Sandalsand Global >>
Fra 1933 til 1995 ble det produsert 9000 telefonkiosker etter samme lest. «Riks» var med oss i svært mange år, og fremdeles står det noen av dem rundt om i landet. 100 telefonkiosker er blitt vernet av Riksantikvaren.
Designet i 1932
Det var i 1932 at Telegrafvesenet som det den gang het, lyste ut en arkitektkonkurranse om ny, standard telefonkiosk for landet. Der var nemlig allerede siden 1880-tallet blitt tilbudt offentlig telefonering rundt om i landet, rettere sagt i storbyene. Telegrafvesenet la nå sine føringer. Blant annet måtte den nye kiosken «utføres slik at sne og is ikke hindrer åpning og lukning av døren. Den må videre kunne tåle storm og uvær og gjerne sjøblandet regnpisk.»
Vi stålsetter oss ved lesningen av de to siste ordene. Nåvel. Hele 93 forslag kom inn og juryen uttalte ved sin bedømming av vinnerutkastet:
Nr. 80 «Riks». Utkastet viser en helt frapperende enkel løsning av opgaven, såvel teknisk som estetisk set vel gjennemarbeidet. Det løser alle programmets fordringer på en tilfredsstillende måte. Såvel i planløsning som opbygning har forfatteren truffet midt i blinken. Utkastet har en sådan form at en kiosk med denne utførelse kan opstilles nær sagt hvorsomhelst.
Bergensarkitekten Georg Fredrik Fasting stod bak vinnerutkastet. Ære, være ham for det.
«Riks» blir noen ganger regnet som det mest vellykkede norske design noensinne. Den besto av en bærende ramme av vinkeljern med plater klinket fast på rammen. Det var lufting gjennom fire og fem lag à tre sprinkler nederst. Glassvegger var det i øvre del. Spraymalt rødfarge ble valgt som utvendig farge, slik som i England, men innvendig valgte Fasting en mørk, blåsvart farge for å dempe den visuelle opplevelsen av kiosken. Telefonkiosken har en stram oppbygging, funksjonell i bruk og funksjonalistisk i stil.
9000 kiosker ble produsert
Telefonkiosken ble for mange den eneste telefoneringsmuligheten. Det var innpå 1960- og til og med 1970-tallet rasjonering på privattelefoner og mange stod lenge i kø for å få den lille sorte, og etter hvert den grå, installert hjemme. Da var «Norges lille røde» god å ha.
Den første utplassering fant sted i 1933 på Akershuskaia i Oslo, der «Amerikabåten» la til. Litt show-off måtte til. Totalproduksjonen kom opp i 9000, og det var på 1970- og 1980-tallet rundt 6000 som stod til tjeneste rundt om. De var satt opp der hvor folk flest ferdes: På ferjekaia, på togstasjonen, på torget og i viktige veikryss. De opprinnelige målene var 2500 mm høyde pluss en sokkel på 70 mm. Den kvadratiske grunnflaten var på 1000 mm i lengde og bredde. Den opprinnelige vekten var på hele 850 kg, men den ble gradvis redusert ned mot det halve. Dørhøyden er også noe endret siden 1933.
En æra var over i 2016
Med fasttelefoner i hvert hjem falt behovet mer og mer bort. Andre offentlige telefoner som hang i en bås på veggen eller på relativt åpne stativer på gaten, tok på 1970-tallet også opp konkurransen med gamle Riksen. Det var likevel mobiltelefonen som ut over på 1990-tallet skulle gi telefonkiosken dødsstøtet.
I 1997 var utviklingen kommet så langt at telefonkiosken ble erklært verneverdig, og ble inkludert i en verneplan fra Telenor. Riksantikvaren begynte etter hvert å nærme seg mer konkrete valg. I en dialog mellom Riksantikvar og kioskeier Telenor ble det i 2007 bestemt at 100 av de siste 420 telefonkioskene skulle sikres et varig vern. I løpet av 2016 ble summetonen fjernet fra alle de 100 gjenværende boksene.
Noe underlig er hele 19 av 100 å finne i Oslo. Jeg er ikke kjent med om hver ellevte kiosk faktisk var å finne i hovedstaden, men for kulturminnets skyld burde definitivt noen av dem vært fordelt til andre deler av landet.
Mange har opplevelser knyttet til telefonkiosken
Mange har minner om telefonkiosken. Om køer utenfor og ergrelser over langvarig kjatring innvendig. Om hele Norges telefonkataloger på hver sin vendbare holder, og sider som var så lette å rive ut. Eller det var konkurranse om å stue flest mulig mennesker inn i en kiosk. Rekorden ble visstnok satt i Narvik i 1993, da 20 personer over 18 år fikk plass.
Bildene under er fra en vernet telefonkiosk i Sandnes anno 2016. Telefonkatalogene mangler, telefonapparatet er ikke fra 1933, interiøret framstår lysere enn originalen, men vi vet at designet er fra Fastings tegnebord i 1932. Klikk og se forstørrelser av bildene.
Telemuseet hadde i 2016 en konkurranse om telefonkioskpoesi. Jeg håper det er greit å sitere vinneren.
Der var den. Telefonen. Rett foran meg hang den. Festet som i en navlestreng til sin store og livgivende morkake av strømmende signaler. Bare å strekke armen ut. Armen var tung, så tung at det var vanskelig å vite om jeg ville greie å løfte hånden for å gripe etter røret med den blanke kabelen. Jeg talte rillene i strengen, nølte, ventet. Det blanke røret vekselvis tiltrakk og frastøtte meg. Magnetiske poler og motpoler fosset frem og tilbake. Skal, skal ikke, skal, skal ikke, skal… Et skarpt klikk og en høy klirring da mynten falt ned. ”Hallo”? Stemmen din! En myk vind, en lys stråle, en rund varme fylte meg gjennom den blanke navlestrengen og til hånden min som holdt røret. ”Det er meg”, sa jeg. (Veslemøy Linde)
Nå skal du få en annen film. Den er av det poetiske slaget. Filmen er tredelt og er i hovedsak ment å rette seg mot barn og yngre voksne. Den er laget av Telemuseet.
Et nytt liv – omdanning til lesekiosker i 2020-2021
Med en liten tyvstart i 2019, blir kioskene i 2020 fylt opp med bøker. Det er Foreningen !les og Sparebankstiftelsen DNB som har inngått en avtale med Telenor om å få bruke kioskene til bruk i en låneordning for bøker. Meningen er at folk skal kunne låne bøker, og sette dem eller andre bøker igjen, i kioskene. Helt gratis og helt uten registrering. Bøker skal komme om mulig enda tettere inn i folks hverdag.
Det er meningen at kanskje alle hundre ut over i 2020 og 2021, skal fylles med bøker. Enkle bokhyller settes opp innvendig. Driften er det faddere, eller helst folkebibliotekene som skal ta seg av.
Målet er å fylle lesekioskene med bøker og litterær aktivitet for å gjøre gode leseopplevelser lett tilgjengelig for det norske folk. Lesekioskene skal gjøre det enkelt å ta med seg og sette fra seg bøker (Vibeke Røgler i Foreningen !les)
Listen med alle 100 vernede telefonkiosker i Norge
Sandalsand har gått gjennom sitt rikholdige mediearkiv på jakt etter telefonkiosker. Det var i starten en skuffende jakt, og det var nesten som om de gamle sliterne, telefonkioskene, fortjener en egen Norgesturné. Noen av mine bilder, for eksempel fra Førde og Utne i Vestland fylke, inkluderer originale telefonkiosker – men de var ikke vernet. Senere har jeg lagt vekt på å oppsøke kioskene når jeg var i nærheten.
I tabellen under er Sandalsands bilder lagt inn i høyre kolonne. Det er blitt 65 kiosker i tallet. Foreløpig. Akkurat disse kioskene står i følgende kommuner, noen ganger flere fra samme kommune: Asker, Bardu, Bergen, Bodø, Drammen, Flekkefjord, Fredrikstad, Frogn, Halden, Hammerfest, Horten, Kongsberg, Kristiansand, Krødsherad, Lærdal, Lom, Moss, Nord-Fron, Nordkapp, Oslo, Rauma, Risør, Rødøy, Røst, Sandnes, Sel, Stavanger, Stjørdal, Stranda, Sunndal, Tana, Vadsø, Vardø, Vindafjord, Ørsta.
Listen bygger på oppføringen på Lokalhistoriewiki, men er blitt justert på flere punkter. Tabellen bruker de fylkes- og kommunenavn som gjelder fra 2024. Adressene har lenke til Google Maps Street View. Det gjør at man kan se telefonkiosken og dens omgivelser. Kartlenken åpner i ny fane, mens lenken til Sandalsands bilde åpner i samme fane.
Kioskene i et Norgeskart
Her er kioskene innplassert i et kart, med samme informasjon som i tabellen over. Fargevalget grønt angir hvilke Sandalsand har besøkt.
Les mer
Som nevnt hadde det vært telefonkiosker i landet også før «Riksen», og da i storbyene. Teknisk museum i Oslo har utstilt en tidlig form for kiosk, så vel som en modell av de utallige sentralborddamene som kom til å befolke land og strand etter hvert som befolkningen fikk installert fasttelefoner. Men det er en annen historie.
Av eksterne kilder er Telenor sin artikkelsamling den mest omfattende.
Telemuseet hadde tidligere et oppslag om telefonkiosken, inkludert listen med de hundre vernede kioskene. Lenken går til arkivert versjon. Museets samling og aktivitet er overtatt av Teknisk museum.
Oslo Bymuseum har gitt ut en artikkel av David Brand: Fra talestasjoner til telefonkiosker i Oslo. Du vil også finne oppslag på Wikipedia og Bergen Arkitekturnytt. Mimresider finner vi på nettsiden Telefonkiosken.org og på Facebook. David Brand står sammen med Madeleine Brand også bak «Norges lille røde», en bok som ikke lenger er tilgjengelig – heller ikke på Nasjonalbiblioteket. Noen av deres fotografier finner vi hos Telemuseet. Se også oppslaget hos DigitaltMuseum.
