Sogn

Sogn og Fjordane - Luster - Urnes stavkirkeUrnes stavkirke ligger i Luster kommune i Vestland, og dateres tilbake til første halvdel av det 12. århundre. Kirken er generelt ansett som den eldste av de 28 stavkirkene og er anerkjent for sitt meget fine trearbeid. Utskjæringene er fantastiske. Urnes stavkirke er et verdensarvsted, utvalgt av UNESCO som et sted av enestående universell verdi og dermed en helt sentral del av verdens kulturarv. Les mer. Les også Sandalsand sin engelskspråklige introduksjon til UNESCO-oppføringen av Urnes.

Øye stavkirke i Valdres

Oppland - Vang - Øye stavkirkeØye stavkirke ligger i Vang kommune i Innlandet, og ble ført opp rundt år 1200. Det er noe dobbelt religiøst ved Øye stavkirke i Valdres. Den avgikk nemlig ved rivningsdøden i 1747, ble begravet under den nye kirken i nær 200 år, for så å gjenoppstå på et litt annet sted. Det skulle ingen tro når vi i dag oppsøker den, for den oppleves som å ha stått her alltid. Les mer

Les mer om stavkirkene

Hvis du er interessert i å lese mer om stavkirkene kan du sjekke ut de kildene som ble konsultert i utarbeidelsen av denne artikkelen. 

Nettsider

Bøker

  • «En arv i tre : de norske stavkirkene» av Ola Storsletten (Aschehoug, 1993) har et flott format med grundige omtaler og nydelige bilder. Den er kanskje ikke tilgjengelig for salg annet enn i antikvariater. Til gjengjeld går lenken til digitalisert versjon hos Nasjonalbiblioteket.
  • «De norske stavkirkene» av Leif Anker (ARFO, 2005) er det mest omfattende og oppdaterte oppslagsverket om de norske stavkirkene. Boken presenterer oppdatert informasjon fra forskning, omtale av stavkirker generelt og gir grundige presentasjoner av alle kirkene. Denne står i hyllene hos bokhandlerne og hos meg, og finnes ikke digitalt tilgjengelig.
  • «Stavkirker i Norge» (1892) av Lorentz Dietrichson er det klassiske oppslagsverket om denne tematikken. Lenken går til digitalisert versjon hos Nasjonalbiblioteket.

Kildene er alle mest opptatt av arkitektur: bygningsmaterialer og konstruksjoner, innredning og gjenstander. Det indre liv er i liten grad dekket gjennom kildene. 

Hordaland - Bergen - Fantoft stavkirkeInntil 1992 hadde Norge 29 stavkirker, ikke 28 som i dag. Da brant Fantoft ned til grunnen som følge av en brannstiftelse. Kirken ble gjenoppført, men uten gjenbruk av opprinnelige materialer. Les den interessante historien om Fantoft stavkirke.

Norske middelalderkirker i stein

Dersom du er interessert i andre kirker fra middelalderen, har Sandalsand et rikholdig utvalg av artikler om en annen type kirker enn stavkirkene. Vi snakker om steinkirker. Les først introduksjonsartikkelen til Norske steinkirker fra middelalderen. Alle disse artiklene er del av tematikk knyttet til religion – ikke bare bygningene. Les mer og finn enda flere artikler i menyvalget om Religion.

Bildekavalkade fra stavkirkene

Helt til slutt skal du få en serie med bilde fra stavkirkene. Gå til menyvalget som heter Media, og velg «stavkirke» i ordskyen som kommer opp.

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget? Er det noe du likte spesielt godt, eller er uenig i vurderingen av. Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

Skriv en epost til Sandalsand.

For artikler som er nyere enn 180 dager har du også mulighet til å dele din kommentar med andre her. Da vises et kommentarfelt som du kan bruke. Du må legge inn navn og epostadresse. Epostadressen blir ikke vist til andre, men det gjør navnet og kommentaren. Bruk derfor gjerne et anonymt navn om du ønsker. Du kan også lenke til et nettsted du selv driver (for egenpromotering).

2 Kommentarer

  1. Judith Mork

    Hei. Finnes det en oversikt over åpningstidene på de forskjellige stavkirkene?

    • Sandalsand

      Det er ikke alltid like lett. Jeg tror det beste du kan gjøre er å klikke deg inn på Stavechurch og lete derfra. Men heller ikke de er helt oppdatert merker jeg.

Pin It on Pinterest

Share This