Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Statlige myndigheter har identifisert «utvalgte kulturlandskap i jordbruket» av nasjonal betydning å ta vare på for framtiden. Listen inneholder 51 kulturlandskap over hele landet. Vi skal finne dem på kartet, og bli kjent med 16 av områdene på listen.

Hva er «utvalgte kulturlandskap i jordbruket»?

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket har fra 2008 vært en tverrfaglig, felles satsing mellom Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Satsingen skal sikre verdier knyttet til landskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, herunder sikre langsiktig skjøtsel og drift.

Landbruksdirektoratet skriver at levende jordbruk over hele landet gir Norge verdifulle og innholdsrike kulturlandskap. De utvalgte områdene viser mangfoldet av og særpreget til ulike typer jordbrukslandskap i landet vårt. Folkene som lever her tar vare på naturmangfold, kulturhistorie og jordbruksdrift gjennom både tradisjonelle bruksmåter og vår tids bygdeliv. Støtte fra myndighetshold skal bidra til at disse verdiene blir med oss inn i framtiden. Utvalgte kulturlandskap er natur, kulturarv og levebrød samlet i et felles gode for samfunnet, kan vi lese hos direktoratet.

Som også Riksantikvaren er inne på i sin omtale av utvalgte kulturlandskap i jordbruket, så er landskapet skapt av mennesker i samspill med naturen. Kjenningstegn ved landbruk er bygninger, steingjerder, gravhauger og ferdselsveier. Det er også slåtteenger, lyngheier og beitemarker som er blitt til gjennom bruk av arealer gjennom lang tid, mange steder flere tusen år.

De statlige aktørene viser til at helheten av gårdstun, innmark og utmark er verdier som bør opprettholdes gjennom fortsatt bruk, skjøtsel og vedlikehold.

Liknende initiativer

Riksantikvaren hadde inntil 2023 også en annen satsing, nemlig KULA. Det gikk ut på å identifisere kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse utover jordbruket. Innholdet, altså landskapene, var imidlertid delvis overlappende.

LES MER: Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA)

Et tredje tiltak fra samme myndighet var utpekingen av Kulturmiljø av nasjonal interesse i byer og tettsteder (NB!-registeret). Dette var områder som det måtte vises særlige hensyn til i forbindelse med vern og utvikling. Registeret skulle bidra til å ivareta kulturmiljøverdier, og være et verktøy i samfunnsplanleggingen og kulturmiljøforvaltningen.

KULA og NB! ble fra 2023 slått sammen i det som Riksantikvaren nå kaller Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse. Hensikten er å gi en samlet oversikt og et kunnskapsgrunnlag som skal sikre bærekraftig forvaltning av kulturmiljø i byer og tettsteder, og i landskap av nasjonal interesse.

En fjerde (eller femte) kulturminnesatsing, om man kan kalle det slik, er fredningen av visse kulturmiljøer i Norge. Også noen av disse miljøene har en kobling til jordbruket.

LES MER: Fredete kulturmiljøer i Norge

Det skal ikke være enkelt å følge med i svingene på alle disse initiativene, om de er aldri så gode.

Kart over landets utvalgte kulturlandskaper i jordbruket

Kartet under viser hvor vi finner 51 utvalgte kulturlandskaper i Norge (per 2024), og tittelen på dem. Klikk på markørene for å få lenker til direktoratets beskrivelse av landskapet. Kartmarkørene har også lenker til relevante artikler på Sandalsand. Det gjelder 16 av landskapene. Disse blir presentert nærmere nedenfor.

Nederst i artikkelen følger et interaktivt kart du kan zoome inn i for å få et inntrykk av utstrekningen av området.

Noen av de utvalgte kulturlandskapene

Her presenteres kulturlandskap som Sandalsand har besøkt og referert omtaler av i tidligere artikler. Rammen for besøket og lenke til artiklene er lagt inn i teksten. Det er også utdrag fra Landbruksdirektoratets oppslag. Lenkene dit fører også til kart med detaljerte visninger av utstrekningen på de utvalgte kulturlandskap i jordbruket.

Rygge

Herregården Værne kloster ligger i et velpleid kulturlandskap

Herregården Værne kloster, med bygninger, hageanlegg, jordbruksområder og skog utgjør kjernen i Rygge utvalgte kulturlandskap. Her produseres korn, gras, melk, poteter, frukt, grønt og ferdigplen. Fornminner er det mye av i området, og vitner om bosetting langt tilbake i tid. Her finner vi boplasser tilbake til steinalderen, gamle steingjerder, og religiøse bygg fra middelalderen: Ruiner av Varna kloster (som det da het), og Rygge middelalderkirke.

Området har også et særlig rikt artsmangfold og stor naturvariasjon av dammer og bekkeløp, bløtbunnsområder, åkerholmer og beitemarker, alléer og store frittstående eiketrær, rike løvskoger og andre naturtyper. Plantearten rød kammarimjelle har ett av meget få voksesteder i landet innenfor Klosteralléen biotopvernområde.

Kilde

Sandalsand har kjørt gjennom landskapet og oppsøkt den gamle herregården Værne på utkikk etter klosterruiner. Den gang var kulturlandskapet underordnet, men det var ikke til å stikke under en stol at det framsto svært betagende og ikke minst velpleid.

LES MER:

• Værne kloster
• Alle artikler fra Moss kommune

Sørkedalen

Bogstad gård, her med hovedbygningen sett fra parken, inngår i dette kulturlandskapet.

Både Bogstad gård med hageanlegg og omkringliggende plasser, og gårdene i Sørkedalen har en lang og rik jordbrukshistorie. Det handler ikke bare om skogsdrift, men også om dyrking av jorda. Vi er i Oslo kommune.

Mange av gårdene er tidligere husmanns- og leilendingsplasser under Bogstad gård. Naturen i Sørkedalen er rik og variert, med særlig viktige områder for artsmangfold knyttet til våtmarker, skog, kantvegetasjon langs Sørkedalselva og slåtte- og beitemarker på gårdsbrukene oppover dalen.

Kilde

Sandalsand har besøkt Bogstad gård og satte veldig stor pris på akkurat det. Derimot er områdene lenger nord i Sørkedalen nokså ukjent terreng. Bogstad gård var i 300 år fra midten av 1600-tallet i privat eie i familiekretsen Anker og Wedel-Jarlsberg. De svært godt bevarte gårdsbygningene og den store landskapsparken i engelsk stil, er i dag fredet. 

LES MER:

• Bogstad gård i Oslo
• Alle artikler fra Oslo

Stølsvidda

Vi finner Stølsvidda mellom Vestre Slidre og Hemsedal

Stølsvidda er et stort, sammenhengende stølsområde på fjellet mellom Valdres og Hemsedal. Til og med i vår tid er det aktiv drift ved 50 støler. Fra historisk tid har dette høyfjellsområdet hatt landets mest omfattende og konsentrerte område for stølsdrift, helt tilbake til siste del av middelalderen.

Stølene ligger samlet i stølslag, med bygningsmiljø preget av både eldre og nyere driftsmåter. Melkeproduksjonen er mye basert på utmarksbeite, noe som gjør at store deler av landskapet under den naturlige skoggrensen er åpne vidder. Mosaikken av stølsvoller, beitepåvirket utmark og store, åpne myrkompleks gjør området viktig for naturmangfoldet, blant annet for mange ande- og vadefugler og vegetasjonstyper.

Kilde

Sandalsand har vært så heldig å ha kjørt tvers gjennom Stølsvidda, på det som kalles Panoramaveien mellom Fagernes og Hemsedal. Det er en fin tur, og utsikten er upåklagelig. Det var merkbart at det også var et populært hytteområde, og at stølsturisme er en interessant næring. Dessuten er disse fjelltraktene ettertraktet for fotturer både om sommeren og vinteren.

LES MER:

• Panoramaveien mellom Valdres og Hemsedal
• Alle artikler fra Nord-Aurdal og Hemsedal

Gran

Bølgende kulturlandskap i Gran, her er utsikten fra Steinhuset mot Presteenkesetet Sjo.

Kartet viser at dette kulturlandskapet på Hadeland går fra Granavollen over Tingelstad og til Røykenvik ved Randsfjorden. Landskapet karakteriseres som mosaikk, og med en variert og bølgende form. Jordbruk er det funnet spor av tilbake yngre steinalder. Et rikt jordsmonn ga velhavende bønder, mektige høvdinger, og praktfulle middelalderkirker.

De mange verneverdige gårdstunene knyttes sammen av gamle vegfar og er omgitt av en mosaikk av åkre, beitemark, skog og våtmarksmiljøer. Landskapet veksler mellom vidstrakte utsyn og mindre landskapsrom. Kalkrik berggrunn gir et stort biologisk mangfold, særlig i kulturmark og grunnlendt mark, kalkskog, våtmark og nasjonalt verdifulle kalksjøer. Av nær hundre gårdsbruk driver omlag halvparten husdyrproduksjon. Et nettverk av småveger og gamle fegater er tilrettelagt og skiltet for ferdsel.

Kilde

Sandalsand har tilbrakt noen dager på kryss og tvers i Gran og andre deler av Hadeland. Granavollen, folkemuseum, middelalderbyggverk og mer til, er omtalt flere steder. Her er en oversiktsartikkel som fører deg fram til flere spesialartikler.

LES MER:

• Biltur på Hadeland
• Alle artikler fra Gran

Steinssletta

Forsommerens åkre i Hole kommune ved Tyrifjorden.

Steinssletta deles mellom kommunene Hole og Ringerike, og legger også mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden. Det er flatbygdenes jordbrukslandskap som blir framhevet gjennom å velge ut dette området. Store deler er dyrket med korn, oljevekster, frø, poteter og grønnsaker, samt noe husdyrhold. Det har vært kontinuerlig jordbruksdrift på sletta i mer enn 4000 år. De kulturhistoriske verdiene er dels knyttet til overordnet eiendomsstruktur, dels til enkeltelementer. Det heter at landskapet holdes godt i hevd, med fire aktive gårdbrukere.

Beliggenhet, lang historie, fruktbar jord og et godt klima har sammen med dyktige bønder gjort Steinssletta til et verdifullt kulturlandskap.

Kilde

Sandalsand har vært på biltur over sletta, primært på jakt etter steinkirker fra middelalderen. For de finner vi flere av i området. Også de minner om bosetting og stor rikdom, langt tilbake i tid i denne grøderike delen av landet.

LES MER:

• Bilturer på Ringerike og der omkring
• Alle artikler fra Ringerike og Hole

Rygnestad og Flateland

Rygnestadtunet ligger langt oppe i bakkene i Setesdalen.

Vi skal til dalen med de kanskje mest vidgjetne tradisjonsbærerne i landet, Setesdalen. Sang og dans herfra er satt på verdensarvlisten. Videre er kulturlandskapet fra dalbunnen på Flateland og opp i høyden til Rygnestad et av de nasjonalt utvalgte kulturlandskapene. Disse grendene vender seg mot sørvest og karakteriseres av store biologiske og kulturhistoriske verdier.

Landskapet holdes godt i hevd fremdeles, med fire aktive gårdbrukere. Melkedyr er avviklet, men hest og sau holdes enda. Folk og husdyr får benytte seg at naturbeiter, slåtteenger, hagemark og gammel løvskog.

Brukene er av ulik størrelse og karakter, fra husmannsplassen Slengen til større bruk. I tillegg til det fredede Rygnestadtunet er det mange gode eksempler på tun og bygningstyper i tradisjonell byggeskikk, samt andre kulturminne som steingårder, bakkemurer og rydningsrøyser. Kullgroper og et stort gravfelt på Flateland vitner om lang tids bosetting i området.

Kilde

Sandalsand har vært på biltur fra Rogaland til Dalen i Telemark. Da passerer man faktisk gjennom denne delen av Setesdal og det er ikke lange omveien å dra innom det fredete museumstunet på Rygnestad og nyte landskapet rundt.

LES MER:

• Rygnestadtunet i Setesdal
• Folkemusikk og -dans fra Setesdal er blitt del av verdensarven
• Alle artikler fra Valle

Vest-Lista

Det blåser på kysten, ikke minst på Lista helt vest i Agder fylke. Disse trærne vokser på Penne.

Vi vet alle at Lista er flatt, men noen høydedrag finner vi her sørvest i Agder fylke. Her er det også ganske mildt og det har gjort det levende for mennesker i mer enn 6000 år. Derfor finner vi helleristninger her, vi finner rydningsrøyser og et biologisk mangfold.

Aktiv landbruksdrift og driftige bønder holder landskapet i god hevd. Den ytterste sonen inngår i Listastrendene landskapsvernområde. Her finnes et stort artsmangfold med sjeldne og trua naturtyper og rødlistearter og et svært rikt fugleliv. Kulturavhengig artsmangfold finnes særlig i naturbeitemarka på Penne og i kystlyngheia på Jølleheia.

Kilde

Sandalsand ble heldigvis ikke blåst av veien den dagen bildet over ble tatt. Det var faktisk en veldig solrik og ganske stille dag, da vi oppsøkte sandstrendene, Lista fyr, Nordberg fort og bergkunsten på Penne.

LES MER:

• Biltur fra Lista til Mandal (1) Vest
• Alle artikler fra Farsund

Rennesøy

Utsyn om kystlyngheia mot havet i det fjerne, og med 1800-tallets steingarder i rette linjer gjennom landskapet. Dette er Rennesøy i Boknafjorden.

Også her har mennesker dyrket jorda i 6000 år. De har satt spor etter seg i form av gravrøyser, endeløse steingjerder, piggsteingjerder og vakkert formet kulturlandskap. Oppe på høydene finner vi restene av kystlyngheia som inntil de siste hundre årene dominerte kystvegetasjonen rundt hele nordsjøbassenget.

I bratte hellinger mot kystlinjen er det tørrbakker, eng og lauvtrelunder med svært høyt artsmangfold – et resultat av langvarig drift, godt jordsmonn og klima. Her finnes 480 plantearter, mange truede og sjeldne, og fem som ikke finnes andre steder i Norge. Områdene ligger lett tilgjengelig for friluftsopplevelser og de merkede turstiene i områdene er mye brukt av turgåere.

Kilde

Rennesøy ligger i Sandalsands egen kommune, Stavanger, og er lett tilgjengelig for fotturer. Dersom du slår opp følgende artikkel, vil du finne nærmere omtale av akkurat dette kulturlandskapet, samt lenker til turomtaler i området.

LES MER:

• Kulturlandskapet på Rennesøy, et av de utvalgte i Norge
• Alle artikler fra Stavanger

Ullensvang

Agatunet i Ullensvang. Med Hardangerskifer på taket, frukthager nedenfor og fjorden lengst nede. Bak og opp på fjellet hviler Folgefonna.

Det skal ha vært middelalderens munker som brakte kunnskapen om fruktdyrking til Hardanger og Sørfjorden. Langs store deler av åssidene, fra fjorden og opp mot høyfjellet dyrkes det plommer, epler, pærer, moreller og så videre. På gårdene går det i ciderproduksjon, og smak og behag av alle slag kan tilfredsstilles. De eldste frukthagene er særlig verdifulle som samlinger for genetiske planteressurser.

Her er det også gode forhold for ville arter av sopp, lav, mose, insekter og fugler. I mengden av forhistoriske kulturminner er det særlig alle bergkunstlokalitetene som framhever tidsdybden i kulturlandskapet. Fruktdyrkingen skjer nå etter moderne metoder, med mye aktivitet og mange folk i arbeid.

Kilde

Det heter seg at strandstedet Lofthus, klyngetunet på Aga og ferdselsveiene til fjellet er framtredende kulturminner i nasjonal sammenheng. De to første ligger på hver sin side av Sørfjorden, og Sandalsand har kjørt gjennom området flere ganger.

LES MER:

• Biltur i Hardanger – Agatunet
• Alle artikler fra Ullensvang

Lærdal

Gårdsbruk opp av Lærdal, nær Borgund.

Lærdal ligger innerst inne i landets lengste fjord, Sognefjorden. Der Lærdalselva renner ut i fjorden ligger Lærdalsøyri. Her har det siden uminnelige tider vært ferdsel. Ved brygga i Lærdal kunne skip ta med varer til og fra Bergen (som dominerende aktør), og her kunne man lesse på kløvhester for frakt over fjellet. Øyri var i århundrer et helt sentralt knutepunkt for handelen mellom øst og vest i Norge.

I dag er det E16 som knytter ferdselen sammen over fjellet. Både den og de gamle ferdselsveiene drar forbi sagnomsuste Borgund stavkirke, over Filefjell før Valdres på østsiden av vannskillet. Lærdalselva har i århundrer vært en rik lakseelv, og det er gode dyrkingsforhold i det morenerike jordsmonnet.

Her finnes også gamle slåttemarker, naturbeitemarker, hagemarker, høstingsskog og veikanter med et stort artsmangfold, blant annet sjeldne arter av lav, sopp og insekter.

Kilde

Sandalsand har vært innom Lærdalsøyri for overnatting eller besøk flere ganger. Kikk gjerne gjennom denne lenken.

LES MER: Alle artikler fra Lærdal kommune

Hjørundfjorden og Norangsdalen

Dette er Norangsdalen. Ved Uravatnet ligger en gammel seter, Urasetra.

Landbruksdirektoratet skriver at Hjørundfjorden og Norangsdalen er representative for fjord- og dallandskapene på Sunnmøre, der mye av historien er knyttet til naturen og naturkreftene. Marginale jordressurser ved fjorden og i daler, utmarksressurser og fjordfiske har gitt grunnlag for bosetning. Mange av de gamle brukene ligger brattlendt til, noen er veiløse og fraflyttet. Det heter seg at vi i området både finne dyrkingsspor, ferdselsårer og gårds- og seterbygninger fra tidligere tider.

Det siste merker man når man kommer inn i Norangsdalen hvor det faktisk fremdeles er utegående storfe på sommers dag. Store deler av fjordområdet er preget av høye, bratte fjell, og ganske smale landstriper mot fjorden. Det har aldri vært store arealet å dyrke, fø en besetning på eller generelt leve av som innbyggere.

Bruk av utmarka til beite og høsting har resultert i kulturmarker med høyt artsmangfold, og området har flere naturreservat. Bosettingen er i dag konsentrert i bygder i de nedre delene av dalførene, og her er jordbruket modernisert med melkeproduksjon på ku og geit, og kjøttproduksjon på storfe og sau. 

Kilde

Sandalsand har kjørt gjennom dette fjordlandskapet et par ganger, og vil konkludere med at både Norangsdalen og Hjørundfjorden er noe av det vakreste landskap vi har i Norge.

LES MER:

• Møre og Romsdal rundt på bilferie
• Alle artikler fra Ørsta og Volda

Alnes

Alnes med fyret, gressmark og noe av bebyggelsen bak til venstre.

Vi er ytterst på Godøya, vest av Ålesund på Sunnmøre. Her ligger det tidligere veiløse samfunnet Alnes, et typisk fiskebondelandskap på denne kanten av landet. Landbruksdirektoratet skriver at området representerer kystsamfunn som har levd av kombinasjonen jordbruk, fiske og fangst her helt fra like etter istiden. Det er ikke store arealet å boltre seg på, og bebyggelsen klynger seg sammen fra strandkanten og de få meterne som er tilgjengelig innover, før fjellveggen blir for bratt. Her er der likevel plass til litt jordbruk i teigblanding og beitemarker øverst i lia. Fiskeværet i klynge ligger ute på det ytterste neset, og flere bygninger er verneverdige. Alnes fyrstasjon er vedtaksfredet. Et opplevelsessenter er ført opp like ved fyret. 

I dag er det sauedrift og gressproduksjon på selve Alneset. Den store naturbeitemarka i Alneslia er en av de viktigste på ytterkysten i Møre og Romsdal, og kystlynghei oppe på fjellet, sanddyner, nordvendte kystberg og blokkmark er andre viktige naturtypeområde. 

Kilde

Sandalsand har vært på kjøretur ut til Alnes fyr, og beundret den uhindrete utsikten mot storhavet, og fyret og samfunnet like bak. Det slår en hvor krevende livet må ha vært i gamle dager.

LES MER:

• Veien til Alnes fyr
• Alle artikler fra Giske

Røst

Utsikt fra Røstlandet mot Vedøya og Storfjellet lengst bak

Med grunnlag i beskatning av det fiskerike havet og av fuglelivet, i kombinasjon med Golfstrømmens velvillighet, har det stått til liv ytterst i Lofoten helt tilbake til steinalderen. Statlige myndigheter peker på at boplasser, gravhauger, nausttufter og gårdshauger forteller sammen med skolestue, kirke, brygger og andre verdifulle bygninger, historien om folk på Røst.

Bruken av fuglefjell og fuglegjødsla enger som sommer- og helårsbeite for sau særpreger landskapet. Sammen med beite-og slåttemarker, strandenger og lyngheier gir dette området stor naturmangfoldsverdi. Tre aktive gårdsbruk på øya viderefører Nordlandskystens fiskerbondekultur. Storfeholdet med nordlandsfe er tatt opp igjen, og sauene fraktes med båt til beitene i øyene.

Kilde

Sandalsand har tilbrakt noen sommerdager på Røstlandet og i båt til fuglefjellene lengre ut. Det er et fascinerende lite samfunn, og veldig inspirerende å besøke. Her er lenke til alle artikler fra Røst kommune. Du vil garantert finne noe som engasjerer.

LES MER: Alle artikler fra Røst

Yttersida av Vestvågøy

Eggum, Unstad, Uttakleiv, Haukland og Vik er fem bygder som opprinnelig var fiskerbondesamfunn. Her er beitebakker og alpine fjell som reiser seg rett opp fra ei karakteristisk strandflate. Bygdene ligger rett mot storhavet og, bortsett fra Eggum, inne i hver sin bukt, skriver landbruksdirektoratet.

Rullesteinstrender, sanddynemark, strandenger og artsrike beitelier er karakteristiske naturtyper og arter. Biologiske verdier og landskapskvaliteter er i stor grad knyttet til fortsatt husdyrbeiting på innmark og utmark. Jordbruket består av melkeproduksjon på ku og geit, kjøttproduksjon på storfe og sau og grôvforproduksjon for salg.

Kilde

Sandalsand har tilbrakt noen dager på bilferd fra ende til annen i Lofoten, og var da også innom deler av dette landskapet på yttersida. Det er værhardt her, og man er ikke veldig dristig om man velger å karakterisere landskapet som mektig. Det må ha satt sitt preg på de som evnet å skape seg et utkomme her, med ansiktet rett mot den kalde vinden fra vest.

LES MER:

• Nasjonal turistveg Lofoten
• Alle artikler fra Vestvågøy

Skallan – Rå

Innover landskapet «Skallan – Rå» fra Vikeland i Kvæfjord kommune

Skallan-Rå ligger i Kvæfjorden på den sørlige delen av Hinnøya. Kommunen er Kvæfjord og fylket heter Troms. Det heter i begrunnelsen for å inkludere dette landskapet at kombinasjonen godt klima og godt jordsmonn, gjør dette til ett av de beste jordbruksområdene i Troms.

Karakteristisk for landskapet er de smale teigene, som går fra steinvorrene, kaiene og naustene i fjæra, forbi rekka av gardsbygninger langs strandterrassen, og opp til sommerfjøsene i utmarka. Godt lokalklima og jordsmonn gjør dette til ett av de beste jordbruksområdene i Troms. 

Kilde

Sandalsand var på gjennomfart mellom Harstad og Lofoten og kom den gang nokså uforvarende over det som viste seg å være et utvalgt landskap. Deler av samme område er også med i Riksantikvarens utvalgte kulturlandskaper i Norge (KULA).

LES MER:

• Biltur fra Harstad til Raftsundbrua
• Alle artikler fra Kvæfjord

Skoltebyen

St. Georgs kapell i Neiden. Samene i Øst-Finnmark ble først kristnet av ortodokse munker fra Russland.

Skoltebyen (Sääʹmsijdd/Kolttakylä) var sommerboplassen for østsamene, eller skoltesamene. Her ved Neiden- og Munkelv-vassdragene drev de med jakt og fiske sesongen gjennom. Denne kulturhistorien regnes som en særegen del av Nordkalotten og Skandinavias historie. Inn i fortellingen om en urbefolkning som gikk til grunne, veves historien om russiske munker som misjonerte i området, forskere som gravde opp levninger for å måle størrelsen på hodeskallene, og hvordan samene og etter hvert kvenene fanget enorme mengder med laks i elva nedenfor Skoltebyen.

Skoltebyen er fredet som kulturmiljø for å bevare kulturhistoriske, religiøse og landskapsmessige verdier. Skoltefossen i Neidenelva er kjent for Käpälä-fiske -tradisjonelt skoltesamisk laksefiske med kastenot. Den artsrike slåttemarka, med arter som silkenellik og sibirgressløk, er sjelden i Finnmark, og særlig verdifull. Gårdbrukere og museet driver skjøtsel av slåtteenga.

Kilde

Sandalsands besøk i Skoltebyen var av kort varighet, for det er reelt sett ikke mye å oppleve på stedet eller langt å gå. Derimot er historien bak svært interessant, og i søken etter den visdom ga besøket opphav til en nokså omfattende artikkel. Dette er også det nordligste Utvalgte kulturlandskap i jordbruket.

LES MER:

• Skoltebyen og St. Georgs kapell i Neiden
• Alle artikler fra Sør-Varanger

Interaktivt kart

Miljøstatus er en nasjonal karttjeneste som tilbyr et omfattende utvalg av offentlige kart, ut fra tema. Det følgende kartet konsentrerer seg om utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Du kan zoome inn og ut og klikke på de markerte feltene. Da får du opp navn og lenke til faktaarket om akkurat dette landskapet, på Naturbase. Det er samme database som det er lenket til via «kilde» i teksten ovenfor, for noen av landskapene.

Merk at noen av landskapene er temmelig små og vises knapt på Norgeskartet før du har zoomet kraftig inn.

Les mer

Sandalsand har mange flere artikler å by på enn om utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Hovedsidene med Natur og Kultur har mye innhold som er relatert det temaet du nå har lest om.