Trollpikken – La stå, for vi vil på tur

Sist endret 21.03.2022 | Publisert 10.06.2018Fjell og hei, Rogaland |

Anslått lesetid:

Noen rynker på nesen over navnet, andre ser humoren i det, og alle ser hva dette ligner på. Uansett er Trollpikken et fint turmål som passer de fleste. Den jevne stigningen kan ta litt på, men turen er ikke lang. Utsikten når man kommer fram er upåklagelig, og da tenker jeg ikke bare på steinen som har gitt navn til turen.

Bakgrunn

Trollpikkens berømmelse er av ny dato, men den ble skapt mot slutten av siste istid – for 10.000 år siden. Isbreenes gnaging på landskapet under, smeltevann og alminnelig frostsprengning sørget for å skape den steinformasjonen vi i dag kjenner nesten alt for godt. Steinen har lokalt vært kjent lenge, men inntil for et par år siden var kjennskapen holdt nesten som en hemmelighet. Da nyheten slapp, media omtalte den, bildene begynte å svirre på sosiale medier, og folkesnakket tok til stadig større høyder – da tok det også av med valfarting inn til den potente steinen som formelig strutter ut av berget bak seg. 

Så 24. juni 2017, på natten, var der noen som dro inn med hammer og meisel, og knakk av hele pikken inne ved roten. Om det var steinens tilnavn som hadde opprørt gjerningsmennene i den gudfryktige Dalaneregionen, eller det faktum at steinen hadde blitt reisemål for så mange over noens utmark, vet vi ikke. Det uomtvistelige faktum var at 12 tonn lå på bakken. Heldigvis, kan man kanskje si, var den ikke knekt flere steder. Den falne fallos ble funnet av turgåere dagen etter, og det gikk ikke mange timene før nyheten gikk viralt. Det reiste seg et stort engasjement nasjonalt og endog internasjonalt.

Fra fallen fallos til stram givakt

Herfra og framover gikk det raskt. Det ble samlet inn penger, og lokale entreprenører tilbød sine tjenester. Bare fjorten dager etter Trollpikkens fall stod den like stram og stiv som tidligere. Denne gang hadde man med nærmest viagraliknende styrke sikret den med tre stykker fire-meters jernstenger og herdet lim i bruddsonen. 

Kommune, turistnæring og øvrig næringsliv så umiddelbart mulighetene som lå i dette. La nå Ryfylke ha sin Preikestol. La Odda ha Trolltunga. Her hadde Dalane selveste Trollpikken å by fram, til alle som ville på tur. Turen er attpåtil langt enklere enn de andre to. 

Rogaland - Eigersund - Trollpikken
Det er et flott landskap vi vandrer i, på veien inn mot målet.

Opplevelser

Jeg kom hit nærmere et år etter de famøse dagene sommeren 2017. Da var det satt opp stort Trollpikk-skilt nede ved fylkesveien. Det var anlagt stor parkeringsplass, og der var satt opp en rekke informasjonstavler som berettet om turen og enda mer. Et eget eventyr om Trollpikken var til og med diktet og slått opp på en utskåret naturstein – sammen med tavler fra Visit Egersund og Magma Geopark. 

På en strålende vakker dag var det bare en fryd å vandre innover. Der var en jevn strøm med folk, men ikke altfor plagsomt. Framme ved steinen var det ikke mange som klatret utpå – den kan være litt vrient å komme seg ned ovenfra og bort. Når man kommer hit, bør man klatre litt opp på berget og beundre utsikten sørover mot alle vindmøllene, og vestover mot Egersund sentrum og havet. Den som vil på enda lengre tur, kan fortsette til Vannbassengan. Følg bare skiltingen før du kommer opp til Trollpikken.

Rogaland - Eigersund - Trollpikken
Trollpikken tar seg best ut nedenfra, både fra siden som de fleste bilder viser den, og fra undersiden slik som her.

Parkering og kart

På fylkesvei 42 mellom E39 og Egersund sentrum finner vi et stort skilt merket Trollpikken like før vi kjører inn i sentrum. Sletteidveien tar over en bro og fortsetter i 2,5 km. Ved skiltet finner vi en parkeringsplass og da kjører vi inn.

Selve fotturen er på ca. 2,3 km fra parkeringsplass til turmålet. Beregn en knapp time på vandringen inn.

Litt mer om fotturen

Fra parkeringsplassen vandrer man på asfaltveien langs vannet 400 meter bort til en snuplass. Her dreier man mot høyre oppover på grusvei. Like bak en grind er det slått opp tre svære informasjonstavler på store hugde steiner. Grusveien fortsetter ca. 900 meter. Her finner vi et nytt skilt, og en liten grind i dårlig forfatning. Deretter er det sti i utmark de resterende 1000 meter. Stien er godt merket med blåmaling. En del partier som stien tidligere gikk på, kan bli ganske våte. Stien er derfor her og der blitt lagt litt om.

Det er kanskje litt drøyt å kalle det en sti, for med det store antallet som har vandret innover, er det blitt rett så mange tråkk ut av det. Når man kommer oppover et stykke passerer man Stemtjørna nedenfor på venstre hånd. Litt lengre framme går man rundt et enda mindre tjern. Da ser vi reisemålet tydelig rett fram. 

Fra grusveien starter er det jevn stigning omtrent helt fram. Samlet stigning er ca 187 meter står det på et skilt. 

Les mer

Se hva tursiden Ut skriver om turen.

Her på Sandalsand kan du finne flere fotturer, samt mange andre opplevelser fra Eigersund.

Her ser du noen av mine bilder fra turen.

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This