Til fots inn Bondhusdalen

Sist endret 18.10.2021 | Publisert 20.06.2017Strand og vann, Vestland |

Inn Bondhusdalen og langs elva kommer vi til et av Norges vakreste steder. Bondhusvatnet ligger like under den mektige Folgefonna. Det er ikke til å undres over at det var her Dronning Sonja kom for å innvie Folgefonna nasjonalpark. 

 

En liten orientering

Det er ikke lange fotturen inn, kun ca. 3 km en vei. Selve dalføret er en relativt bred U-dal fra istiden som elva har utdypet enda mer. Dette er til alt overmål en elv som neppe tørker helt ut i løpet av sommeren heller. 

Bondhusvatnet ligger inneklemt som i en blindvei for enden av dalen, med bratte fjell på alle kanter unntatt den veien vi hadde vandret. Vannet som vi møtte under en bortimot knallblå himmel var krystallklart og årsaken var åpenbar. Et brevann er dannet av smeltevann fra, ja du gjettet det, en isbre. Ved enden av vannet så vi den. Armen av den store isbreen Folgefonna hang nedover fjellsiden, tykk og blålig i fargen. Folgefonna er den tredje største breen på fastlandet i Norge.

 

Hordaland - Kvinnherad - Bondhusvatnet

Bondhusvatnet og isbreen langt der inne

 

Dalens historikk

Vi likte vårt korte opphold her ved brevannet, og leste oss opp på fakta slik det var postert på et stort skilt. Veien vi hadde fulgt ble kalt Isveien. Den ble opprinnelig bygget rundt 1860 for å hjelpe med transport av isblokker fra breen. Blokkene ble deretter fraktet med skip ut fra Sundal og brukt rundt i Europa for kjøling av fisk og solgt til storhusholdninger. Den første lasten av is fraktet de lokale faktisk mye tidligere enn det. Fra 1822 bar de is på ryggen.

På den tiden nådde breen nesten ned til vannet, men den har gradvis trukket seg tilbake. Senere på 1800-tallet brukte lokale bønder veien til å frakte turister opp, hvilket selvsagt ga en viktig ekstrainntekt. Det er mulig å gå rundt vannet på høyre side, og helt inn under breen. Det er et stort vann, og et informasjonsskilt antyder en forlenget tur på ca. en time hver vei. Det advares mot å gå helt inn til breen, og i alle tilfelle følge oppsatte varselskilt. 

De siste årene har Bondhusvatnet og Bondhusdalen igjen blitt svært populære turmål. De er blant de mest «Instagram»-vennlige og -ettersøkte stedene i Norge. Med god grunn.

 

Bondhusdalen 1880-tallet

Bondhusdalen 1880-tallet. Foto: Axel Lindahl. Public Domain.

 

Orientering

Folgefonna nasjonalpark strekker seg helt ned til Bondhusvatnet, men inkluderer det ikke. Grensen trekkes på andre siden av vannet og opp til høyre (sørvest). Det var imidlertid her Dronning Sonja foretok den høytidelige åpningen av nasjonalparken, 14. mai 2005. 

Når vi går et lite stykke tilbake fra vannet (192 moh.) finner vi stidelet for de som ønsker å komme seg opp på Folgefonna. Den gamle turistruten blir kalt Gardshammarvegen og ble tilrettelagt så langt tilbake som 1893. I 18 svinger går den bratt oppover mot Gardshammer (2t), en gammel seter med storslått utsikt. Derfra fortsetter stigningen gjennom også en del flate partier fram til Breidablikk (1322 moh.) og en liten ubetjent hytte med fire senger (4t). Ruten fortsetter til Fonnabu (1450 moh.), en selvbetjent hytte med 27 sengeplasser. Herfra kan man gå på brevandring, dersom man er i lag med brefører.

 

Finn fram til Bondhusdalen

Vi er på vestsiden av Folgefonna, og i Kvinnherad kommune i Vestland. Det er fra Sundal ved fjorden vi svinger av fra Fv551 og innover Bondhusdalen en knapp kilometer. Her setter vi bilen fra oss på en stor og god parkeringsplass, krysser broen til fots og følger grusveien innover så langt den går. Det er ett dalføre, én elv, og én grusvei å følge – så man kan ikke gå feil.

Det er cirka 2,3 km inn til vannet – en vei. Stien fortsetter innover mot breen på høyresiden (vestsiden). 

 

 

Den som søker overnatting vil finne to pensjonater og en campingplass nede ved fjorden, i Sundalsvika. 

 

Les mer

Vi kom hit som en på-sparket fottur på vår bilferd fra Rosendal til Utne. Det var lokale som hadde anbefalt avstikkeren og vi kom ikke til å angre på det. Været var jo også med oss denne dagen. Se andre artikler fra Kvinnherad og Vestland fylke.

 

 

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget? Er det noe du likte spesielt godt, eller er uenig i vurderingen av. Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

Skriv en epost til Sandalsand.

For artikler som er nyere enn 180 dager har du også mulighet til å dele din kommentar med andre her. Da vises et kommentarfelt som du kan bruke. Du må legge inn navn og epostadresse. Epostadressen blir ikke vist til andre, men det gjør navnet og kommentaren. Bruk derfor gjerne et anonymt navn om du ønsker. Du kan også lenke til et nettsted du selv driver (for egenpromotering).

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This